Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester, Dokument 3:13 (2020–2021).

Innledning

Komiteen viser til at psykiske plager og lidelser er en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge, og at Stortinget gjennom flere år har sluttet seg til at bedre behandling innenfor psykisk helse og rus er et sentralt mål. Det er komiteens oppfatning at psykisk helse er like viktig som fysisk helse. For mennesker med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de er, om det er på skolen, på et sykehjem eller på en arbeidsplass. Komiteen viser til at vi trenger både lavterskel psykisk helsehjelp og en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern.

Komiteen viser til flere alvorlige hendelser den siste tiden, som har rettet oppmerksomheten mot problemstillinger rundt tilgangen, innretningen og kvaliteten på de psykiske helsetjenestene. Disse hendelsene viser hvor alvorlige psykiske helseplager kan bli, og understreker viktigheten av at helsevesenet fanger opp innbyggere med utfordringer og har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å følge opp hver enkelt. Komiteen vil bemerke at det som følge av pandemien trengs en særlig innsats for barn og unges psykiske helse. Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har gitt uttrykk for at psykisk helse skal prioriteres i spesialisthelsetjenesten.

Undersøkelsens målsettinger

Komiteen viser til at Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere om personer med psykiske plager og lidelser har likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester med god kvalitet, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å støtte spesialisthelsetjenestens og kommunenes arbeid. Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2020.

Konklusjon

Komiteen viser til at undersøkelsen slår fast følgende:

  • Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre.

  • Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik.

  • Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.

  • Ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer får ikke god nok behandling.

  • «Den gylne regel», som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd.

  • Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok.

  • Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering.

  • Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring.

  • De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er alvorlig at mange med psykiske plager og lidelser ikke får hjelp når de trenger det, og at dette varierer avhengig av hvor i landet de bor. Riksrevisjonen mener videre at det er alvorlig at mange kommuner ikke har et godt nok behandlingstilbud til ungdom med psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer, at mange poliklinikker i psykisk helsevern ikke har gode nok rammebetingelser for å gi god behandling til ungdom med psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer, og at flere ikke får tilbud om behandling som anbefales av Helsedirektoratet. Komiteen viser samtidig til at Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at psykisk helsevern ikke prioriteres over somatikken (den gylne regel). Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre

Komiteen viser til Stortingets målsetting om at befolkningen i Norge skal ha lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted. Komiteen viser samtidig til at undersøkelsen avdekker at personer med psykiske plager og lidelser får et ulikt tilbud av helse- og omsorgstjenester avhengig av hvor i landet de bor. Undersøkelsen viser at både voksne og barn fikk mest behandling i Helse Sør-Øst. Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefaling av tiltak for å gi likeverdige psykiske helsetjenester.

Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik

Komiteen vil også her vise til ovennevnte målsetting om likeverdige psykiske helsetjenester. Komiteen merker seg Riksrevisjonens funn om at én av ti kommuner ikke tilbyr noen behandling for barn og unge med psykiske plager og lidelser ut over den behandlingen fastlegene tilbyr. Riksrevisjonens undersøkelse viser samtidig at mer enn halvparten av kommunene ikke tilbyr oppsøkende tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser, og at nesten 30 prosent av kommunene heller ikke tilbyr oppsøkende tjenester til voksne med psykiske plager og lidelser eller til voksne med samtidige psykiske plager og lidelser og rusmiddelproblemer. Komiteen merker seg at en person som har en psykisk plage eller lidelse, og som bor i en kommune der kun fastlegen gir behandling, og som ikke har oppsøkende tjenester eller øyeblikkelig hjelp døgntilbud, ikke vil ha samme tilgang til psykiske helsetjenester som en person som bor i en kommune der disse tjenestene er på plass. Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefaling av tiltak for å gi likeverdige psykiske helsetjenester.

Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse slår fast at psykisk helsevern avviser én av fem henvisninger, og at andelen henvisninger som avvises, varierer mellom ingen og halvparten av de mottatte henvisningene. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener en grundig analyse av hvorfor henvisninger avvises, vil gi informasjon som kan brukes i den videre utviklingen av tjenestetilbudet både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser samtidig til at undersøkelsen forteller at tre av de fire regionale helseforetakene ikke innfridde ventetidskravet for barn og unge, og at to av de regionale helseforetakene ikke innfridde kravet for voksne. Undersøkelsen viser videre at det er store variasjoner mellom helseforetakene i hvor lenge en pasient må vente. Komiteen fremhever at barn risikerer å vente i snitt 28 dager hos helseforetaket med kortest ventetid og hele 72 dager hos helseforetaket med den lengste ventetiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten har blitt redusert, selv under en pandemi. Fra 2013 til 2020 har ventetidene i psykisk helsevern gått ned med 9 dager i psykisk helsevern for barn og unge og 10 dager i psykisk helsevern for voksne. I 2020 var ventetiden for voksne, barn og unge i snitt 44 dager. Det er et klart mål at ventetidene skal ytterligere ned.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering av at det er alvorlig at personer som allerede er i en sårbar situasjon, må vente lenge på nødvendig helsehjelp, og understreker hvor viktig det er at personer med potensielt alvorlige psykiske lidelser får hjelp i tide uavhengig av hvor de bor i landet.

Ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer får ikke god nok behandling

Komiteen viser til viktige rammebetingelser som må være på plass for å gi ungdom som har både psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, god behandling: kompetanse til å avdekke rusmiddelproblemer hos unge, kompetanse til å behandle både psykiske lidelser og rusmiddelproblemer hos unge, fleksibilitet i hvordan arbeidet utføres, og tid til koordinering og samarbeid. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at disse rammebetingelsene ikke er til stede i mange poliklinikker, og at dette fører til at mange unge med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke får god nok behandling. Komiteen merker seg at dette er særlig alvorlig i lys av kunnskapen om hvor viktig det er at begynnende rusproblematikk og psykiske lidelser oppdages så tidlig som mulig. Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefaling av tiltak for å gi et bedre psykisk helsetilbud til ungdommer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

«Den gylne regel», som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd

Komiteen viser til Stortingets målsetting om den gylne regel, som innebærer at den relative veksten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal være høyere enn veksten i somatikken for det enkelte år. Komiteen merker seg at selv om dette har vært et uttrykt styringskrav i en årrekke, viser Riksrevisjonens undersøkelse at målet ikke er nådd. Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp måloppnåelsen gjennom de regionale helseforetakenes årlige meldinger og foretaksmøtene med de regionale helseforetakene. Ut over dette har ikke departementet tatt i bruk andre virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg gjeninnførte den gylne regel i 2014 for å stimulere til at tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skulle prioriteres. Det har vært variabel måloppnåelse fra år til år, og noen helseregioner når målet det ene året, men ikke nødvendigvis det neste. En befolkningsutvikling med sterkere vekst i antall eldre gir økende behov for somatiske helsetjenester. Den somatiske sektoren har også et kostnadspress som følge av den medisinsk-tekniske utviklingen, inkludert nye kostbare legemidler. Dette har utfordret muligheten til sterkere vekst i psykisk helsevern og TSB. Regelen kan likevel sies å ha medført større satsing og oppmerksomhet på psykiske helsetjenester.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering av at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har tatt i bruk ytterligere virkemidler når de regionale helseforetakene ikke har klart å nå målet på seks år. Komiteen peker på at en forutsetning ved etableringen av helseforetakene var at statens utøvelse av eierskapet skulle styres av de helsepolitiske målsettingene, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000–2001). I Innst. 62 L (2012–2013) til Prop. 120 L (2011–2012) Endringer i helseforetaksloven mv. uttaler en enstemmig komité under punkt 2.2 Styring:

«Komiteen viser til at forslaget om å ta inn bestemmelser i helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring av de regionale helseforetakene, sammen med å lovfeste når man skal avholde foretaksmøte, og hvordan man skal holde seg orientert med virksomhetene, bidrar til å tydeliggjøre den faktiske strukturen. Komiteen mener dette bidrar til at det å følge et foretak tettere, gjennom for eksempel rapporteringsmøter, med denne lovendringen ikke kan ses på som uformell styring, men som en del av den formaliserte styringsmuligheten som ligger i loven.»

Denne komitémerknaden ble understreket av en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 240 S (2014–2015) om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, understreker at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har tatt i bruk ytterligere virkemidler i styringen av den gylne regel når Stortingets forutsetninger har vært så klare og helseforetakene ikke har klart å nå målene.

Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse slår fast at nesten 70 prosent av behandlerne mener de ikke har nok tid til å utvikle seg faglig, og at undersøkelsen viser at hver fjerde behandler i BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) synes det er vanskelig å skaffe seg kunnskap om virkningen av ulike behandlingsformer eller -metoder. Komiteen viser til at halvparten av behandlerne opplever at det er vanskelig å holde seg oppdatert om de siste behandlingsmetodene som er utviklet, og konstaterer at det derfor er ekstra viktig å legge til rette for at oppdatert kunnskap er lett tilgjengelig for de ansatte. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering av at det er alvorlig at personer med psykiske lidelser ikke får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag. Komiteen viser til at Riksrevisjonen særlig trekker fram behovet for å øke kunnskapen om virkningen av ulike behandlingsformer og for å styrke bruker- og pårørendeinvolveringen på alle nivåer i tjenestene.

Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering

Komiteen viser til at brukernes kunnskap er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for behandling av pasienter med psykiske plager og lidelser. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at én av fem kommuner og én av ti poliklinikker i psykisk helsevern ikke innhenter noen form for informasjon om hvordan barn og unge med psykiske plager og lidelser og deres pårørende opplever behandlingen de har fått. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering av at mange kommuner, poliklinikker og behandlere går glipp av viktig informasjon om virkningen av ulike behandlingsmetoder og om innretningen på tjenestetilbudet når pasienter og pårørende ikke systematisk bes om å dele sine erfaringer om behandlingen og si sin mening om tjenestene.

Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring

Komiteen viser at alle som yter helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at bare hver fjerde kommune oppgir at de har gjennomført analyser av klager, avvik og/eller uønskede hendelser i pasientsaker i løpet av de siste tre årene, selv om dette er oppgaver som forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten pålegger kommunene å gjennomføre. Komiteen merker seg videre at mange ledere for poliklinikker i psykisk helsevern mener at helseforetaket de arbeider ved, i liten grad sørger for at de har gode nok verktøy til å styre den faglige virksomheten ved poliklinikken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering og mener lederne ved poliklinikkene bør sikres hensiktsmessige verktøy som gjør det mulig å styre den faglige virksomheten.

De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte

Komiteen viser til at nasjonale veiledere og retningslinjer er gode verktøy for å kunne gi kunnskapsbasert behandling i poliklinikkene. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange kommuner og poliklinikker gir uttrykk for at de nasjonale retningslinjene og veilederne brukes. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens oppfatning av at det er uheldig at mange av disse ikke er oppdatert, noe som kan føre til at pasienter ikke får den best tilgjengelige behandlingen, eller til at arbeidet ikke utføres i tråd med gjeldende regelverk. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens oppfatning av at dagens kvalitetsindikatorer gir lite informasjon om viktige kvalitetsdimensjoner, og at indikatorene dermed i begrenset grad hjelper poliklinikker i psykisk helsevern i arbeidet med å utvikle tjenester av god kvalitet. Komiteen understreker behovet for nasjonale kvalitetsindikatorer som gir kunnskap om hvorvidt behandlingen virker.

Statsrådens svar

Komiteen merker seg at den tidligere helse- og omsorgsministeren mener at Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag til arbeidet med å forbedre og videreutvikle tilbudet til personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Den tidligere statsråden påpeker at funnene i rapporten tydelig illustrerer at selv om Norge har et godt utbygd tilbud til personer med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer og mange får god behandling, er det fortsatt behov for å forbedre og å utvikle tjenestene videre. Særlig trekkes det frem kompetanseheving om virkning av ulike behandlingsformer og styrking av bruker- og pårørendeinvolvering på alle nivåer i tjenestene. Den tidligere statsråden avslutter med at han vil fortsette å jobbe kontinuerlig med å sikre tilgjengelige tjenester av god kvalitet for personer med psykiske plager og lidelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tidligere statsråd Bent Høie opplyser om at det er igangsatt flere tiltak for å bidra til at kommunene står bedre rustet til å ivareta sitt ansvar: Kommuneøkonomien har blitt styrket, øremerkede tilskudd brukes for å for å teste, evaluere og implementere kunnskapsbaserte modeller, og det utarbeides en ny veileder fra Helsedirektoratet, samtidig som lov- og regelverk har blitt tydeliggjort. Disse medlemmer viser også til at Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024), fremlagt av regjeringen Solberg, reflekterer at regjeringen ikke er i mål med å gi kommunene hjelp og støtte til å bygge kompetanse og kapasitet i sine tjenester. Det har vært en vekst på nærmere 2 600 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid fra 2016 til 2020. Regjeringen Solberg har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, og 93,8 prosent av kommunene hadde dette ved utgangen av 2019.

Anbefalinger

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere:

  • hvordan statlige myndigheter kan bistå kommunene slik at de blir bedre i stand til å ivareta ansvaret de har for å gi behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener Helse- og omsorgsdepartementet må påse at:

  • pasienter med behov for psykiske helsetjenester tilbys hjelp i tide

  • det framskaffes økt kunnskap om virkningen av ulike behandlingsformer

  • pasientenes og pårørendes erfaringer innhentes og brukes i forbedringsarbeidet av tjenestene

  • tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å avdekke og behandle ungdom med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer

  • den gylne regel etterleves og derigjennom oppfyller målet om at psykisk helsevern skal prioriteres.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør:

  • følge opp at ledelsen i alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, arbeider systematisk med læring og kvalitetsforbedring

  • vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for kunnskapsbasert praksis i tjenestene, blant annet ved å

    • vurdere hvordan arbeidet med å utvikle og oppdatere faglige retningslinjer og veiledere på området kan styrkes for å sikre likeverdige tjenester

    • vurdere å utvikle kvalitetsindikatorer for psykiske helsetjenester som i større grad kan hjelpe kommunene og poliklinikkene i arbeidet med å utvikle tjenester av god kvalitet.

Komiteen stiller seg bak anbefalingene og ber Riksrevisjonen prioritere å følge utviklingen for et bedre psykisk helsetilbud, særlig for barn og ungdom.