Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra
Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
brev av 19. januar 2022 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter
i Prop. 47 L (2021–2022) Lov om lønnsstøtte. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre og Venstre, fremmer følgende forslag:
«I forslag til
lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:
§ 6 første og
annet ledd skal lyde:
(1) Ordningen gjelder
for fast ansatte som i hele støttemåneden er ansatt i heltids- eller
deltidsstilling eller midlertidig ansatt på tidsavgrensede kontrakter
med avtalt omfang på arbeidet. Ordningen gjelder også for lærlinger.
Den ansatte må være registrert med en stillingsprosent med virkning
fra senest 30. november 2021 for støtte i desember, eller 31. desember
2021 for støtte i januar og februar. Den ansatte må være registrert
med samme stillingsprosent gjennom hele støtteperioden. Stillingsprosenten
må være høyere enn null.
(2) Arbeidsforholdet
må ha startdato senest 30. november 2021 for støtte i desember,
eller 31. desember 2021 for støtte i januar og februar 2022.
§ 7 første ledd
skal lyde:
(1) Støtte beregnes
på følgende måte:
-
a. Maksimal støtte
er begrenset oppad til 40 000 kroner per ansatt per støttemåned.
For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per
ansatt per støttemåned. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent
avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved
20 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 20 prosent
gir ikke rett til støtte.
-
b. Beløpet etter
bokstav a skal avkortes med en beregnet stillingsprosent. Stillingsprosenten
beregnes ved å dividere opptjent bruttolønn, eksklusiv arbeidsgiveravgift,
på produktet av den ansattes timelønn og antallet timer per måned
i en fulltidsstilling. Stillingsprosenten kan ikke overstige 100 prosent.
-
c. Maksimal støtte
beregnet etter dette ledd begrenses per ansatt til 80 prosent av
summen av opptjent bruttolønn i støttemåneden tillagt arbeidsgiveravgift,
fratrukket estimert opptjent bruttolønn som skal dekkes av refusjoner
eller tilskudd fra NAV tillagt arbeidsgiveravgift.
§ 7 annet ledd
strykes.
§ 7 tredje og
fjerde ledd blir annet og tredje ledd.»
Et annet flertall,
alle unntatt Høyre, Rødt og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag til lov om lønnsstøtte med unntak av § 5 første ledd, § 6
første og annet ledd og § 7 første og annet ledd.
Dette flertallet fremmer på
denne bakgrunn i tillegg følgende forslag:
«I forslag til
lov om lønnsstøtte gjøres følgende endring:
§ 5 første ledd
skal lyde:
(1) Foretaket må
ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember
2021, januar 2022 og februar 2022, sammenliknet med tilsvarende måned
to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig
omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken
referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår
en midlertidig ordning hvor arbeidsgivere får støtte for å beholde
egne ansatte i jobb. Ordningen må ses på bakgrunn av den ekstraordinære situasjonen
som oppstod i desember 2021, der omikronvarianten av koronaviruset
ble påvist i Norge og raskt demonstrerte stor spredningsevne, noe
som nødvendiggjorde betydelige innstramninger i smitteverntiltakene.
Et viktig hensyn med ordningen er å unngå at enkeltpersoner rammes
urimelig hardt av tiltakene. Dette flertallet viser til
at ordningen er kommet til etter innspill fra partene i arbeidslivet,
og at det har vært en forutsetning at den skulle være av kortere
varighet. Dette
flertallet vil understreke at lønnsstøtteordningen ikke skal
videreføres ut over 28. februar 2022.
Dette flertallet viser til
at ordningen er tilpasset statsstøtteregelverket og de rammer som
følger av Norges forpliktelser overfor EU i henhold til EØS-avtalen. Dette flertallet viser
til at lønnsstøtten er innrettet med tanke på at støtten ikke kan
overstige 80 pst. av lønnskostnadene for de ansatte som ellers ville
blitt permittert eller mistet jobben. Dette flertallet viser til at
ordningen også har en begrensning i støtte på 40 000 kroner per
ansatt per måned. Dette
flertallet viser til at regjeringens forslag dessuten kun
omfatter arbeidsforhold der den ansatte er registrert med en stillingsprosent med
virkning fra senest 30. november 2021.
Dette flertallet viser til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig om å innføre en ny ekstra telledato 31. desember 2021, som
innebærer at arbeidsforhold kan gi grunnlag for lønnsstøtte i januar
og februar 2022 dersom arbeidsforholdet har startdato senest 31. desember
2021 og den ansatte er registrert med en stillingsprosent med virkning
fra senest 31. desember 2021. Dette flertallet presiserer
at dette innebærer en styrking av ordningen. Dette flertallet understreker
at regjeringen får fullmakt til å innføre eventuelle nødvendige
begrensninger som kan motvirke misbruk av ordningen, for eksempel
avskjæring mot etterregistrerte arbeidsforhold.
Dette flertallet viser ellers
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
er enig om ikke å trappe ned ordningen i februar måned, slik regjeringen
foreslår, men at ordningen skal beholde begrensningen i støtte per
ansatt per måned på 40 000 kroner og terskelen for omsetningstap
på 20 pst. slik som i de foregående månedene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til regjeringens forslag om å opprette
en midlertidig lønnsstøtteordning. Formålet er å legge til rette
for at bedrifter kan unngå å permittere eller si opp ansatte på
grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak
som ble innført i desember 2021. Gjennom pandemien har mange ansatte
i de hardest rammede bransjene gjennomgått flere runder med permittering.
Dette er krevende for de som blir permittert, og kan over tid gjøre
det vanskelig for bedriftene å holde på nøkkelpersonell. Lønnstøtteordningen kan
gi et viktig bidrag til å redusere disse utfordringene og gi større
forutsigbarhet for den enkeltes arbeidssituasjon.
Disse medlemmer påpeker at
mange bedrifter har en sammensatt aktivitet, der det innenfor noen virksomhetsområder
er ønskelig å bruke lønnstilskuddsordningen, mens det for andre
virksomhetsområder kan være nødvendig å permittere. Regjeringens «alle-eller-ingen»-krav
reduserer fleksibiliteten og kan gjøre at enkelte bedrifter tvinges
til å velge permittering for alle.
Disse medlemmer viser til at
sesongbedrifter som trapper opp aktiviteten i løpet av vinteren,
for eksempel vinterdestinasjoner, i mindre grad vil kunne benytte
seg av ordningen. Kravet om at ansatte måtte være registrert senest
30. november 2021, gjør at en del ansatte ikke kommer inn under
ordningen.
Disse medlemmer mener at det
bør innføres en telledato 31. desember 2021. Telledatoen skal innebære at
arbeidsforhold med oppstart i desember 2021 kan gi grunnlag for
lønnsstøtte i desember 2021, januar og februar 2022. Foretaket skal
bare kunne få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det er betalt
lønn for.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I forslag til
lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:
§ 6 første og
annet ledd skal lyde:
(1) Ordningen gjelder
for fast ansatte som i hele støttemåneden er ansatt i heltids- eller
deltidsstilling eller midlertidig ansatt på tidsavgrensede kontrakter
med avtalt omfang på arbeidet. Ordningen gjelder også for lærlinger.
Den ansatte må være registrert med en stillingsprosent med virkning
fra senest 31. desember 2021 for støtte i desember, januar og februar.
Den ansatte må være registrert med samme stillingsprosent gjennom hele
støtteperioden. Stillingsprosenten må være høyere enn null. Foretaket
kan kun få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det er betalt lønn
for.
(2) Arbeidsforholdet
må ha startdato senest 31. desember 2021 for støtte i desember,
januar og februar 2022.»
Disse medlemmer mener
alternativt at dersom telledato settes til 30. november 2021, bør
sesongbedrifter som trappet opp virksomheten sin i løpet av desember, prioriteres
i den kommunale kompensasjonsordningen.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Lov om lønnsstøtte
§ 5 første ledd skal lyde:
(1) Foretaket må
ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember
2021 og januar 2022, og minimum 30 prosent i februar 2022, sammenliknet
med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig
månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger
selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»
«Lov om lønnsstøtte
§ 7 skal lyde:
§ 7 Beregning
av støtte
(1) Støtte for desember
2021 og januar 2022 beregnes på følgende måte:
-
a. Maksimal støtte
er begrenset oppad til 40 000 kroner per ansatt per støttemåned.
For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per
ansatt per støttemåned. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent
avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved
20 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 20 prosent
gir ikke rett til støtte.
-
b. Beløpet etter
bokstav a skal avkortes med en beregnet stillingsprosent. Stillingsprosenten
beregnes ved å dividere opptjent bruttolønn, eksklusiv arbeidsgiveravgift,
på produktet av den ansattes timelønn og antallet timer per måned
i en fulltidsstilling. Stillingsprosenten kan ikke overstige 100 prosent.
-
c. Maksimal støtte
beregnet etter dette ledd begrenses per ansatt til 80 prosent av
summen av opptjent bruttolønn i støttemåneden tillagt arbeidsgiveravgift,
fratrukket estimert opptjent bruttolønn som skal dekkes av refusjoner
eller tilskudd fra NAV tillagt arbeidsgiveravgift.
(2) Støtte for februar
2022 beregnes på følgende måte:
-
a. Maksimal støtte
er begrenset oppad til 35 000 kroner per ansatt. For lærlinger er
maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt. Ved lavere
omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet
lineært til 4 000 kroner ved 30 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall
enn 30 prosent gir ikke rett til støtte.
-
b. Første ledd bokstav
b og c gjelder tilsvarende.
(3) Samlet støtte
til foretaket beregnet etter første og annet ledd begrenses etter
følgende regler i den rekkefølgen som fremgår av dette ledd:
-
a. Dersom foretakets
grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23- 2, tillagt
arbeidsgiveravgift for støttemåneden har falt fra referanseperioden, avkortes
den totale støtten etter bestemmelser fastsatt av departementet
i forskrift.
-
b. Samlet støtte
til foretaket er begrenset oppad til 47 millioner kroner per støttemåned
for desember 2021 og januar 2022. For februar 2022 er samlet støtte
til foretaket begrenset oppad til 40 millioner kroner. For konsern
gjelder grensene i første og annet punktum for den samlede støtten
til konsernet.
-
c. Støtten kan
ikke overstige omsetningsfallet i kroner.
-
d. Foretakets samlede
støtte fra offentlige ordninger til lønnskostnader kan ikke overstige
foretakets samlede brutto skattepliktige lønnsytelser tillagt arbeidsgiveravgift,
for støttemåneden. Overskytende beløp vil komme til fratrekk etter
bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.
(4) Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av støtte og
om hva som anses som opptjent bruttolønn.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre inviterte regjeringspartiene
til å avklare prinsippene for lønnstøtteordningen før jul. En behandling i
Stortinget før jul ville gitt bedriftene større forutsigbarhet og
et bedre beslutningsgrunnlag. Regjeringen har nå foreslått en annen
avgrensning mellom permitteringsordningen og lønnsstøtteordningen
enn tidligere. Ordningene skal nå være alternativer til hverandre.
Disse medlemmer viser til
at flere land har innført ulike former for lønnsstøtte under pandemien.
I hovedsak er dette land som ikke allerede hadde et permitteringsregelverk,
slik vi har i Norge. Offentlige tiltak som reduserer bedriftenes
lønnskostnader, må brukes med varsomhet. For eksempel kan lønnsstøtten
gå til arbeidsforhold som ville bestått også uten støtten. Lønnsstøtte
kan også låse inne arbeidskraft og hemme omstilling. Det er derfor
viktig at ordningen avsluttes raskt når smitteverntiltakene avvikles. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringens forslag om en nedtrapping og avslutning av lønnstilskuddsordningen
i februar.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det har gått altfor lang tid
fra det ble gitt løfte om innføring av en lønnsstøtteordning, til
lovsaken har kommet til behandling. Disse medlemmer vil bemerke
at så lang tidsbruk fra det gis løfter om en støtteordning, til
denne er på plass, skaper unødig usikkerhet hos både foretak og
ansatte i bransjer som rammes av smittevernrestriksjoner.
Disse medlemmer mener at regjeringens
opprinnelige forslag til lønnsstøtteordning er mangelfullt, da det
innebærer en nedskalert støtteordning for februar. Disse medlemmer mener at situasjonen
tilsier en fullverdig lønnsstøtteordning også for februar. Det er mange
bransjer som fortsatt rammes av smittevernrestriksjoner, og det
er derfor viktig at ordningen opprettholdes fullverdig for å skape
nødvendig forutsigbarhet. En nedskalert lønnsstøtteordning for februar
kan medføre at utsatte virksomheter ikke kan bruke ordningen og
heller må benytte permitteringsordningen. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer den fremforhandlede
løsningen for lønnsstøtteordningen mellom regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti, som innebærer en fullverdig lønnsstøtteordning
også for februar 2022.
Disse medlemmer mener lønnstøtteordningen
burde hatt en større fleksibilitet, og vil i denne sammenheng vise
til forslaget om at foretak faller utenfor lønnstøtteordningen dersom
man delvis gjør bruk av ordningen med permittering. Disse medlemmer vil bemerke
at denne avgrensningen gjør at mange foretak ikke kan gjøre bruk
av støtteordningen, noe som disse medlemmer mener strider
mot lønnstøtteordningens intensjon om å beholde flest mulig ansatte
i jobb.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at kompensasjonen per
ansatt i regjeringens foreslåtte modell avkortes lineært ved lavere
omsetningsfall enn 100 pst. Dette gjør at virksomheter med tilnærmet
totalt omsetningsbortfall får avkortet støtten dersom de benytter
lønnsstøtteordningen til å opprettholde en viss aktivitet, noe som
for mange virksomheter kan være hensiktsmessig framfor å stenge
helt. Dette kan, ifølge disse medlemmer, bidra til
at virksomheter ser seg nødt til å måtte stenge helt ned, og at
de ansatte må permitteres, framfor at virksomheten kan benytte lønnsstøtteordningen
til å holde hjulene i gang med delvis drift.
Disse medlemmer mener at dette
bør justeres ved eventuelle framtidige gjeninnføringer av lønnsstøtteordningen
for å fremme bruk av lønnsstøtte framfor permittering, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, evaluere
dagens lønnsstøtteording og legge fram forslag til en ny og forbedret
ordning som kan stå klar til rask implementering ved eventuelle
nye smittebølger eller andre kriser. Som en del av evalueringen
skal det vurderes om ordningen burde gi full uttelling for lønnsstøtte
også ved lavere omsetningsfall enn 100 pst.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at mange norske bedrifter har en anstrengt
økonomisk situasjon etter gjentatte runder med nedstengninger de
siste to årene. Da regjeringen annonserte nye smitteverntiltak i
desember, inkludert skjenkestopp i hele landet, førte det raskt
til at titusenvis av norske arbeidstakere mottok permitteringsvarsel
og risikerte nok en periode med stort inntektsbortfall. Dette medlem viser
til at partene i arbeidslivet samt Rødt og andre partier før jul advarte
mot konsekvensene dersom regjeringen ikke raskt innfridde kravet
om å legge fram en lønnsstøtteordning som kunne bidra til å holde
flere i jobb.
Dette medlem mener det er
bra at regjeringen til slutt la fram et forslag til en slik ordning,
og viser til beregninger fra LO som anslår at annonseringen av at lønnsstøtteordningen
ville gjelde allerede fra desember, kan ha bidratt til at rundt
10 000 ansatte unngikk å bli permittert på tampen av året. Dette medlem mener imidlertid
det er problematisk at regjeringen foreslo at ordningen bare skulle
gjelde for desember og januar samt i en nedskalert versjon for februar.
Denne raske nedtrappingen kan etter dette medlems mening bidra
til at flere virksomheter allerede om kort tid vil se seg nødt til
å permittere sine ansatte framfor å ha råd til å holde dem i jobb
fram til omsetningen tar seg opp til mer normale nivåer. For å sikre
forutsigbarhet for de ansatte er dette medlem enig i det justerte
lovforslaget i det inngåtte forliket med Sosialistisk Venstreparti
om at ordningen ikke bør nedtrappes i februar, men foreslår også
at ordningen videreføres med samme betingelser fram til 1. mai. Dette medlem understreker at
det vil gi en trygghet for ansatte i virksomheter som opplever langvarig
omsetningsfall, mens ordningen ikke vil bli benyttet av virksomheter
som opplever at situasjonen bedrer seg raskt utover våren.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I forslag til
lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Støtteordningen
gjelder for kalendermånedene desember 2021 til og med april 2022.
Arbeidsgiver kan søke om støtte til dekning av lønnskostnader for
den enkelte ansatte, for hver av månedene. Det må søkes særskilt
for hver av støttemånedene.
§ 5 første ledd
skal lyde:
(1) Foretaket må
ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember
2021 til og med april 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to
år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning
for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode
som brukes for å beregne omsetningsfallet.»