Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og
fraKristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget
i Dokument 8:31 S (2021–2022) om endring av rovviltforvaltninga.
Komiteen mener det er svært
viktig med en velfungerende og effektiv rovviltforvaltning som følger opp
føringene fra Stortinget, Bernkonvensjonen og ILO-konvensjonen om
urfolks rettigheter, også når det gjelder lisensjakt, kvotejakt
og skadefelling. Den todelte målsettingen skal ivareta både rovvilt
og beitenæringene.
Komiteen understreker at rovviltnemndene
har et stort ansvar for forvaltningen av rovvilt, og at nemndene
skal sørge for at den nasjonale politikken gjennomføres i regionene.
Komiteen viser ellers til brev
av 2. desember 2021 (vedlagt) fra klima- og miljøminister Espen
Barth Eide.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Hurdalsplattformen
slår fast at det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringen
vil sikre at bestandsmålene faktisk følges opp. Når en bestand ligger
over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som
til enhver tid er vedtatt av Stortinget. Regjeringens politikk bygger
på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket,
og regjeringen vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det
skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser. Dette har
allerede blitt synliggjort ved at regjeringen for eksempel har opprettholdt
rovviltnemndene i region 4 og 5 sine vedtak om felling av fire ulverevirer
innenfor ulvesonen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen skal utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for
ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene
og lokalsamfunn, samt fjerne intervallmål slik at bestandsmål skal
defineres som både minimums- og maksimumsmål. Videre vil regjeringen
innrette praktiseringen av rovviltforliket slik at kvoter på lisensfelling
tas ut i samsvar med vedtak og beiteprioriterte områder blir respektert
ved at skadegjørere blir felt uten ugrunnet opphold. Det skal ikke
etableres forvaltningsmessige ordninger som ikke har hjemmel i lov
eller politiske vedtak. Regjeringen vil effektivisere lisensjakt
på jerv med mer moderne jaktmetoder. Det skal også sikres en bedre
og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.
Disse medlemmer registrerer
at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet foreslår en rullering
og revurdering av rovviltforliket av 2011 og bestandsmålet for ulv
fra 2016. Disse
medlemmer ønsker å poengtere at en slik evaluering av rovviltforliket,
som skulle skje senest etter fem år, ikke ble gjort på tilfredsstillende
vis av den forrige regjeringen der Fremskrittspartiet deltok. Forbedringer
av rovviltpolitikken er et arbeid som den nye regjeringen nå er
i gang med.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det
er enighet om at vi skal ha levedyktige bestander av de fire store
rovdyrartene i Norge, samt kongeørn. Disse medlemmerer opptatt av
at vi skal ha en forvaltning av rovvilt i samsvar med Bernkonvensjonen,
naturmangfoldloven, rovviltforlikene og andre føringer fra Stortinget.
Forvaltningen av rovvilt er krevende, spesielt når en kan oppleve
målkonflikter mellom Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene.
De nasjonale bestandene av de fire store rovdyrene bjørn, gaupe,
jerv og ulv er satt lavt av hensyn til beitenæringene, og det er
krevende å forvalte disse artene nøyaktig på bestandsmålet hvert
år. Disse medlemmer er innforstått
med at det derfor blir slik at vi i enkelte år enten ligger noe
over eller noe under bestandsmålet uten at det av den grunn er noe
galt med rovdyrforvaltningen. Målet er at vi, i tråd med Stortingets
føringer, skal ligge så nær de nasjonale bestandsmålene som mulig.
Disse medlemmer viser til at
geografisk differensiert forvaltning, eller soneforvaltning, er
et grunnprinsipp i rovviltforvaltningen i Norge. Å skille rovdyr og
beitedyr, med egne prioriterte soner der henholdsvis rovvilt og
beitedyr har prioritet, har bidratt til å redusere tapene av husdyr
på utmarksbeite vesentlig de ti siste årene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser her til at Riksrevisjonen i
sin forvaltningsrevisjon av rovviltforvaltningen i 2019 konkluderte
med at beitenæringen med husdyr er livskraftig, men at det i enkelte
områder er et for høyt rovvilttrykk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at rovdyrpolitikken så langt
etter rovviltforliket ikke har oppnådd de resultatene som lå til grunn
og var målet for forliket. Disse medlemmer er enige i
at vi skal ha en levedyktig bestand av store rovdyr i Norge, men
det må også være «levedyktige forhold» for en bærekraftig beitenæring
i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
bestandene av de ulike rovdyrartene ikke har blitt forvaltet etter
intensjonene, og at de over tid, spesielt jerv, har ligget langt
over bestandsmålet i flere år. Per i dag ligger bestandsestimatet
for jerv snart dobbelt så høyt som vedtatt bestandsmål, noe som
gjør svært store skade for beitenæringen. Disse medlemmer viser til at
forvaltningen ikke har fungert, spesielt der felling av tildelte
kvoter har vært dårlig gjennomført. Det har også vært gitt for få
virkemidler, det vil si for rigide rammer for jakt, som for eksempel
betyr at SNO ikke får ta ut resterende kvoter av rovvilt. Dette
gjelder både mot slutten av og etter jakttiden.
Disse medlemmer viser til at
bestandsvurderingen for jerv i 2021 er på snart 400 dyr og 60 ynglinger, og
at det etter rovviltforliket skulle det være 250 individer og 39
ynglinger. Dette viser at det er et stort behov for en totalvurdering
og rullering av rovviltforliket.
Disse medlemmer mener at vedtakene
som nå er gjennomført med omfattende uttak av ulv, viser at forvaltningen
over tid ikke har fungert slik den skulle. Disse medlemmer viser til omfattende
problemer med kongeørn, spesielt for reindriftsnæringen. Disse medlemmer mener
at det er viktig at rovviltforvaltningen tar inn over seg utfordringene
som kongeørnen volder.
Disse medlemmer mener at dagens
bestandsmål må vurderes på nytt for alle de store rovdyrartene, da
disse ligger over det som er et bærekraftig grunnlag for levedyktige
bestander av de store rovdyra. Disse medlemmer mener at det
heller ikke i rovviltforliket er tatt hensyn til det faktum at både
Sverige, Finland og Russland, som alle grenser til Norge, har store
antall av de store rovdyra som hyppig kommer inn i Norge. Disse medlemmer opprettholder
forslaget som er reist i representantforslaget, og ønsker dette
tatt opp til votering i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa rullere og revurdere rovviltforliket av 2011, og
koma attende til Stortinget med dette, der spesielt bestandsmåla
for alle dei fire rovdyra, ulv, bjørn, gaupe og jerv, og for kongeørn,
blir vurderte på nytt med fokus på at bestandsmåla skal haldast.»
«Stortinget
ber regjeringa kome attende til Stortinget med ei ny vurdering av
rovviltforvaltninga opp imot beiteprioriterte og rovviltprioriterte
område, med spesielt fokus på å etterleve bestandsmåla og å bruke
Statens naturoppsyn meir målretta i dette arbeidet, og i tillegg
betre organisering og målretting av konfliktdempande tiltak.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartietfremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringa vurdere å flytte forvaltningsansvaret for rovvilt
frå Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at vi skal
ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene og kongeørn,
og var med på rovviltforliket av 2011. Sosialistisk Venstreparti
og Venstre stod imidlertid utenfor ulveforliket i 2016, da vi mente
at det var lagt opp til for få ynglinger av ulv i Norge til at en
kunne opprettholde en levedyktig norsk/svensk bestand.
Samtidig
er det viktig å understreke at komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti støtter uttak av skadedyr i beiteprioriterte
områder for å kunne opprettholde distriktsbosetting og norsk landbruk,
og fordi det er vanskelig å drive med beitedyr i utmark, særlig
sau, i rovdyrprioriterte områder. I ulvesonen er det lite sau på
beite, og statistikken viser lite husdyrtap i de områdene. Angrep
på hund kan forebygges ved å ikke bruke løs hund under elgjakt i
ulvesonen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler ikke forslagsstillernes
virkelighetsbilde, og mener at påstanden om at rovdyrforvaltningen
nærmest er ute av kontroll, ikke baserer seg på kunnskap men anekdoter.
Det finnes knapt nok mer dokumenterte dyr i Norge enn de store rovdyrene.
De blir fulgt nøye av forskere og forvaltning med tanke på utbredelse
og antall. Det blir iverksatt raske tiltak om det er registrert
slagbjørn eller husdyrtap utenfor rovdyrprioriterte områder – noe
det er stor politisk enighet om skal gjøres.
Disse medlemmer vil bemerke
at ulven er en kritisk truet art som er på rødlista, og at det i
vinteren 2020–2021 ble registrert 57–58 med helnorsk tilhold. Disse medlemmer vil
vise til at føringen etter ulveforliket av 2016 setter bestandsmålet
og ynglingene for lavt til å sikre nødvendig genetisk variasjon,
og dermed en levedyktig bestand. Å opprettholde stabile familiegrupper
av ulv vil hindre at flere streifdyr, som er et større problem med
tanke på husdyrtap utenfor ulvesonen, kommer vestover fra Sverige.
Forskning viser at de etablerte ulvene i de norske revirene i ulvesonen
har hatt en tendens til å vandre østover, og ikke vestover.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti mener bestandsmålet må sees
på som et minimumsmål, og at det er svært viktig at Norge ivaretar
sitt ansvar for den skandinaviske ulven. Da ulv er en grensekryssende
art med stort revir, er det viktig at en i tillegg til norsk forvaltning
har et tett samarbeid med de andre nabolandene for å sikre en livskraftig
bestand av den felles nordiske ulvestammen. På forskernivå er det
tett samarbeid mellom Sverige og Norge, men det burde samarbeides
bedre i forvaltningen for å sikre at genetisk viktige individ ikke
blir tatt ut. Dette er ekstremt viktig når en har en så liten bestand
med så få individer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre registrerer
at statsråden varsler en innstramming av rovdyrforvaltningen sammenlignet
med tidligere regjeringer. Det er vanskelig å forstå hvordan en
ytterligere innstramming, særlig for ulv, vil være i tråd med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven
og Stortingets vedtak om bestandsmål.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at om en gjennomfører
lisensjakten på 25 ulv vinteren 2022, vil en i realiteten sitte igjen
med bare 2 helnorske familier og 1,5 (3 grensefamilier) mens bestandsmålet
er 4–6 familier hvor minst tre av dem skal være helnorske. Disse medlemmer er
enige i at det er viktig å sørge for konfliktdempende og tapsreduserende
tiltak og kompensere der det er dokumenterte tap som følge av rovdyr.
Sosialistisk Venstreparti har hele tiden prioritert dette i sine
alternative budsjetter. Dessverre er dette ikke noe regjeringen
prioriterer like høyt.
Disse medlemmer mener at hensynet
til et biologisk mangfold og å ta vare på natur og truede arter
er svært viktig. FNs naturpanel (IPBES) viser at nedbygging av natur
og biologisk mangfold er en av de store truslene mot menneskers
livsvilkår fremover. Dette skjer ikke gjennom et stort grep, men
en bit for bit nedbygging hvor man ikke ser de ulike artene, eller
områdene som trues, i sammenheng. Det er viktig at miljømyndighetene,
de som har fagkunnskapen på området, er de som skal ha det overordnede
ansvaret for å forvalte artsmangfoldet i norsk natur. Ansvaret for
forvaltningen bør derfor ligge hos Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De grønneviser
til at alle de fire store norske rovdyrene står på norsk rødliste
for arter som enten er kritisk truet eller sterkt truet. For eksempel
fantes det i 2021 ikke mer enn knappe 400 gauper, mens brunbjørnen
ved siste telling i 2020 talte rundt 150 individer. Antallet ulver ble
forrige vinter anslått til i overkant av 100 individer med helt
eller delvis tilhold på norsk areal. Disse medlemmer mener at artsmangfold
har egenverdi, og at vi mennesker ikke har rett til å utrydde arter
fra norsk natur. Dagens norske rovdyrpolitikk sørger for at de fire
store norske rovdyrene er nær utryddelse.
Disse medlemmer viser til at
ulvesonen kun utgjør fem prosent av Norge, og at ulvene som lever
i faste revirer inne i sonen, i stor grad holder seg innenfor sine egne
revirer og i liten grad beveger seg inn i beiteområder, selv om
det selvsagt finnes unntak fra dette. Tapene av beitedyr til rovdyr
i ulvesonen er derfor lave. Disse medlemmer vil påpeke
at de faste etablerte revirene i ulvesonen også vil kunne hindre
at streifdyr fra den svenske ulvebestanden passerer gjennom sonen
og inn i beiteområder. Å ta ut ulvefamilier som har etablert seg i
sonen, vil ikke nødvendigvis gi lavere rovdyrtap på Østlandet, men
kan derimot gi motsatt effekt. Disse medlemmer anerkjenner
at de lave tapene av beitedyr til rovdyr inne i ulvesonen skyldes
at landbruksnæringen i området har gjort et omfattende arbeid med
tilpasninger som inngjerding, og at muligheten til å drive utmarksbeite
er sterkt redusert i disse områdene. Disse medlemmer mener imidlertid
at utfordringene knyttet til rovdyr i dette området uansett vil
være store gitt tettheten av ulv på den svenske siden av grensen
og at det er klok politikk å ha en ulvesone i dette området som
sikrer ulvens plass i norsk natur. Disse medlemmer har merket
seg at antallet sau som er tapt til ulv i Norge ifølge Miljødirektoratet
har holdt seg relativt stabilt i perioden 2010–2020, samtidig har
ulvebestanden gått opp. Samlet sett har antallet sau som er tapt
til rovvilt, blitt betydelig redusert i denne perioden.
Disse medlemmer viser til behandling
av Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur – Bestandsmål for ulv
og ulvesone, og Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønnes forslag om økt bestandsmål for ulv i Norge.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak om økt bestandsmål for ulv i Norge
til 8–12 familiegrupper, inklusive grenserevir, hvorav minst 6 helnorske
ynglinger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at det bør legges til rette for en større bestand av ulv i ulvesonen,
og at bestandsmålet for ulv bør økes.
«Stortinget
ber regjeringen stanse den planlagte jakten på 24 ulver i ulvesonen.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at rovdyr er et stort
problem for husdyrbrukere som rammes, derfor er det viktig med gode ordninger
for kompensasjon og avbøtende tiltak for rovdyrskader. Dette medlem vil
samtidig understreke at den største trusselen mot norsk landbruk
ikke er rovdyrene, men landbrukspolitikken. Marginene i matproduksjonen
er små, og dermed blir konsekvensene ved rovdyrangrep store. En
kraftig inntektsøkning for et årsverk i landbruket, kombinert med
økt støtte til forebyggende tiltak, økt lønnsomhet for bruk av grovfor
og lokale ressurser, samt en omlegging av tilskuddsstrukturen til
å prioritere små og mellomstore bruk, vil kunne styrke distriktslandbruket.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at det uansett er behov for å styrke tiltak som forebygger rovdyrtap
og som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i landbruksoppgjøret for 2022 og i statsbudsjettet
for 2023 prioritere tiltak som forebygger rovdyrtap og som kan dempe
konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, inkludert økt støtte til gjeting,
gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt,
samt økt støtte til omlegging til annen utmarksbasert næring i spesielt
rovdyrbelastede områder.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at rovviltnemndene bør reformeres, og at nemndenes mandat bør
være faglig oppfølging av naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og
myndighetenes vedtak i rovdyrpolitikken. I dag er Rovviltnemnda
politisk oppnevnt av fylkestingene, samtidig som de politiske føringene
for rovviltpolitikken utformes på andre arenaer, nemlig i Stortinget
og i regjeringen. Dette gir nemndene en rolle der det ofte fattes
vedtak som strider med faglige råd, noe som truer allerede sårbare bestander
av rovdyr.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avvikle dagens politisk oppnevnte rovviltnemnder
slik de i dag er organisert, og erstatte nemndene med en faglig,
upolitisk ordning.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at forslagsstillerne fremmer forslag om at regjeringen skal
vurdere å flytte forvaltningsansvaret for rovvilt fra Klima- og
miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.
Disse medlemmermener det er
avgjørende for troverdigheten til norsk naturforvaltning at arter
som er fredet og rødlistet, forvaltes av Klima- og miljødepartementet,
som har nettopp natur og miljø som sin hovedoppgave, og ikke av
Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener rovviltnemndene,
slik de i mange tilfeller har fungert, har vært med på å øke konfliktnivået
i forbindelse med rovdyrforvaltningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det bør gjennomføres en uavhengig gjennomgang av hvordan rovviltnemndene
har fungert, og gjøres endringer som sikrer at rovviltnemndene bidrar
til bedre forvaltning basert på naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen
og Stortingets føringer.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets arbeidsprogram, som slår fast
at rovdyrenes plass skal sikres i de norske økosystemene, og at
det skal være lav terskel for skadefelling av rovvilt i beiteprioriterte områder,
og høy terskel for uttak i rovviltprioriterte områder. Rødt stiller
seg bak rovviltforliket av 2011.
Dette medlem registrerer at
regjeringen vil føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk, og er sterkt
bekymret for om det overhodet er mulig å overholde Bernkonvensjonen,
Stortingets vedtak om bestandsmål og naturmangfoldloven med en mer
restriktiv politikk. Dette medlem ser
at regjeringen skal utrede bestandsmålene for ulv og bjørn, og mener
en slik utredning bør gjøres av en miljøfaglig sterk, og uavhengig
instans.