Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Rødt viser til at kongelig resolusjon av 18. juni 2021
om Norske personellbidrag til Takubastyrken i Mali er gradert BEGRENSET
U.off. iht. sikkerhetsloven §§ 5-3 og 5-4, jf. offentleglova § 13.
Disse medlemmer understreker
at beslutninger om å sende norske styrker i krig i utlandet er blant de
mest alvorlige beslutninger en stat kan ta.
Disse medlemmer viser til
følgende flertallsmerknad fra alle partier i utenriks- og forsvarskomiteen, unntatt
Sosialistisk Venstreparti, i forbindelse med behandling av Rødts
representantforslag om Libya-krigen og bruk av norsk forsvarsmakt
i utlandet, jf. Innst. 227 S (2018–2019):
«Kongelige resolusjoner
som omhandler norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner,
bør etter flertallets syn som hovedregel offentliggjøres for å bidra til
større tillit til regjeringens beslutningsgrunnlag.»
Disse medlemmer viser videre
til følgende merknad fra en samlet utenriks- og forsvarskomité i
forbindelse med behandlingen av redegjørelse av utenriksministeren
og forsvarsministeren om evaluering av Norges deltakelse i operasjonene
i Libya i 2011, jf. Innst. 226 S (2018–2019):
«Komiteen viser
til at rapporten fra Libya-utvalget også inneholder anbefalinger
om hvilke opplysninger og vurderinger kongelige resolusjoner om
norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner bør inneholde for
å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag, og forutsetter at regjeringen
på egnet måte følger opp dette.»
Disse medlemmerviser til at
det omtalte Libya-utvalget i rapporten «Evaluering av norsk deltakelse
i Libya-operasjonene i 2011» anbefalte følgende:
«En kongelig resolusjon
som vedtar deltakelse i internasjonale operasjoner, bør i tillegg
til nødvendige fakta, begrunnelser for innsatsen, og beskrivelser
av økonomiske og administrative konsekvenser, inneholde følgende:
1. vurdering av det folkerettslige grunnlaget for å delta i operasjonen,
2. rammer for bruk av norsk militærmakt, herunder kommando og kontroll,
3. vurdering av om kravene i Grunnloven § 25 blir oppfylt og om
operasjonen er en ’krig’ i Grunnlovens forstand, og i så fall hva
som gjør at den er ’til forsvar av landet’ 4. målsettinger, 5. varighet
av innsatsen.»
Videre viser disse medlemmer til
at Libya-utvalgets anbefaling er at beslutningsgrunnlaget for deltakelse
i militæroperasjoner i utlandet inneholder en sjekkliste for å sikre
at følgende prinsipielle problemstillinger er drøftet av regjeringen
før beslutningen tas:
«1. Berører krisen
våre nasjonale interesser? 2. Har vi tilstrekkelig forståelse av
krisesituasjonen? 3. Har vi en klart definert målsetting for norske
styrkebidrag? 4. Har vi et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag?
5. Er norske målsettinger i samsvar med målsettingene til andre
deltakere? 6. Har vi en definert exitstrategi? 7. Foreligger det
et klart definert militært behov? 8. Inngår det norske bidraget
i en ramme som kobler politiske og militære virkemidler? 9. Er det
samsvar mellom vår militære innsats og vår innflytelse på politisk
og strategisk nivå? 10. Overskuer vi de politiske og ressursmessige
konsekvensene av å engasjere oss?»
Disse medlemmer understreker
at når forutsetningen om at kongelig resolusjon om norsk deltakelse
i militæroperasjoner i utlandet som hovedregel skal offentliggjøres,
ikke følges, kan offentligheten heller ikke etterprøve om den kongelige
resolusjonen inneholder de nødvendige opplysninger og vurderinger
som Libya-utvalget anbefalte, og som utenriks- og forsvarskomiteen
har forutsatt.
Disse medlemmer mener det
er helt uakseptabelt at befolkningen nektes muligheten til å etterprøve om
regjeringen har tatt et minimum av forholdsregler eller ikke før
den kontroversielle beslutningen om å sende norske styrker til nok
en stormaktsledet militæroperasjon i Afrika.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremlegge kongelig resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken
for den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK).»
Komiteens medlem
fra Rødt understreker at skiftende norske regjeringer de siste
tiårene har besluttet å sende norske styrker til krigsoperasjoner
i utlandet under USAs og NATOs ledelse, noe som har gitt et katastrofalt
resultat for millioner av uskyldige, og at utvalgene som evaluerte
norsk deltakelse i Libya-krigen og Afghanistan-krigen har stilt
spørsmål både ved deler av beslutningsgrunnlaget for deltakelsen
og ved resultatet av disse operasjonene.
Videre viser dette medlem til
at Rødt har gått imot norsk deltakelse i disse krigene og fremmet
en rekke forslag om mer ansvarlige beslutningsprosesser, mer åpenhet
og mer demokratisk kontroll ved beslutninger om hvorvidt Norge skal
delta i militæroperasjoner i utlandet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen offentliggjøre kongelig resolusjon om deltakelse
i Takuba-styrken i Mali.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens beslutning
om å stille med soldater til Takuba-styrken i Mali og at slike beslutninger
bør legges frem for Stortinget. I den forbindelse viser dette medlem til
forslag 5 og 6 fra Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets
behandling av Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren
om Libya-utvalgets rapport, jf. Innst. 226 S (2018–2019):
Forslag 5:
«Stortinget ber
regjeringen legge frem sin begrunnelse for all fremtidig deltakelse
i internasjonale operasjoner for Stortinget. Redegjørelsen skal
inneholde en beskrivelse av bidragets omfang og mål samt betingelser
for å trekke seg fra oppdraget.»
Forslag
6:
«Stortinget ber
regjeringen endre praksis, slik at alle beslutninger om å sende
norske bidrag til internasjonale operasjoner legges frem som en
sak til votering for Stortinget. Denne saken vil ikke nødvendigvis
erstatte, men komplementere eventuelle orienteringer i den utvidede
utenriks- og forsvarskomiteen.»
Dette medlem viser videre
til at stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Audun Lysbakken, Petter
Eide, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Karin Andersen og Nicholas Wilkinson
har fremmet forslag til endring av Grunnloven § 25 annet ledd:
«Rikets forsvarsmakt
må heller ikke brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke,
med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet.»
Dette medlem viser
videre til begrunnelsen for forslaget, der det blant annet står
at «(d)et er nødvendig å slå fast at det er Stortinget i åpent plenum,
og ikke regjeringen, som skal gjøre vedtak om norsk krigsdeltakelse
i utlandet – eller ikke», jf. Dokument 12:22 (2019–2020). Det samme
forslaget ble fremmet av representantene Audun Lysbakken, Snorre
Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland
i 2012, jf. Dokument 12:3 (2011–2012).
Dette medlem viser
til at spørsmål om Stortingets medvirkning i beslutninger om militæroperasjoner
i utlandet er en del av kapittel 9 «Stortingets medvirkning og kontroll
i utenriks- og sikkerhetspolitikken» i Rapport fra utvalget til
å utrede Stortingets kontrollfunksjon, jf. Dokument 21 (2020–2021),
der samtlige partier på Stortinget i forrige periode var representert.
Dette medlem viser
videre til at både kapittel 9 i Dokument 21 og grunnlovsforslaget
om endring av Grunnloven § 25 skal behandles av Stortinget i denne
perioden, og vil komme tilbake til forslag om åpenhet og forankring
av beslutninger knyttet til militæroperasjoner i utlandet i den
forbindelse.