Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Innst. 88 S (2021–2022) hvor flere av forslagene i Representantforslag
15 LS (2021–2022) fra representanter fra Rødt er omtalt. Komiteen merker
seg at flere av lovforslagene er hentet fra NOU 2021:9 Den norske modellen
og fremtidens arbeidsliv. Komiteen viser til at denne
offentlige utredningen nettopp har vært på høring, og at mange høringsinstanser
har levert skriftlige høringsinnspill innen fristen for dette. Komiteen viser
til at Arbeids- og sosialdepartementet vil gjennomgå disse høringsinnspillene
og raskt følge opp forslag fra utvalget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, foreslår på denne bakgrunn at representantforslagets
L-del ikke vedtas.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til den pågående konflikten i SAS-konsernet,
der SAS har endret selskapsstrukturen ved å opprette ulike datterselskaper som
de tidligere ansatte ikke har fortrinnsrett til stillingene i. SAS-konflikten
er et av mange eksempler på at arbeidsgivere organiserer seg på
en måte som gjør det mulig å kvitte seg med ansatte og tariffavtaler
og svekke lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem mener at det er
viktig og at det haster å hindre omgåelse av fortrinnsretten i arbeidsmiljøloven. Dette medlem mener
at ansatte som sies opp, skal ha fortrinnsrett til ny ansettelse
i samme virksomhet – også gjeldende innenfor et konsern med flere
underselskaper.
Dette medlem viser til at Fougner-utvalget
har vurdert og foreslått konkrete lovendringer som vil sikre dette.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 8-4 skal
lyde:
§ 8-4 Informasjon og drøfting i konsern
(1) Når en virksomhet
tilhører et konsern som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere,
skal det etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting
mellom konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Samarbeidsformen
skal avtales mellom konsernet og et flertall av dets ansatte, eller
mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som representerer
et flertall av de ansatte i konsernet. Det kan etableres et samarbeidsorgan
eller en annen tilsvarende samarbeidsform.
(2) Hvis planer
om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger også kan få vesentlig
betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet,
skal konsernledelsen så tidlig som mulig informere om og drøfte
disse spørsmål med samarbeidsorganet etter første ledd. Konsernledelsen
kan tilkalle representanter for ledelsen innen de virksomheter saken
gjelder.
(3) Første og andre
ledd kan fravikes i tariffavtale.
§ 14-2 første
ledd skal lyde:
(1) Arbeidstaker
som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett
til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en
stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Tilhører
arbeidsgiver et konsern eller en gruppe av virksomheter som er knyttet
sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, har arbeidstaker
i tillegg fortrinnsrett til ny ansettelse i hele konsernet eller
gruppen, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke
er kvalifisert for. Fortrinnsrett etter andre punktum bortfaller
hvis arbeidstaker ikke aksepterer tilbud om annet passende arbeid
etter § 15-7 andre ledd tredje punktum.
§ 14-3 fjerde
ledd skal lyde:
(4) Fortrinnsrett
etter § 14-2, med unntak av § 14-2 første ledd andre punktum
og andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett
for deltidsansatte.»
Dette medlem viser
til den nylig avsagte dommen i den såkalte Stendi-saken. Selv om
lagmannsretten ga omsorgsarbeiderne medhold i at de har vært arbeidstakere,
til tross for at de har blitt behandlet som oppdragstakere, viser
denne saken at lovverket er for utydelig på dette området, og at
det trengs en presisering av arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet.
Stendi-saken er et av mange eksempler på at bedrifter organiserer
seg bort fra arbeidsgiveransvaret for å dumpe lønns- og arbeidsvilkår
og svekke stillingsvernet arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven.
I tillegg til i den private delen av helse- og omsorgssektoren er
bruken av såkalte selvstendig oppdragstakere særlig utbredt innenfor
transport- og kulturbransjen. Dette medlem mener at det
er viktig og at det haster å tette smutthullene i loven som gjør
det mulig for arbeidsgivere å unngå forpliktelser de har etter arbeidsmiljøloven. Dette medlem viser
til at Fougner-utvalget har vurdert og foreslått konkrete lovendringer
som vil tydeliggjøre når man regnes som arbeidstaker og gi en klarere
definisjon på en arbeidsgiver samt hvordan tvilstilfeller skal vurderes.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-8 skal lyde:
§ 1-8 Arbeidstaker
og arbeidsgiver
(1) Med arbeidstaker
menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet
en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om
vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon, om det foreligger personlig
arbeidsplikt, og om vedkommende er underordnet gjennom styring,
ledelse og kontroll. Der det er rimelig tvil om klassifiseringen
skal arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiver
sannsynliggjør at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.
(2) Med arbeidsgiver
menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker, jf.
første ledd. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver,
skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Et annet
rettssubjekt enn den som er arbeidsgiver etter første punktum, kan
pålegges delt arbeidsgiveransvar dersom det i vesentlig grad har
utøvd arbeidsgiverfunksjoner.
Ny § 1-10 skal
lyde:
§ 1-10 Omgåelse
(1) Disposisjoner
og avtaler som innebærer en omgåelse av loven, kan settes til side
av domstolene som ugyldige. I slike tilfeller fastsettes arbeidstakers
rettsstilling ved dom.
(2) Ved vurderingen
av om det foreligger omgåelse, skal det legges vekt på om disposisjonen
eller avtalen helt eller delvis er motivert av, eller har som virkning,
at arbeidstaker fratas rettigheter. Det kan også legges vekt på
blant annet styrkeforholdet mellom partene og den økonomiske og
velferdsmessige betydningen av disposisjonen eller avtalen.
§ 2-2 første
ledd skal lyde:
(1) Når andre enn
arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere
eller selvstendige oppdragstakere, utfører arbeidsoppgaver
i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal
arbeidsgiver, uavhengig av hvor arbeidet finner sted:
-
a) sørge for at
egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet
og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere
er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,
-
b) samarbeide
med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,
-
c) sørge for
at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene
i kapittel 10.»
Dette medlem viser
til høringssvar fra Jussbuss til NOU 2021:9 (Den norske modellen
og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering).
Jussbuss er enig med flertallet i Fougner-utvalget om å lovfeste
en gjennomskjæringsnorm ved omgåelser i arbeidsmiljøloven § 1-10. Jussbuss
mener imidlertid at en slik gjennomskjæringsnorm bør kunne anvendes
av en lavterskel tvistemekanisme for å ha en effektiv virkning. Dette medlem mener
det er viktig å lytte til Jussbuss fordi de har omfattende erfaring
med å føre saker for de mest sårbare arbeidstakerne. Jussbuss skriver
følgende i høringssvaret:
«Som et argument
mot en tvistemekanisme peker utvalget på at det kan være betenkelig
at grunnleggende arbeidsrettslige spørsmål får sin avgjørelse i
en nemnd. Til dette ønsker vi å bemerke at det også er betenkelig
at den enkelte arbeider ikke har mulighet til å få sine grunnleggende
arbeidsrettslige spørsmål avgjort overhodet fordi den økonomiske
risikoen ved å ta en sak til domstolene er for stor. Ved innføringen
av en eventuell tvistemekanisme kan de prinsipielt viktige og rettsavklarende
sakene fortsatt gå til domstolene. Tvistemekanismen kan på sin side
ha stor betydning for den enkelte i form av at man kan få avgjort
en konkret sak.»
Dette medlem mener at Jussbuss
sitt innspill er viktig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om en gjennomskjæringsnorm ved
omgåelser i arbeidsmiljøloven § 1-10 og at en gjennomskjæringsnorm
skal kunne anvendes av en lavterskel tvistemekanisme, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Dette medlem viser
til LOs høringssvar til NOU 2021:9, der de skriver følgende:
«LO registrerer
at flertallet ikke valgte en løsning med en generell utvidelse av
arbeidsgiveransvaret, basert på konsernlovutvalgets innstilling
(NOU 1996:6). Konsernlovutvalget foreslo en utvidelse av arbeidsgiverbegrepet
til å omfatte ’ethvert annet foretak som kan utøve bestemmende innflytelse
over arbeidsgiver’. Istedenfor valgte flertallet i dette utvalget
å foreslå en tilnærming med endringer i enkeltbestemmelser. Gitt
en slik tilnærming, er det etter LOs oppfatning viktig å se disse
ulike bestemmelsene i sammenheng. Endringsforslagene har åpenbart
betydning hver for seg, men det er først når man ser på den samlede
effekten av forslagene, at denne tilnærmingen kan bidra til å dekke
opp for de endringene i selskapsorganisering som til dels begynner
å bli utbredt.»
Videre skriver LO:
«For så vidt gjelder
uttrykket ’en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom
eierinteresser eller felles ledelse’ mener LO det bør omfatte konsernlignende
virksomheter, kjeder og samvirkelag.»
Dette medlem mener at LO kommer
med en viktig presisering, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme med forslag om å presisere i arbeidsmiljøloven
§ 14-2 første ledd at ‘en gruppe av virksomheter som er knyttet
sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse’ også omfatter konsernlignende
virksomheter, kjeder og samvirkelag.»