Sammendrag

I proposisjonen foreslår departementet justering av enkelte gebyrer i justissektoren til selvkost. Gebyrene er knyttet til rettsgebyret (R), som er et grunngebyr som danner utgangspunkt for beregning av betaling for visse offentlige tjenester. Gebyret som betales for tjenestene, er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Rettsgebyret er i Prop. 1 S (2021–2022) for Justis- og beredskapsdepartementet på 1 223 kroner i 2022.

Departementet foreslår å redusere gebyret (multiplikatoren) for følgende tjenester i domstolene og politiet:

• Gebyret for forliksklage etter rettsgebyrloven § 7 reduseres fra 1,15 R til 1,1 R.

• Gebyret for begjæring om utlegg etter rettsgebyrloven § 14 første ledd reduseres fra 1,25 R til 1,21 R.

• Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt III (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på ett rettsgebyr når tvangsdekningen gjennomføres, fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R.

• Gebyret for åpning av konkursbo etter rettsgebyrloven § 16 reduseres fra 25 R til 4,35 R. Reduksjonen vil gjelde også der et foretak tvangsoppløses etter konkurslovens regler med hjemmel i aksjeloven §§ 16-15 til 16-18 og § 16-19, allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 og § 16-19 og samvirkelova §§ 141 til 144. Gebyret når bobehandlingen innstilles eller tilbakeleveres loddeierne reduseres fra 12,5 R til 4 R for konkursbo og fra 12,5 R til 2,75 R for tvangsoppløsningsbo som nevnt over.

• Gebyret for forkynnelse av konkursvarsel etter rettsgebyrloven § 25 reduseres fra 0,5 R til 0,4 R.

Begrunnelsen for endringene er at brukerne ikke bør betale høyere gebyrer for offentlige tjenester enn selvkost.

Lovendringene vil medføre inntekter og utgifter i samsvar med forslaget til statsbudsjett i Prop. 1 S (2021–2022), og det foreslås derfor ikrafttredelse 1. januar 2022.

Basert på beregninger fra Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen antas reduksjonene i gebyrene som nevnt ovenfor å gi en årlig reduksjon i inntektene til statskassen på totalt 128,8 mill. kroner påløpt, hvorav 97,5 mill. kroner bokført i 2022. Dette fordeler seg med 125,8 mill. kroner påløpt og 94,5 mill. kroner bokført under Justis- og beredskapsdepartementet og 3 mill. kroner påløpt og bokført under Finansdepartementet. Vurderingene bygger på et anslag over antallet fremtidige saker basert på saksinngangen i 2019.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 12 L (2021–2022) Endringer i rettsgebyrloven (nedjustering av gebyrer).

Komiteen merker seg at departementet foreslår endringer i enkelte gebyrer i justissektoren slik at størrelsen på gebyrene blir mer i tråd med hva det koster å produsere de aktuelle tjenestene. Samtidig skal gebyrene dekke kostnadene basert på kostnadseffektiv drift (selvkost).

Komiteen viser til at lovendringene vil medføre inntekter og utgifter i statsbudsjett for 2022. Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. januar 2022.