Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte 4. juni 2021 et utvalg som skal gjennomgå og vurdere behandlingen av saker hos fylkesmennene (nå statsforvalterne), Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020. Utvalget opprettes i kjølvannet av den såkalte Varhaug-saken.

Utvalget skal vurdere om det er læringspunkter å finne i Varhaug-saken og de øvrige sakene utvalget gjennomgår. I tillegg skal utvalget vurdere dagens regelverk, og eventuelt foreslå lovendringer.

Tilgang til opplysninger og opplysningsplikt

Utvalget skal peke på eventuell svikt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Det er ikke innenfor utvalgets mandat å ta stilling til hverken straffespørsmål eller erstatning m.m.

For å kunne sette seg inn i alle sakene og gi etterfølgende råd til departementet må utvalget kunne innhente nødvendige opplysninger fra særlig statsforvalterne, Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd, Nasjonal klageorgan for helsetjenesten (Helseklage – sekretariat for Statens helsepersonellnemnd) og deres ansatte og tidligere ansatte. Det kan også være aktuelt for utvalget å innhente ytterligere opplysninger fra helsepersonell og andre offentlige virksomheter og deres ansatte og tidligere ansatte.

Departementet foreslår en lov der formålet er å sikre utvalget tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet. I loven fastsettes unntak fra taushetsplikten og en plikt til å gi det oppnevnte utvalget de opplysningene som er nødvendige for utvalgets arbeid. Vurderingen av om opplysningene er nødvendige gjøres i første omgang av utvalget selv.

Departementet er enig med høringsinstansene som mener forslaget i høringsnotatet gav en vid hjemmel til å innhente informasjon, særlig sett i lys av hvor sensitive disse opplysningene kan være. Departementet er også enig i at opplysningsplikten ikke bør omfatte klagers eller fornærmedes advokater. Departementet foreslår derfor å begrense hvilke instanser og personer som skal ha plikt til å gi opplysninger til utvalget noe i forhold til forslaget i høringsnotatet.

I tillegg til tilsynsmyndighetene foreslår departementet at helsepersonell og andre offentlige organer og deres ansatte og tidligere ansatte skal ha plikt til å gi opplysninger til utvalget uten hinder av taushetsplikt, blant annet politiet. Det samme gjelder helseforetak og deres ansatte og tidligere ansatte og private virksomheter som utfører eller har utført helse- og omsorgstjenester etter avtale med det offentlige.

Av hensyn til personvernet, foreslår departementet imidlertid en adgang for den opplysningene gjelder til å motsette seg helt eller delvis utlevering av personopplysninger fra andre enn tilsynsmyndighetene. Dersom det blir aktuelt å innhente personopplysninger fra disse, skal den opplysningene gjelder ha fått varsel og mulighet for å motsette seg utleveringen. Dette gjelder likevel ikke dersom personen opplysningene gjelder er død eller av andre grunner ikke er i stand til å vurdere spørsmålet.

Dersom utvalget finner det nødvendig å innhente personopplysninger fra ytterligere instanser eller personer, kan dette gjøres etter samtykke fra den opplysningene gjelder.

Departementet legger til grunn at det som hovedregel ikke vil være nødvendig og heller ikke ønskelig at utvalget pålegger pasienter eller brukere som har eller kan ha vært utsatt for overgrep fra helsepersonell å gi opplysninger til utvalget. Dersom utvalget finner det nødvendig å innhente informasjon fra disse, bør dette skje frivillig.

Behandling av personopplysninger

Utvalget vil i sitt arbeid måtte håndtere et stort omfang av informasjon som regnes som personopplysninger etter EUs personvernforordning. Dette vil både være helseopplysninger og andre typer personopplysninger. Slik behandling av opplysninger må ha hjemmel i personvernforordningen. Behandlingen vil bare være lovlig dersom minst ett av de alternative vilkårene i artikkel 6 om behandlingens lovlighet er oppfylt (behandlingsgrunnlag).

Departementet anser ikke at samtykke fra de personene som opplysningene gjelder, vil være et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for de aktuelle opplysningene. Behandlingen av opplysninger vil imidlertid være nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav e, av hensyn til viktige allmenne interesser, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og for å sikre høye kvalitets- og sikkerhetsstandarder for helsetjenester, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav i. Formålet med utvalgets arbeid er å sikre at saker om overgrep begått at helsepersonell mot pasienter skal behandles på en forsvarlig måte. For å oppnå dette formålet, er det nødvendig at utvalget får tilgang til helseopplysninger.

Departementet foreslår derfor å lovhjemle en adgang for utvalget til å behandle slike opplysninger, se forslag til § 4 i lovutkastet. Bestemmelsen lovfester at utvalgets behandling av personopplysninger skal være saklig og relevant i henhold til mandatet. Utvalget må påse at alle personopplysninger som blir innhentet og behandlet er nødvendige og relevante for utvalgets arbeid slik det fremkommer i utvalgets mandat.

Taushetsplikt for utvalgets medlemmer mfl.

Utvalgets medlemmer vil ha taushetsplikt etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven. I tillegg foreslår departementet at utvalgets medlemmer skal ha en strengere taushetsplikt dersom utvalget mottar informasjon som er underlagt taushetsplikt etter særlov som går lengre enn taushetsplikten etter forvaltningsloven.

Utvalgets taushetsplikt innebærer at utvalgets rapport ikke kan inneholde taushetsbelagte opplysninger. Opplysningene må være fullt ut anonymisert.

Vern mot selvinkriminering

Det kan være aktuelt for utvalget å be om forklaring fra personer der det kan bli spørsmål om ansvar. For å unngå at forklaringsplikten bryter mot vernet mot selvinkriminering etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 3 bokstav g, foreslår departementet en bestemmelse som skal hindre selvinkriminering for disse. Opplysninger som utvalget mottar i en slik forklaring, skal ikke kunne brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene, jf. lovutkastet § 6. Forbudet gjelder bare i saker mot den personen som har gitt opplysningene til utvalget.

Lovens varighet

Departementet foreslår at loven skal gjelde til og med 15. april 2022, men at Kongen i statsråd bør ha mulighet for å forlenge lovens virketid i inntil ett år dersom utvalgets arbeid blir forsinket. Loven skal dermed ha virketid en kort periode utover utvalgets leveringsfrist 1. april 2022, blant annet slik at det skal være tid til avsluttende arbeid som også innebære behandling av personopplysninger etter § 4.