1. Sammendrag

1.1 Innledning

Meldingen omhandler regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold.

Fra og med statsbudsjettet 2016 ble budsjettering av utgifter til pensjoner og ytelser som reguleres med grunnbeløpet (G) endret. Dette innebærer at anslått effekt av neste års regulering av pensjoner, basert på anslaget for lønnsvekst i statsbudsjettet, budsjetteres på de relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett direkte og som en del av den ordinære budsjettprosessen, jf. Prop. 1 S (2020–2021) fra Arbeids- og sosialdepartementet. Ved behov vil de relevante budsjettpostene korrigeres i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Det skal gjennomføres drøftinger med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om tallgrunnlaget for reguleringen. Drøftingene gjennomføres i møter umiddelbart etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt frem.

1.2 Oppfølging av stortingsvedtak om pensjon

Det ble i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 enighet om at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst dersom lønnstakerne anslås å få positiv realvekst, og ikke lavere enn for lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne anslås å bli negativ. Samlet innebærer dette at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men ikke høyere enn lønnsvekst.

Videre ble det besluttet at minste pensjonsnivå, særskilt sats enslige, skal økes med 5 000 kroner fra 1. juli 2021.

I forbindelse med behandlingen ny saldering av statsbudsjettet 2020 fattet Stortinget 19. desember 2020 stortingsvedtak nr. 525.

I tillegg ble det i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), vedtatt følgende stortingsvedtak med betydning for gjennomføringen av trygdeoppgjøret:

  • Stortingsvedtak nr. 615

  • Stortingsvedtak nr. 616

  • Stortingsvedtak nr. 617

  • Stortingsvedtak nr. 618

  • Stortingsvedtak nr. 619

  • Stortingsvedtak nr. 620

  • Stortingsvedtak nr. 622

  • Stortingsvedtak nr. 623

  • Stortingsvedtak nr. 624

Det vises til meldingens kapittel 2, der disse stortingsvedtakene er nærmere redegjort for.

Stortingsvedtak nr. 525 og 620 er fulgt opp i forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021 ved å øke minste pensjonsnivå, særskilt sats enslige, med 4 000 kroner med virkning fra 1. mai 2020. Økningen på 4 000 kroner inngår dermed i grunnlaget for oppregulering av denne satsen med virkning fra 1. mai 2021. Økningen på 5 000 kroner fra 1. juli 2021 vil komme i tillegg til økningen på 4 000 kroner og oppreguleringen, og er fastsatt i forskrift ved kongelig resolusjon 21. mai 2021. Det vises for øvrig til Prop. 126 S (2020–2021), og Innst. 356 S (2020–2021).

Det vises til at stortingsvedtak nr. 616 følges opp med at omtalen i meldingens kapittel 8 utvides, mens stortingsvedtak nr. 618 og 624 omtales i meldingens kapittel 4. Stortingsvedtak nr. 615 og 617 omtales i kapittel 5, mens stortingsvedtak nr. 619, 620 og 622 omtales i meldingens kapittel 3. Når det gjelder stortingsvedtak nr. 623, vises det til at meldingen oversendes Stortinget for behandling i vårsesjonen 2021.

1.3 Regulering av pensjoner mv. i 2021

1.3.1 Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen.

I meldingens kapittel 3 er det redegjort nærmere for beregning av reguleringen for alderspensjon. Det er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) som årlig utarbeider rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene».

Det vises til forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

1.3.2 Endret regulering i 2021

Det redegjøres i meldingens kapittel 3.2 både om budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med om statsbudsjettet for 2021 og oppfølgingen av vedtak fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021).

Det vises til at dette også er redegjort for i meldingens kapittel 2 om oppfølging av stortingsvedtak om pensjon.

Stortingets behandling av Prop. 126 S (2020–2021) om hvordan regjeringen ville følge opp stortingsvedtakene om pensjon, jf. Innst. 356 S (2020–2021) omtales også.

Det vises for øvrig til meldingens kapittel 3.2, der det er detaljert redegjort for regjeringens oppfølging og Stortingets behandling, herunder forskriftsendringer.

Når det gjelder oppfølging av stortingsvedtak nr. 622, vil regjeringen utarbeide høringsnotat og lovproposisjon høsten 2021, slik at et lovforslag om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst kan bli vedtatt før trygdeoppgjøret 2022.

1.3.3 Regulering fra 1. mai 2021

1.3.3.1 Regulering av grunnbeløp og pensjoner

Ved den årlige reguleringen skal en legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Anslaget for årslønnsveksten for økonomien samlet blir i revidert nasjonalbudsjett anslått til 2,4 pst.

Det vises til meldingens kapittel 3.3, der bakgrunnen for disse anslagene er detaljert redegjort for.

På bakgrunn av disse anslagene økes det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra 100 853 kroner i 2020 til 104 716 kroner i 2021. Nytt grunnbeløp fra 1. mai 2021 er 106 399 kroner.

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2021 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 21. mai 2021.

1.3.3.2 Regulering av alderspensjon under utbetaling i 2021

Alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst dersom lønnstakerne anslås å få positiv realvekst, og ikke lavere enn for lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne anslås å bli negativ. Samlet innebærer dette at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Videre skal det legges inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Det vises til meldingens kapittel 3.3.2, der det er redegjort for beregning av reguleringen av løpende pensjoner og minstenivåer for 2021.

Den endrede reguleringen gjelder alle som mottar pensjon ved reguleringen i 2021. Reguleringen differensieres ikke ut fra om den enkelte mottok løpende alderspensjon i 2020 eller ikke.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav pensjonsopptjening, se også folketrygdloven kapittel 19 (gammel alderspensjon) og kapittel 20 (ny alderspensjon).

1.3.3.3 Økt minste pensjonsnivå til enslige pensjonister

Det ble i Stortingets budsjettvedtak 16. desember 2020 besluttet å øke minste pensjonsnivå til enslige minstepensjonister med 5 000 kroner med virkning fra 1. juli 2021. Dette er fulgt opp i forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå mv., fastsatt ved kongelig resolusjon 21. mai 2021.

Videre ble det i stortingsvedtak og ved behandlingen av Representantforslag 53 S (2020–2021) vedtatt å øke minste pensjonsnivå til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner med virkning fra 1. mai 2020. Denne økningen ble fulgt opp med en satsøkning i forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå mv., fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021. Økningen på 4 000 kroner inngår i grunnlaget for oppregulering av denne særskilte satsen med virkning fra 1. mai 2021.

1.3.4 Drøftinger med organisasjonene om tallgrunnlaget

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner.

Formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 4-4, 19-14 og 20-18, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

I drøftingsmøtene, som ledes av arbeids- og sosialministeren, deltar:

  • Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet)

  • Seniorsaken

  • Forsvarets seniorforbund

  • Landsforbundet for offentlige pensjonister

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS)

  • Akademikerne.

Finansdepartementet er også representert.

I forkant av selve drøftingsmøtene 19. og 20. mai 2021 ble det 9. april 2021 avholdt et digitalt møte mellom organisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått. Det ble avholdt et nytt møte 12. mai 2021 for å gjennomgå tallgrunnlaget for regulering av alderspensjon under utbetaling i 2021.

Det ble slått fast at anslaget for lønnsveksten i 2020 i revidert nasjonalbudsjett er 3,1 pst. Det ble også konstatert at faktisk lønnsvekst for 2019 er beregnet til 3,5 pst. Det foreligger dermed et positivt avvik på 1,4 pst. et år tilbake i tid som skal hensyntas, og det foreligger ikke avvik to år tilbake i tid. Det forelå ikke «særlige forhold» som skulle hensyntas ved beregningen av lønnsveksten.

Det var ikke uenighet om dette tallgrunnlaget, men flere organisasjoner ga uttrykk for at de er uenige i måten den særskilt lønnsveksten beregnes på.

Forsvarets seniorforbund og Akademikerne hadde protokolltilførsler og Pensjonistforbundet og SAFO ba om en særskilt protokoll.

Med bakgrunn i korrigering av avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst opptil to år tilbake i tid, vises det til at endelig lønnsvekst for 2020 først vil være klar i 2022. Lønnsvekst for 2020 kan bli både lavere og høyere enn det som fremgår av TBUs rapport i 2021. Departementet mener derfor at de tallene som er benyttet 2021, for å møte Stortingets vedtak om regulering av trygdeoppgjøret i 2020 som om det var regulert med gjennomsnitt av lønn og pris, er de eneste riktige på nåværende tidspunkt.

1.4 Øvrige kapitler i meldingen

Når det gjelder forhandlinger om andre spørsmål med betydning for pensjonister, vises det til meldingens kapittel 4, der dette er omtalt for. Det vises her blant annet til at departementet før trygdeoppgjøret 2022 vil komme tilbake med nærmere oppfølging av stortingsvedtak nr. 618. Man vil også gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner for å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes, jf. stortingsvedtak nr. 624.

Det vises til meldingens kapittel 5, der det redegjøres for mandatet til Pensjonsutvalget som skal evaluere pensjonsreformen. Utvalget skal legge frem sin utredning innen 1. mars 2022.

Som følge av stortingsvedtak nr. 615 og 617 vil Pensjonsutvalget også omtale hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert opp mot hensynet til sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, og hva som er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige forventninger om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift. Stortinget vil bli orientert om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan utvalgets innstilling vil bli fulgt opp.

Det vises til meldingens kapittel 6, der faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft, er nærmere omtalt, herunder

  • Realvekst i alderspensjon

  • Endring av skatt i 2021

  • Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper.

Når det gjelder inntektsutvikling blant den eldre del av befolkningen, er dette redegjort for i meldingens kapittel 7.

I stortingsvedtak nr. 616 ble regjeringen bedt om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonistene. Det vises til meldingens kapittel 8, der dette er omtalt.