1.3.4 Drøftinger med organisasjonene om tallgrunnlaget
Tallgrunnlaget for
beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet
og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes
og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes.
Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som
skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i
folketrygden § 4.
Drøftingsordningen
er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom
regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner
om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner.
Formålet med drøftingene,
så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene
om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene
skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket
lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal
holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.
Etter at tallgrunnlaget
er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i
folketrygdloven §§ 1-4, 4-4, 19-14 og 20-18, reguleringsfaktorer
og satser for minste pensjonsnivå.
I drøftingsmøtene,
som ledes av arbeids- og sosialministeren, deltar:
-
Pensjonistforbundet
(SAKO-samarbeidet)
-
Seniorsaken
-
Forsvarets seniorforbund
-
Landsforbundet for
offentlige pensjonister
-
Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon
-
Samarbeidsforumet
av Funksjonshemmedes organisasjoner
-
Landsorganisasjonen
i Norge (LO)
-
Unio
-
Yrkesorganisasjonens
Sentralforbund (YS)
-
Akademikerne.
Finansdepartementet
er også representert.
I forkant av selve
drøftingsmøtene 19. og 20. mai 2021 ble det 9. april 2021 avholdt
et digitalt møte mellom organisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet
hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021» fra Det
tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått.
Det ble avholdt et nytt møte 12. mai 2021 for å gjennomgå tallgrunnlaget
for regulering av alderspensjon under utbetaling i 2021.
Det ble slått fast
at anslaget for lønnsveksten i 2020 i revidert nasjonalbudsjett
er 3,1 pst. Det ble også konstatert at faktisk lønnsvekst for 2019
er beregnet til 3,5 pst. Det foreligger dermed et positivt avvik
på 1,4 pst. et år tilbake i tid som skal hensyntas, og det foreligger
ikke avvik to år tilbake i tid. Det forelå ikke «særlige forhold» som
skulle hensyntas ved beregningen av lønnsveksten.
Det var ikke uenighet
om dette tallgrunnlaget, men flere organisasjoner ga uttrykk for
at de er uenige i måten den særskilt lønnsveksten beregnes på.
Forsvarets seniorforbund
og Akademikerne hadde protokolltilførsler og Pensjonistforbundet
og SAFO ba om en særskilt protokoll.
Med bakgrunn i korrigering
av avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst opptil to år tilbake
i tid, vises det til at endelig lønnsvekst for 2020 først vil være
klar i 2022. Lønnsvekst for 2020 kan bli både lavere og høyere enn det
som fremgår av TBUs rapport i 2021. Departementet mener derfor at
de tallene som er benyttet 2021, for å møte Stortingets vedtak om
regulering av trygdeoppgjøret i 2020 som om det var regulert med
gjennomsnitt av lønn og pris, er de eneste riktige på nåværende
tidspunkt.