Utenriks- og forsvarskomiteen
viser til næringskomiteens utkast til innstilling datert 10. juni
til Prop. 210 S (2020–2021) Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale
mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
uten offentlig eierskap og demokratisk kontroll over data blir vi
avhengige av de globale teknologiselskapene og deres tjenester og
plattformer. Konsekvensen på sikt kan bli en massiv privatisering
av samfunnet. Disse
medlemmer vil videre peke på at «fri flyt av data» og forbud
mot lokaliseringskrav hindrer land i snu denne utviklingen gjennom
å innføre offentlig eierskap og ta demokratisk kontroll over råmaterialet
data. Det vil hindre stater og kommuner i å utvikle digitale teknologier
og tjenester og bygge opp sin egen digitale infrastruktur, fordi
selskapene sitter på dataene.
Disse medlemmer merker seg
at avtalen viser til forpliktelser om fri flyt av data over landegrensene. Myndighetene
skal ikke få lov til å hindre selskapene i å flytte data som de
samler inn om et lands innbyggere og samfunn, ut av landet. Disse medlemmer merker seg
at selskapene skal ha rett til å lagre og behandle disse dataene
hvor de vil. Det skal heller ikke være lov å kreve at selskapene
skal bruke lokale servere.
Disse medlemmer viser til
4.9.11 Artikkel 4.11 om grensekryssende dataoverføringer i avtalen:
«Artikkel 4.11 fastsetter
at partene skal åpne for dataoverføringer på tvers av landegrenser.
Partene skal ikke kreve bruk av lokale datamaskiner eller datautstyr, eller
kreve at data eller databehandling skjer lokalt. Partene kan heller
ikke sette krav om lokal databehandling som forutsetning for internasjonale
dataoverføringer. Disse bestemmelsene gjelder ikke finansielle tjenester. Partene
skal gjennomgå artikkelen om grensekryssende dataoverføringer etter
tre år.»
Disse
medlemmer viser videre til 4.8.47 Artikkel 3.47 om finansiell
informasjon og data:
«Kapitlet om digital
handel vil gjelde for finansielle tjenester. Partene bekrefter at
avtalens artikkel 4.11 om grensekryssende dataoverføringer i kapitlet
om digital handel gjelder for finansielle tjenester. Artikkelen
angir en konsultasjonsprosedyre dersom en part krever lagring av
data i sitt territorium.»
Disse medlemmer viser
til at flere land har innført lokaliseringskrav for å ha demokratisk
kontroll over dataene som samles inn om innbyggerne og samfunnet,
og for å kunne håndheve lover og reguleringer. Når data lagres i
et annet land, er det lovverket i det andre landet som gjelder,
noe disse medlemmer mener er uheldig.
Disse medlemmer vil rette
oppmerksomhet mot at teknologigigantene gjør inntog i stadig flere
samfunnssektorer. Systemene for kunstig intelligens som brukes i
helsevesenet for å stille diagnoser og forutsi sykdommer, er eid
av selskaper som Google og Amazon. Ansatte i norske kommuner og
etater må bruke Facebook sin intranettjeneste Facebook Workplace.
Det norske Forsvaret setter ut skylagring av sine data til Microsoft.
Disse medlemmer merker seg at dette gir selskapene eierskap og kontroll
over data som genereres i offentlig sektor, og som det offentlige
er helt avhengig av for å utvikle gode velferdstjenester.
Disse medlemmer viser til
4.9.10 Artikkel 4.10 om kildekode:
«Artikkel 4.10 forbyr
partene å kreve overføring av eller på annen måte tilgang til kildekoden
i dataprogrammer som en forutsetning for import, omsetning, salg
eller bruk av dataprogram. Dette forbudet gjelder ikke frivillig
overføring av kildekoden når det er snakk om dataprogrammer basert
på åpen kildekode, eller tilgang til kildekode reguleres gjennom
konkret kontrakt. Forbudet er heller ikke til hinder for at overføring
blir avkrevet av reguleringsmyndighet, i forbindelse med rettslig
behandling eller av samsvarsvurderingsorgan i forbindelse med undersøkelser,
inspeksjoner eller for å håndheve eller overvåke samsvar med etiske
retningslinjer eller standarder. Det skal i slike tilfeller være
tiltak som beskytter mot uautorisert avsløring av kildekoden. Forbudet
er heller ikke til hinder for å avkreve overføring eller innsyn
i kildekode for å gjennomføre pålegg eller håndhevelse av beslutninger
tatt i slike organ.»
Disse medlemmer vil
understreke at åpenhet om algoritmer i mange tilfeller er nødvendig
for å sikre offentlig kontroll og ettersyn. Disse medlemmer viser til
at forbud mot tilgang og innsyn i kildekoder og algoritmer vil sterkt
begrense myndighetenes mulighet til å regulere og skattlegge utenlandske
teknologiselskaper. Innsyn i kildekode er nødvendig for at myndighetene
skal kunne se om lovverk følges og om selskapene betaler nok skatt. Disse medlemmer viser
til at innsyn i algoritmer for eksempel var avgjørende for å avdekke
bilprodusenten Volkswagens manipulering av utslippsdata. Det er
derfor etter disse
medlemmers syn viktig at norske myndigheter har kompetanse
til å kunne få innsyn i algoritmer som gir grunnlag for beslutninger
som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet.
Disse medlemmer viser til
at forbud mot innsyn i og tilgang til algoritmerogså vil gjøre
det vanskelig å oppdage og forhindre at algoritmer tar beslutninger som
diskriminerer på bakgrunn av kjønn, rase, religion, etniske minoriteter
og sosiale klasser.
Utenriks-
og forsvarskomiteens medlemmer viser for øvrig til sine respektive
partiers merknader i næringskomiteens utkast til innstilling til
Prop. 210 S (2020–2021) og har ingen ytterligere merknader.