Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 210 S (2020–2021) om samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Komiteen viser også til brev fra næringsministeren av 8. juni 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen viser til at denne avtalen er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge har inngått, med unntak av EØS-avtalen.

Komiteen viser til at forhandlingene mellom Island, Liechtenstein, Norge (EØS/EFTA-statene) og Storbritannia ble påbegynt i juli 2020 og avsluttet i juni 2021. Komiteen merker seg at Norge har opptrådt som talsperson for Norge, Island og Liechtenstein i forhandlingene.

Komiteen viser til at Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS. Komiteen viser til at etter Storbritannias uttreden av EU var det viktig å få på plass en ny avtale som sikrer norsk og britisk næringsliv, samt norsk økonomi og norske arbeidsplasser. Komiteen merker seg at det opplyses i proposisjonen at en gjennom denne frihandelsavtalen har oppnådd målsettingen om en avtale som er minst like god som avtalen mellom EU og Storbritannia.

Komiteenviser til at i 2018 importerte Norge varer og tjenester fra Storbritannia til en verdi av 85 mrd. kroner. Komiteen viser videre til at i 2020 eksporterte Norge varer til Storbritannia for 135 mrd. kroner. Komiteen viser til at petroleumseksporten sto for ca. 70 pst. av eksporten i 2020. Komiteen viser til at vi i tillegg eksporterer fisk, metaller, tekniske instrumenter og industrielle maskiner.

Komiteen viser til at samhandel med Storbritannia omfatter mer enn handel med varer. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester. Komiteen viser videre til at Storbritannia er et av de aller viktigste markedene for grønne næringer; havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen.

Komiteen merker seg at det opplyses at frihandelsavtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat, og nulltoll for enkelte nye produkter. Komiteenmerker seg videre at på det veterinære området, som er viktig for sjømathandelen, sikrer avtalen så like forhold som mulig sammenlignet med da Storbritannia var med i det indre marked.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg innspill fra høringsrunden som signaliserte at selv om avtalen var god, så ville den ikke kunne erstatte EØS-avtalen, spesielt når det gjelder det veterinære området.

Komiteen merker seg videre at det opplyses i proposisjonen at sjømatnæringen må forberede seg på at det kommer nye handelshindringer inn til Storbritannia med krav om veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022. Komiteen merker seg også at det innføres krav om helsesertifikater fra 1. oktober 2021.

Komiteen merker seg at Sjømat Norge og NHO i høringsrunden signaliserte at de var skuffet over at det ikke ble oppnådd bedre betingelser for norske bearbeidede sjømatprodukter.

Komiteen merker seg at det er vektlagt å ivareta norske landbruksinteresser ved å prioritere importkvoter for varer der Norge har et importbehov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at innrømmelsene som er gjort på kjøtt (528 tonn), utgjør 2 promille av samlet norsk kjøttproduksjon, og at for ost er det ingen økning i kvote.

Komiteen merket seg fra komiteens åpne høring om frihandelsavtalen at Norges Bondelag var skeptisk til innrømmelsene som var gitt innenfor landbruksfeltet med tanke på eventuell fremtidig økt norsk produksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Tine, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og NHO Mat og Drikke mente avtalen var balansert og tilfredsstillende.

Komiteen merker seg at det for første gang i en frihandelsavtale er forhandlet et eget kapittel dedikert til små og mellomstore bedrifter. Komiteen merker seg at Innovasjon Norge har fått i oppgave å være SMB-kontaktpunkt.

Komiteen merker seg at avtalen vil kunne tre i kraft på den første dagen i den første måneden etter at Storbritannia og minst en av EØS/EFTA-statene har meddelt depositaren sine skriftlige meddelelser.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen for informasjon om ytterligere innhold i avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at det for store deler av næringslivet har vært avgjørende å få på plass en frihandelsavtale med Storbritannia. Flertallet registrerer at de fleste aktører mener avtalen treffer en god balanse mellom ulike hensyn, og at Stortinget derfor bør godkjenne avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge hadde som mål å sikre økt markedsadgang for bearbeidede fiskeprodukter. Dette målet er ikke nådd. Flertallet har store ambisjoner for økt videreforedling av fisk i Norge, og har forståelse for at sjømatnæringen mener avtalen er en tapt mulighet på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener samtidig at avtalen balanserer hensynene til å sikre markedsadgang for fisk og ivareta landbrukets interesser på en god måte. Avtalen sikrer eksempelvis markedsadgang for fryste pillede reker samtidig som man i all hovedsak skjermer landbruket på viktige områder som storfe, ost, sau og lam.

Disse medlemmer viser til at avtalen av flere grunner ikke er like god som EØS-avtalen. Sjømatnæringen er eksempelvis bekymret for utfordringer og økte kostnader knyttet til at Storbritannia ikke har ønsket å beholde veterinæravtalen med EU og EØS-landene. Dette utløser krav om helsesertifikat og veterinær-grensekontroll. Industrien vil oppleve økte kostnader knyttet til kontroller av varers opprinnelsesland.

Disse medlemmer mener regjeringen i den videre oppfølgingen av handelsavtalen må arbeide for at slike administrative kostnader minimeres, og at dette bør være en viktig norsk målsetting for den videre utviklingen av avtalen.

Disse medlemmer viser til at det er gjort en lang rekke unntak fra den såkalte frys- og skrallemekanismen, herunder velferdstiltak og sosiale tjenester, offentlige havner, offentlig renovasjonsordning, offentlig vannforsyning og offentlige avløpssystemer, offentlige opplærings-, helse- og barnehagetilbud, offentlig eide utleieboliger og offentlig transport. Disse medlemmer understreker at disse unntakene skal opprettholde nasjonal kontroll over organiseringen av offentlige tjenester og flere sektorspesifikke tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener eventuelle endringer som innebærer at det blir færre unntak fra frys- og skrallemekanismen, vil være en sak av særlig stor viktighet som skal forelegges Stortinget for behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener norske myndigheter i forbindelse med oppfølging av bærekraftspørsmålene, herunder arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter, bør etablere en monitoreringsordning som inkluderer partene i arbeidslivet basert på den praksis som følger av EFTA-samarbeidet, herunder EFTAs konsultative komité.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen under Norges formannskap i EFTA våren 2021 har ledet arbeidet med å etablere en felles EFTA-overvåkningsmekanisme knyttet til oppfølging av kapitlene om handel og bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til at dette har vært en prioritet under det norske formannskapet. Det er ventet at denne mekanismen skal være på plass i løpet av 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at det ikke etableres nye og vesentlige økonomiske barrierer for studenter som ønsker å studere i Storbritannia, og viser i den forbindelse til at norske studenter i Storbritannina med brexit vil kunne få en ekstrakostnad på mer enn 20 000 kroner til visumavgift og helseavgift. Disse medlemmer viser til at ANSA – Organisasjonen for norske studenter i utlandet – mener dette vil kunne svekke utvekslingen og skape større sosial ulikhet i muligheten til å studere i Storbritannina. Disse medlemmer er kjent med at det forhandles om en trygdeforordningsavtale, og oppfordrer regjeringen til å finne en løsning. Disse medlemmer ber også regjeringen sikre bilaterale ordninger som kompenserer for at norske utvekslingsstudenter i Storbritannia ikke lenger får tilgang til Erasmusstipendet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at i likhet med flere andre områder av relevans for det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og Norge, har utdanningssamarbeid ikke vært en del av forhandlingene om en frihandelsavtale.

Disse medlemmer viser til at Storbritannia 24. desember 2020 informerte om at de ikke vil delta i neste periode av Erasmus+. Som følge av dette vil ingen studenter fra de over 30 programlandene som hovedregel motta normalt Erasmusstipend ved utveksling til Storbritannia.

Disse medlemmer bemerker at dette allikevel ikke utelukker muligheten for at norske studenter kan reise til Storbritannina med Erasmusstipend.

Disse medlemmer viser til at for høyere utdanning inngikk Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) for første gang toårskontrakter med alle norske institusjoner i 2020, og mot slutten av året ble disse utvidet til treårige for de norske institusjonene som ønsket det, totalt 16. Det betyr at utveksling med Storbritannia innen Erasmus+ vil kunne fortsette t.o.m. studieåret 2021–2022, og for mange også i 2022–2023.

Disse medlemmer viser til at selv utenfor Erasmusprogrammet står norske universiteter og høyskoler fortsatt fritt til å videreføre eller opprette nye samarbeidsavtaler med partnere i Storbritannia. Dette kan inkludere avtale om fritak fra skolepenger. Det nye britiske Turing-programmet vil gi stipend til utreisende britiske studenter, men krever samarbeid med institusjoner i andre land.

Disse medlemmer viser til at norske studenter som reiser på utveksling til Storbritannia, fortsatt vil ha de samme mulighetene til lån og stipend i Lånekassen som tidligere. For enkelte studiesteder av høy kvalitet og med høye skolepenger vil studenter også ha rett til et tilleggsstipend.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at markedsadgangen for norsk sjømat har blitt noe bedre enn da Storbritannia var medlemmer av EU. Blant annet er det blitt tollfrihet for fryste fileter av hvitfisk og makrell, og for fryst torskefilet er det en tollfri kvote på 4 000 tonn årlig. Det blir også tollfrihet for fryste pillede reker fra 2023. Disse medlemmer merker seg imidlertid at det ikke gis bedre vilkår for bearbeidede varer, og mener at vi har gått glipp av en stor mulighet til å videreutvikle sjømatindustrien. Disse medlemmer viser til at bedre markedsadgang for bearbeidede sjømatprodukter ville fått store positive ringvirkninger langs hele kysten og ville skapt store verdier blant annet i form av arbeidsplasser.

Disse medlemmer peker på at forhandlingsresultatet for sjømatsektoren og landbrukssektoren ses i sammenheng, og mener at flere innrømmelser burde vært gjort på landbrukssiden om dette hadde gitt bedre eksportvilkår for sjømatsektoren. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er en av Norges mest innbringende næringer, og at eksporten i 2020 var på intet mindre enn 105,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at potensialet for eksport av norsk sjømat fremdeles er stort, særlig når det gjelder bearbeidede sjømatprodukter, og at muligheten til å sikre bedre tilgang til markedet i verdens sjette største økonomi burde vært utnyttet bedre. Disse medlemmer peker på at slike muligheter ikke kommer ofte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringen la frem handelsavtalen for Stortinget så sent som 4. juni 2021 og samtidig anmodet om at avtalen ble behandlet før sommeren. Det ønsket ble etter forslag fra presidentskapet vedtatt av et enstemmig storting. Disse medlemmer vil likevel påpeke at det er kritikkverdig at tiden fra avtalens innhold ble kjent, til samtykke blir gitt, er kort. Disse medlemmer viser til at det kan reises spørsmål ved den demokratiske prosessen rundt behandlingen av avtalen.

Disse medlemmer registrerer at på grunn av at Norge er et åpent land med lite tollmurer, blir det alltid gjort innrømmelser som går ut over norsk landbruk og norsk selvforsyning. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg tidligere på ensidig grunnlag har svekket det norske tollvernet.

Disse medlemmer mener at vurderingstemaet for norske posisjoner må være hvilken markedsadgang andre land har til Norge, og ikke hvor mye som er gitt i de enkelte forhandlinger. For å nå de landbrukspolitiske målene er det ikke mulig å forsette med svekkelser av tollvernet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i denne prosessen har ment at EUs markedsadgang til Norge for landbruksprodukt burde reduseres når et så viktig land som Storbritannia gikk ut av EU.

Disse medlemmer vil berømme Storbritannia for det modige valget å forlate EU i tråd med folkeviljen i landet. Disse medlemmer viser til at Storbritannia er vår største handelspartner, og mener det er behov for et tettere samarbeid mellom Norge og Storbritannia etter brexit. Styrkingen av samarbeidet mellom de to landene skal ikke bare gjelde handel, men alle samfunnsområder som utdanning, forskning, reiseliv, kultur osv. Disse medlemmer mener all rapportering og dialog som skjer fra regjeringen om Norge og EU fra regjeringen til Stortinget for fremtiden på tilsvarende måte skal gjelde Norge og Storbritannia.

Disse medlemmer viser til brev fra næringsministeren, som viser til at

«ingen av Norges handelsavtaler tvinger myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Det vil heller ikke frihandelsavtalen med Storbritannia gjøre. I listen som inneholder Norges forbehold mot frys- og skrallemekanismen, er det blant annet inntatt et unntak som sikrer at Norge kan vedta, opprettholde eller endre ethvert tiltak med hensyn til offentlig forsyningssektor, offentlige tjenester eller offentlige funksjoner i den utstrekning de er opprettet eller opprettholdt for offentlige formål, uansett om de er eid, drevet eller utkontraktert av lokale, regionale eller nasjonale myndigheter. Unntaket gjelder eksempelvis for velferdstiltak og sosiale tjenester, offentlige havner, offentlig renovasjonsordning, offentlig vannforsyning og offentlige avløpssystemer, offentlige opplærings-, helse- og barnehagetilbud, offentlig eide utleieboliger og offentlig transport. Unntaket vil gjelde for alle sektorer og sikrer at Norge opprettholder kontrollen over organiseringen av offentlige tjenester. I tillegg har Norge tatt en rekke sektorspesifikke unntak knyttet til bl.a. utdanning, helse- og sosialtjenester».

Disse medlemmer understreker behovet for å sikre det nasjonale politiske handlingsrommet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at også regjeringen Stoltenberg med landbruksminister fra Senterpartiet inngikk avtaler med EU som innebar økte landbrukskvoter og tollreduksjoner.

Disse medlemmer bemerker at det ikke er gitt nye kvoter for ost, storfekjøtt og kjøtt av sau/lam. Kvotene som er gitt for øvrig kjøttproduksjon, utgjør under to promille av norsk produksjon. Kvotene i grøntsektoren rammer med et par unntak ikke norsk produksjon.

Disse medlemmer viser til at Storbritannias uttreden av EU endrer ikke avtalene som Norge har inngått med EU om handel med landbruksvarer, slik de er vedtatt av Stortinget. Dette gjelder blant annet de såkalte artikkel 19-avtalene, som regulerer en rekke av de tollfrie kvotene på landbruksvarer fra EU.

Disse medlemmer viser videre til at Storbritannias uttreden heller ikke endrer andre handelsavtaler Norge har inngått med EU, herunder de avtalene som regulerer 49 tollfrie kvoter for norsk sjømat til EU. Også disse kvotene vil videreføres som før.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at på en rekke områder vil gjeldende åpenhet i markedet bindes, i tillegg til at fremtidig liberalisering blir låst inne i avtalen. Da TISA-forhandlingene pågikk i 2015 og 2016, skapte de kontroversielle mekanismene «frys» og «skralle» enorm motstand, mens de nå er forhandlet inn i den nye frihandelsavtalen med Storbritannia sammen med negativ listing. Disse medlemmer viser til at «frys» betyr at det eksisterende nivået av liberalisering og deregulering fryses og fastlåses slik at man kan beholde eksisterende regulering av tjenester og investeringer, men ikke innføre nye lover og reguleringer i framtiden dersom de bryter med avtalebestemmelsene. Disse medlemmer viser til at «skralle» innebærer at partene (Norge, Liechtenstein og Storbritannia) bare kan endre eksisterende reguleringer dersom disse endringene ikke reduserer konformiteten/overenstemmelsen med avtalebestemmelsene. Frys- og skralleklausulene i frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia ligger både i kapitlet om investeringsliberalisering (Avsnitt 3.2) og kapitlet om tjenester (Avsnitt 3.3). Disse medlemmer registrerer at i denne avtalen er frys- og skralleklausulene mer vidtgående enn de var i TISA. Her gjelder nemlig frys- og skralleklausulene for regelverkene om nasjonal behandling, markedsadgang, bestevilkårsprinsippet (MFN, most favoured nation) samt for regler om ytelseskrav. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til at Stortinget skal hastebehandle en frihandelsavtale med så vidtgående konsekvenser for den politiske handlefriheten.

Disse medlemmer merker seg også bruken av negativ listing i avtalen. Negativ listing innebærer at alle tjenester og økonomiske sektorer blir bundet til avtalen og underlagt bestemmelsene i kapitlene om tjenester og investeringer, bortsett fra de som er spesifikt unntatt, enten i selve avtaleteksten eller i egne vedlegg (annex-er). I denne avtalen refereres det til reservasjonslister. Negativ listing innebærer også at framtidige tjenester som enda ikke er oppfunnet vil bli underlagt avtalens bestemmelser. Alle nye tjenester som blir skapt i framtiden, vil dermed automatisk bli en del av avtalen.

Disse medlemmer er skeptiske til bruken av negativ listing og viser til at negativ listing ofte blir kalt «list det eller mist det», da det er lett for forhandlerne å gjøre feil eller glemme å inkludere undersektorer og tilknyttede tjenester når de skal liste opp unntak. Disse medlemmer mener at Norge gjennom denne frihandelsavtalen går langt i å vedta økende liberalisering uten at det på noen måte er utredet hvilke konsekvenser det vil kunne få for utvikling av demokratisk handlefrihet og velferdsstaten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det medfører riktighet at frys- og skralleklausulene får anvendelse på flere bestemmelser enn i TISA, men disse medlemmer viser til at i TISA gjaldt ikke dette for forpliktelser til artikkelen «markedsadgang», der man skulle føre forpliktelser i positive lister som ikke var gjenstand for frys eller skralle. Disse medlemmer viser til at TISA er slik en blandet modell. TISA-forhandlingene ble ikke avsluttet og det er i dag internasjonal avtalepraksis at frys og skralle gjelder for alle de såkalte markedsadgangsbestemmelsene, herunder også artikkelen «markedsadgang».

Disse medlemmer viser til at det fra norsk side er arbeidet lenge med en reservasjonsliste som brukt i frihandelsavtalen med Storbritannia, og forhandlingsresultatet reflekterer et grundig samarbeid mellom departementene. Disse medlemmer viser til at Norge i sin listeføring av unntak fra frys- og skralleklausulen har hensyntatt forskjellene fra TISA ved at det er inntatt mer vidtgående unntak i frihandelsavtalen med Storbritannia sammenlignet med TISA, nettopp fordi frys- og skralleklausulen får anvendelse på flere bestemmelser. Norges liste over unntak fra frys og skralle inneholder en lang rekke unntak som sikrer Norge det nødvendige handlingsrommet både når det gjelder offentlige tjenester og sektorer der det anses som nødvendig å beholde det nasjonale handlingsrommet til å forskjellsbehandle britiske tjenesteytere og investorer. Norge har et svært åpent tjenestemarked og få restriksjoner på etableringer. Dette er også reflektert i Norges bilaterale frihandelsavtaler basert på WTO og Norges WTO-forpliktelser fra 1995, der vi for handel med tjenester har tatt forpliktelser uten begrensninger på en rekke tjenestesektorer, m.a.o. forpliktet oss til å ikke ha restriksjoner og ikke innføre restriksjoner. Dette har i realiteten samme effekt som frys og skralle.

Disse medlemmer viser til at det fra norsk side ikke er sett behov for å føre reservasjon for «nye tjenester», fordi det i avtalen er sikret nødvendige generelle reservasjoner som går på tvers av tjenestesektorer, f.eks. offentlig virksomhet, GMO, kultur, vann o.l. I tillegg har avtalen unntak for sikkerhetshensyn, miljø og naturressurser etc. Disse medlemmer mener dette gir godt handlingsrom for fremtidig utvikling og digitalisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia er full av ideologiske avtrykk fra høyreregjeringen, som Stortinget og sivilsamfunnet har fått altfor kort tid til å sette seg inn i. Dette medlem mener derfor at Stortinget må utsette behandlingen, slik at partiene får muligheten til å sette seg inn i detaljene i avtalen, samt at alle høringsinstanser får muligheten til å uttrykke sin mening i saken.

På bakgrunn av dette foreslår dette medlem følgende:

«Stortinget utsetter Prop. 210 S (2020–2021) til behandling på et senere tidspunkt, eventuelt i et ekstraordinært møte, for å gi befolkningen, organisasjoner og folkevalgte anledning til å sette seg inn i frihandelsavtalen og få den belyst og behandlet på en ordentlig måte.»