1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om at arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det fremmes samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvisten.

Det vises til proposisjonens kapittel 4, der Arbeids- og sosialdepartementets og partenes rolle under konflikten er nærmere beskrevet.

1.2 Forhandlinger og mekling

Tvisten oppsto i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 og gjelder kommuneoppgjøret. Partene er på arbeidstakersiden Unio med de tilsluttede forbundene og foreningene Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Forskerforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Det norske maskinistforbund, Det norske Diakonforbund, Norsk Radiografforbund og Den norske kirkes presteforening, og på arbeidsgiversiden KS–kommunesektorens organisasjon.

Etter brudd i forhandlingene varslet Unio plassoppsigelse for om lag 137 000 medlemmer.

Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans 3. mai 2021 og innkalte partene til mekling. Det ble gjennomført mekling 5., 25. og 26. mai 2021.

Under meklingen nådde øvrige parter i kommuneoppgjøret – med meklernes mellomkomst – frem til en løsning i samsvar med meklernes forslag. Unio avslo forslaget. KS anbefalte forslaget. Meklingen ble avsluttet 27. mai 2021 kl. 05.00.

Unio iverksatte den varslede streiken fra 27. mai 2021. Uttaket gjaldt 7 390 medlemmer.

1.3 Omfang og rapporter om virkninger av konflikten

Streikeuttaket omfattet fra 27. mai 2021 7 390 medlemmer innenfor skole, barnehage og helseinstitusjoner og i tillegg enkelte andre kommunale tjenester. Streiken ble utvidet fra 2. juni 2021 med 13 370 medlemmer innenfor de samme gruppene.

Det forelå ingen rapporter om at det var fare for liv, helse eller andre store samfunnsmessige konsekvenser som gjorde det nødvendig å gripe inn i streiken frem til torsdag 3. juni 2021.

Torsdag 3. juni 2021 kl. 12.43 skrev Fredrikstad kommune til Statsforvalteren at det var en situasjon ved FREVAR som eier og driver kommunens prosessanlegg for energigjenvinning og avfallshåndtering. Arbeids- og sosialdepartementet mottok kopi av varselet samme dag kl. 13.37.

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der Fredrikstad kommune redegjør for situasjonen.

Arbeids- og sosialdepartementet kontaktet Justis- og beredskapsdepartementet slik at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kunne gjøre sin faglige vurdering av situasjonen. Det vises til proposisjonens kapittel 3, der DSBs vurdering er gjengitt.

Situasjonen ble løst ved at det ble etablert alternativt branntilsyn i virksomheten.

Fredag 4. juni 2021 kl. 13.15 meldes det om at situasjonen hadde forverret seg, og at brannvesenet hadde vurdert situasjonen. Det vises til proposisjonens kapittel 3, der Fredrikstad kommune redegjør for sine vurderinger. De uttaler blant annet at slik situasjonen har utviklet seg, vil:

«Dette vil få store samfunnsmessige konsekvenser med fare for liv og helse.

(…..)

Det understrekes nå fra Fredrikstad kommune om at situasjonen er kritisk. Det er bare personell som er i streik som kan håndtere situasjonen.»

DSB støttet kommunens beskrivelse av situasjonen.

1.4 Møte med partene og vurdering

På bakgrunn av vurderingene fra Statsforvalteren, Fredrikstad brannvesen og DSB innkalte Arbeids- og sosialministeren partene til møte fredag 4. juni kl. 16.00.

Statsråden ba partene ta ansvar for den akutte situasjonen som truet liv og helse, og bli enige om tiltak som kunne avverge faren, slik at et inngrep i streiken fra regjeringens side kunne unngås.

Arbeidsgiver hadde i løpet av de siste dagene søkt om flere dispensasjoner fra streiken for personalet ved FREVAR, men disse var avslått. Også klage på avslag var blitt avslått. Dette var partene enige om. Unio opplyste om at de nå ville være villige til å innvilge dispensasjoner, men KS uttrykte at det ikke var aktuelt å sende nye søknader om dispensasjon. Det var derfor klart for departementet at det ikke var mulig for partene selv å løse opp i situasjonen som satte liv og helse i fare.

Statsråden informerte da partene om at regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten. På spørsmål fra statsråden sa Unio seg villig til å avblåse streiken umiddelbart og gjenoppta arbeidet.

1.5 Konklusjon

Hensynet til liv og helse gjør det nødvendig å løse arbeidstvisten mellom Unio og KS uten ytterligere arbeidskamp.

Det overlates til Rikslønnsnemnda å avgjøre tvisten.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten, men det åpnes likevel for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 en tilsvarende bestemmelse som verner streikeretten. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel G, som åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i streikeretten som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidstvisten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det likevel skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet at hensynet til liv og helse tilsier at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten.