Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, merker seg at proposisjonen fremmer forslag om samtykke til deltagelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) om koronasertifikat. Denne forordningen vil sammen med en Schengen-forordning utgjøre EUs felles rammeverk for koronasertifikater (digitale grønne sertifikater). Komiteen merker seg at de to forordningene etablerer et felles juridisk og teknisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikater. Komiteen peker på at det i proposisjonen foreslås en lovhjemmel som gir departementet adgang til å gi forskrift for å gjennomføre EØS-forordningen om koronasertifikat, samt eventuelle delegerte rettsakter og gjennomføringsakter som fastsettes av EU-kommisjonen med hjemmel i forordningen.

Komiteen merker seg at forordningen ikke er ferdig forhandlet, og skal etter planen vedtas og tre i kraft i EU i løpet av juni 2021. Komiteen merker seg at utkast til forordning er klart, og viser i denne anledning til proposisjonen.

Komiteen støtter å gi samtykke til slik innlemmelse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er flere grunner til å være skeptisk til å samtykke til å innlemme de aktuelle EU-forordningene i EØS-avtalen. Dette medlem merker seg at det aktuelle EU-regelverket ikke er begrunnet i hensynet til smittevern, men i hensynet til fri bevegelse av personer mellom EU- og EØS-landene. Dette medlem viser til proposisjonen, som fastslår følgende:

«I EØS er helsepolitiske tiltak i utgangspunktet et nasjonalt anliggende. Dette innebærer at statene generelt har et stort handlingsrom til å gjennomføre tiltak for å ivareta folkehelsen. I en verdensomspennende pandemi med svært store menneskelige konsekvenser må det antas at statene har betydelig frihet til å innføre restriktive tiltak.»

Dette medlem forutsetter at en tilslutning til forordningene om koronasertifikat ikke på noen måte begrenser Norges adgang til å iverksette nødvendige tiltak for å bekjempe pandemien eller generelt til å fastsette norsk helsepolitikk.

Dette medlem mener på generelt grunnlag det er problematisk at Stortinget skal samtykke til å innlemme et EU-regelverk i EØS-avtalen før forhandlingen mellom EU-institusjonene om de aktuelle forordningene er sluttført, og før EØS-komiteen har behandlet dem. Dette medlem forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom det blir endringer av betydning i de endelige forordningene. Dette medlem anser likevel at det kan få negative konsekvenser for norsk næringsliv dersom Norge skal stå utenfor en europeisk ordning med koronasertifikat, samtidig som resten av EU- og EØS-landene står innenfor. Dette medlem mener det er avgjørende at innenlands bruk av koronasertifikat i Norge blir avgrenset vesentlig sammenlignet med regjeringens forslag, og viser til Senterpartiets merknader i Innst. 649 L (2020–2021) om midlertidige endringer i smittevernloven mv. (koronasertifikat).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener på prinsipielt grunnlag det er problematisk at Stortinget skal samtykke til å innlemme et EU-regelverk i EØS-avtalen før forhandlingene mellom EU-institusjonene om de aktuelle forordningene er sluttført, og før EØS-komiteen har behandlet dem. Disse medlemmer ser likevel at den aktuelle forordningen er av en slik karakter at tidsaspektet tilsier en rask innlemmelse, da de negative konsekvensene ved en eventuell forsinkelse i tilslutning for folk og næringsliv i en allerede presset situasjon, vil være betydelige.