Komiteens utkast til innstilling ble 31. mai 2021 oversendt til utenriks- og forsvarskomiteen for uttalelse. Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 2. juni 2021:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling datert 31. mai til Prop. 199 LS (2020–2021) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning(EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet – S-delen.

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at flertallet viser til at Olje- og energidepartementet har innhentet vurderinger av de konstitusjonelle spørsmålene fra Lovavdelingen, som konkluderer med at elementene av myndighetsoverføring anses som lite inngripende i Grunnlovens forstand. På denne bakgrunn konkluderer komiteens flertall med at Stortinget kan vedta samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. Disse medlemmer deler hverken konklusjonene fra Olje- og energidepartementet og da heller ikke flertallets konklusjon om at Stortinget kan vedta samtykke med alminnelig flertall.

Disse medlemmer viser til rapporten Hva betyr EUs ren energi pakke for Norge av professor Bjørneby og konklusjonen hvor det går frem at de fire forordningene utvider informasjonsplikten til ESA og dermed utvider ESAs rett til bøtelegging enn det som ble lagt til grunn ved innføring av Energimarkedspakke 3, 22. mars 2018. De fire retningslinjene som er vedtatt i EU i medhold av elforordning 714/2009 art. 18 er omfattende og regulerer en lang rekke forhold knyttet til driften av kraftnettet og kraftmarkedets funksjon. I praksis innebærer dette at informasjonsplikten etter elforordning art. 20 potensielt er svært omfattende. ESA kan i prinsippet kreve informasjon om de fleste spørsmål av betydning for kraftmarkedet av de fleste aktørene i markedet.

Disse medlemmer viser til at denne proposisjonen kom svært sent fra regjeringen, og at det har vært svært dårlig tid til å behandle saken. Disse medlemmer viser til at dette innebærer en innlemmelse på 260 sider lovtekst i norsk rett uten endringer av det norske regelverket direkte, og at det er vanskelig å direkte overse konsekvensene av disse forordningene på norsk kraftmarked og styringen. Dette er etter disse medlemmers syn en inngripende myndighetsoverføring og en avgjørelse som må fattes etter Grunnloven § 115.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

’Stortinget ber regjeringen behandle norsk tilslutning til de fire forordningene etter Grunnloven § 115.’

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer viser for øvrig til sine respektive partiers merknader i energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling til Prop. 199 S (2020–2021) og har ingen ytterligere merknader.»