1.24 Økonomiske og administrative konsekvenser
I kapittel 24 i
proposisjonen gjennomgås økonomiske og administrative konsekvenser
av lovforslaget.
Departementet legger
til grunn at ny barnevernslov vil kunne være en god samfunnsøkonomisk
investering, i tillegg til at den vil bidra til å gi flere barn
en trygg oppvekst.
I 24.2 omtales den
nye lovens konsekvenser for kommunene. Flere av forslagene i ny
lov, og den nye loven som helhet, vil ha positive og kostnadsbesparende effekter
for kommunene, ved at en tydeligere, enklere og mer tilgjengelig
lov er ventet å føre til mer effektivt arbeid og bedre beslutninger
i kommunene. Noen forslag inneholder oppgaveendringer, herunder
nye plikter for kommunene, uten at dette har vesentlige økonomiske eller
administrative konsekvenser for dem. Dette gjelder f.eks. forslagene
om at kommunestyret skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet.
I kapittel 24.2.1–24.2.7
presenteres forslag med vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Totalt
er merutgiftene for kommunene beregnet til om lag 450–600 mill.
kroner.
I kapittel 24.3.1–24.3.3
presenteres forslag med vesentlige økonomiske konsekvenser for Bufetat.
Totalt er det beregnet til om lag 140 mill. kroner i merutgifter.
I kapittel 24.4.1–24.4.4
presenteres forslag med vesentlige økonomiske konsekvenser for barneverns-
og helsenemnda. Samlet sett antar departementet at forslagene ikke
medfører behov for bevilgningsendringer for nemnda.
Forslagene som innebærer
å stramme inn kommunenes adgang til å la seg bistå av private tjenesteytere,
vil ha konsekvenser for private leverandører av de oppgavene som
omfattes av innstrammingen, ved at de ikke lenger vil få solgt disse
tjenestene til kommunene.
Departementet legger
til grunn at ingen av forslagene vil medføre vesentlige merutgifter
for domstolene.
Departementet anslår
at forslagene ikke medfører vesentlige økonomiske eller administrative
konsekvenser for politiet og påtalemyndigheten.
For universitets-
og høyskolesektoren vil innføringen av krav om relevant masterutdanning
i barnevernstjenestene medføre økte utgifter. Ca. 600 uteksaminerte
mastergradskandidater per år vil samlet kunne utgjøre om lag 240
mill. kroner i varige utgifter. I tillegg vil det være utgifter
til studielån og omgjøring av stipend til studentene på om lag 80
mill. kroner. Departementet vil vurdere opptrapping av antall studieplasser
i de årlige budsjettprosessene.