Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at Prop. 112 L (2020–2021) inneholder forslag som skal gjøre det lettere å samarbeide og lære i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen merker seg at forslagene åpner for at helseopplysninger kan brukes for utvikling og bruk av klinisk beslutningsverktøy i helse- og omsorgstjenesten, etter dispensasjon fra departementet, og at det inkluderer en ny hjemmel i pasientjournalloven § 9 a for etablering av behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter på tvers av virksomheter. Komiteen ser positivt på at dette gir et rettslig grunnlag som sikrer at de medisinsk-genetiske avdelingene kan dele informasjon om tolkede genetiske varianter på tvers av helseforetak i Norge.

Komiteen viser til at den har gjennomført en skriftlig høring, der det har blitt gitt tre innspill, fra henholdsvis Legeforeningen, Norsk forening for medisinsk genetikk og Siemens Healthineers. Komiteen merker seg at høringsinnspillene gir tilslutning til intensjonene i departementets forslag til lovendringer, med ulike forbehold.

Komiteen støtter forslaget som vil gjøre det enklere å samarbeide og lære i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å gjøre det mulig å gjøre oppslag i en pasients journal for å yte helsehjelp til en annen pasient i en konkret behandlingssituasjon. Komiteen understreker at adgangen er begrenset av hensyn til pasientens personvern. Komiteen merker seg at adgangen begrenses ved at den bare omfatter leger og tannleger, og ved at det må anmodes om opplysningene. Komiteen merker seg skriftlig høringsinnspill fra Sykepleierforbundet, som mener adgangen til oppslag i journal er for snevert begrenset i regjeringens forslag. Komiteen mener likevel at personvernhensyn tilsier at adgangen til oppslag i journal bør være begrenset.

Komiteen har for øvrig blitt oppmerksom på at ny § 29 d i helsepersonelloven er blitt vedtatt etter at lovforslaget ble fremmet, jf. Innst. 317 L (2020–2021) og Prop. 65 L (2020–2021) Endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.). Komiteen viser til at korrekt angivelse i forslag til vedtak i denne innstillingen derfor skal være § 29 e.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at forskning og utvikling er viktig for å skape pasientens helsetjeneste med bedre behandling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven for å gjøre det lettere å samarbeide og lære på tvers i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer støtter dette målet.

Disse medlemmer merker seg at høringsinstansene i hovedsak er positive, men at Den norske legeforening har levert en høringsuttalelse som er kritisk. Legeforeningen mener at de foreslåtte endringene ikke er egnet til å oppnå formålene. De foreslår en helhetlig opprydning med flere endringer, samt justeringer i de fremlagte forslagene. Det foreslås at det bør nedsettes et offentlig utvalg for å se på reguleringen av informasjonshåndteringen i helsetjenesten i sin helhet. Legeforeningen stiller videre spørsmål ved om de foreslåtte bestemmelsene bidrar til en ytterligere fragmentering og er for uklare hva gjelder ansvar. Legeforeningen viser også til at det faktisk er en utfordring i dag at de digitale systemene ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for å kunne ivareta behovet for å beskytte opplysninger, begrense tilgang og sikre ivaretakelse av pasientenes rettigheter. Legeforeningen skriver også at det må utredes og vurderes nærmere hvordan pasientenes rett til å motsette seg innsyn i praksis er tenkt ivaretatt. Disse medlemmer mener at dette er viktige innvendinger mot forslaget, som bør hensyntas. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på reguleringen av informasjonshåndtering i helsetjenesten i sin helhet, og fremme tiltak for Stortinget som både bidrar til lettere samarbeid og læring på tvers, men samtidig ivaretar behovet for å beskytte opplysninger, begrense tilgang og sikre ivaretakelse av pasientenes rettigheter.»

Disse medlemmer støtter lovforslaget nå, men ønsker en full gjennomgang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, kan si seg enig i høringsinstansenes oppfatning av at det kan være behov for en mer overordnet og helhetlig regulering av området enn en dispensasjonsadgang fra taushetsplikten. Det er heller ikke gitt at alle former for beslutningsstøtte som bygger på kunstig intelligens, bør reguleres likt. Samtidig mener flertallet det er riktig å finne en balanse mellom klarhet i hva dagens regelverk gir adgang til, og en utredning av området i sin helhet. Flertallet mener dispensasjonsadgangen er en viktig begynnelse på et potensielt langsiktig arbeid. Det vil kunne gi et større kunnskapsgrunnlag, samtidig som det gir klarhet i dagens regelverk. Flertallet mener et tydelig regelverk er avgjørende for å sikre lik praksis i hele landet og på den måten ivareta hensynet til personvernet. Flertallet støtter derfor ikke forslaget om at det må settes ned et offentlig utvalg nå.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å gå gjennom nasjonale rammebetingelser for bruk av kunstig intelligens og legge til rette for at helsetjenestene kan ta denne teknologien i bruk. Helseregionene skal bidra i dette arbeidet.