Utmålingsregler
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår en lovbestemmelse
som innebærer at erstatningen baseres på utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven,
og at staten skal gi den enkelte pelsdyroppdretter et tilbud basert
på disse reglene. Flertallet er
kjent med at erstatning etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper
normalt utmåles basert på bruksverdi eller salgsverdi. For å unngå
urimelige utslag i verdiutmålingen til de ulike pelsdyrbrukene, mener flertallet at
det også bør lovfestes en alternativ verdsettelsesmetode basert
på utgifter til gjenerverv av et tilsvarende anlegg. Flertallet viser
i denne forbindelse til at dagens lovgivning i henhold til ekspropriasjonserstatningsloven
bare til en viss grad er dekkende når det gjelder erstatningen som
skal gis knyttet til pelsdyrnæringen, der videre drift på anleggene
vil være forbudt gjennom lov. Flertallet anser det derfor
som nødvendig at det gjøres konkrete tilpasninger av regelverket
for å ivareta pelsdyrnæringen på en rimelig og rettferdig måte,
i tråd med Stortingets vedtak. Flertallet mener at erstatning
basert på gjenervervsverdi skal innebære at utmålingen tar utgangspunkt
i teknisk takst av anlegget og driftstilbehøret. Prinsippene om nedskrevet
gjenanskaffelsesverdi for bygninger, slik de er beskrevet i rundskriv
M-3/2002 fra Landbruksdepartementet, legges til grunn. Anleggene
verdsettes basert på nyanskaffelseskost, med lineær nedskriving,
justert for vedlikehold, slit og elde frem til verdsettelsestidspunktet,
i tråd med nevnte rundskriv.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«I lov 21. juni
2019 nr. 63 om forbud mot hold av pelsdyr gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd
skal lyde:
Erstatningen skal
fastsettes etter utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningslova
så langt de passer. Datoen 15. januar 2018 skal legges til grunn
etter ekspropriasjonserstatningslova § 10. Det skal ikke tas hensyn til fortjeneste
eller tap som følger av at avviklingen av pelsdyrholdet har skjedd
etter 15. januar 2018, eller til at utbetalingen av vederlaget skjer
på et senere tidspunkt enn avviklingen.
§ 3 fjerde ledd
skal lyde:
Eiere av pelsdyranlegg
som har rett på erstatning etter første ledd, kan istedenfor erstatning
etter tredje ledd, kreve et vederlag fastsatt ut fra anleggets nedskrevne
gjenanskaffelsesverdi. Dersom anlegget var utleid, skal det ved
utmålingen gjøres fradrag for det vederlaget som er utmålt til leietakeren
etter tredje ledd. Vedtak om vederlag etter første punktum kan påklages
etter reglene i forvaltningsloven.
§ 3 femte ledd
skal lyde:
Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av gjenbruksverdi
for anlegg og bygg som ikke rives. Gjenbruksverdi kommer til fradrag ved
utmåling av erstatningen.
§ 3 sjette ledd
skal lyde:
Ved utbetaling av
erstatning eller vederlag etter tredje og fjerde ledd skal det gjøres
fradrag for kompensasjon som er utbetalt for pelsdyrvirksomhetens
verdi etter forskrift gitt i medhold av denne loven.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er fullt klar over
at forbudet mot hold av pelsdyr er inngripende og at det har vært
belastende for pelsdyroppdretterne og deres familier. Disse medlemmer er
imidlertid overrasket over at flertallet gir uttrykk for at ekspropriasjonserstatningsloven
ikke er egnet til å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere når
de må avvikle sitt pelsdyrhold innen 1. februar 2025. Disse medlemmer vil
minne om at erstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven er
vurdert å dekke statens forpliktelser etter Grunnloven til å gi
full erstatning når noen blir fratatt sin eiendom. Disse medlemmer viser også
til at flertallets forslag vil føre til en overkompensasjon som
kan være problematisk i forhold til statsstøtteregelverket, særlig når
det ikke er gitt en klar prinsipiell begrunnelse for å fravike reglene
i ekspropriasjonserstatningsloven.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti nå går for en ordning som fraviker fra ekspropriasjonsrettslige
prinsipper. Utgangspunktet for Stortingets anmodningsvedtak 11. februar
2020 var at det skulle gis kompensasjon som om det dreide seg om
et ekspropriasjonsartet inngrep. Disse medlemmer viser til at
gjeldende ekspropriasjonserstatningsrett vil sikre pelsdyroppdretterne
full erstatning og at gjenervervsverdi er en mulig verdifastsettelse,
jf. vederlagsloven § 7. Denne kan anvendes dersom salgsverdien eller bruksverdien
ikke dekker ekspropriatenes individuelle tap fullt ut.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med NIBIOs forslag
til beregning av bruksverdi (Ekspropriasjonsrettslig erstatning
for tap av rett til å drive pelsdyroppdrett). Flertallet påpeker at kapitaliseringsrenten
NIBIO har lagt til grunn, er 4,71 pst. Flertallet legger til grunn
at forutsetningene som dannet grunnlag for vedtakene i Innst. 141
S (2019–2020), vil være gjeldende.
Flertallet fremmer i den forbindelse
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent
forståelse av det videre grunnlaget som er presentert gjennom NIBIOs
forslag til beregning av kompensasjon basert på bruksverdi. Anleggenes
levetid, beregning av arbeidstid for de ulike skinnproduksjonene,
priser på skinn og fôr og størrelse på kapitaliseringsrenten er
blant de elementene som det er særlig viktig å få en omforent forståelse
av.»
Flertallet merker
seg videre at verdsettelsestidspunktet er satt til 15. januar 2018
i Prop. 122 (2021–2021). Flertallet forutsetter at
det er påregnelig utnyttelse av anlegget som skal legges til grunn
ved bruksverdiberegningen, i tråd med ekspropriasjonsretten, og at
det her tas utgangspunkt i kapasiteten i pelsdyrvirksomheten etter
forskrift om hold av pelsdyr sine krav gjeldende fra 1. januar 2015
(FOR-2011-03-17-296).
Flertallet fremmer i den forbindelse
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten,
etter forskrift om hold av pelsdyr sine krav gjeldende fra 1. januar
2015 (FOR-2011-03-17-296), ved beregning av bruksverdi og økonomisk
tap.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at NIBIO
har utarbeidet en fagøkonomisk rapport som skal være til hjelp ved
utarbeidelse av statens tilbud til pelsdyroppdrettere etter ekspropriasjonserstatningsloven.
Denne er ikke på noen måte bindende for forvaltningens tilbud eller
hvordan erstatning skal utmåles ved skjønn. Disse medlemmer mener at når
erstatning skal utmåles etter ekspropriasjonsrettslige regler, bør
både kapitaliseringsrente og hva som er påregnelig utnyttelse av
pelsdyranlegg, vurderes på samme måte som ved en ordinær ekspropriasjon,
uten føringer fra Stortinget.