1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen Brundtland III oppnevnte 15. september 1993 et utvalg som skulle utarbeide et forslag til en samlet minerallov. Frem til da regulerte fem ulike lover det området som i dag dekkes av mineralloven. NOU 1996:11 Forslag til minerallov ble avgitt til Nærings- og energidepartementet 15. august 1996. Det ble deretter utarbeidet Ot.prp. nr. 35 (1998–99) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) som ble oversendt Stortinget, men deretter trukket tilbake. Ny Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) ble oversendt Stortinget 20. mars 2009. Mineralloven ble vedtatt samme år, og trådte i kraft 1. januar 2010. Mineralloven regulerer forvaltning, utvinning, og drift av mineralressurser.

Dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene har både Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) gjort seg erfaringer. Det har også kommet tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner mfl. om forbedringspunkter i loven.

Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte 18. juni 2018 et utvalg for evaluering av mineralloven. Av mandatet fremgikk det at utvalget også skulle vurdere mer grunnleggende samfunnsøkonomiske tema, og de ble bedt om å belyse visse spørsmål knyttet til mineralloven og ivaretakelse av samiske rettigheter. Evalueringsutvalget leverte sin innstilling 18. desember 2018. Evalueringen av mineralloven viste at det er behov for å vurdere flere deler av loven. Evalueringsutvalget pekte blant annet på et behov for å vurdere lovens regulering av leting, undersøkelser og utvinning, og at man bør vurdere minerallovens ivaretakelse av samiske interesser ved mineralutvinning for å sikre at mineralloven oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser. Nærings- og fiskeridepartementet la utvalgets innstilling ut til offentlig ettersyn på nettsidene og mottok i alt 12 høringsinnspill.

Evalueringsutvalget foreslo noen endringer som krever ytterligere utredning, mens andre er vurdert tilstrekkelig utredet til at de kan følges opp videre. Se nærmere om departementets oppfølging i punkt 2.2.

Målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan igjen gi redusert saksbehandlingstid. Det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen. Forslagene i høringsnotatet følger opp innspillene fra Evalueringsutvalget, i tillegg til innspill fra DMF og fra bransjen. De viktigste endringene er:

• Krav til nødvendige kvalifikasjoner for all mineralvirksomhet. Departementet foreslår en tilsvarende bestemmelse som i havbunnsmineralloven og petroleumsloven noe som bidrar til forsvarlig drift og begrenser adgangen til ikke-profesjonelle aktører i mineralnæringen. Dette kan fremme økt profesjonalitet og tillit til næringen.

• Adgang til overdragelse av konsesjon. Departementet foreslår at det innenfor visse rammer kan gis adgang til å overdra driftskonsesjoner. Dette vil være en forenkling for næringslivet og bidra til raskere saksbehandling hos DMF uten at kvaliteten på vedtakene reduseres.

• Utvidelse av undersøkelsesrett. Departementet foreslår en utvidet mulighet til å forlenge undersøkelsesretten. Dette kan i enkelte tilfeller gi økt kunnskapsgrunnlag om mineralforekomster og derigjennom legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling.

• Utvidet frist for varsling av undersøkelser. Departementet foreslår at tiltakshavers varslingsfrist utvides til to måneder før arbeider igangsettes. Dette vil gi berørte parter mer tid til å ivareta sine interesser, og tiltakshaver får tid til å gjøre eventuelle justeringer. Dette vurderes å være et konfliktdempende tiltak.

• Innføring av krav om avklaring etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling. Departementet foreslår å innføre et rekkefølgekrav i bestemmelsen om driftskonsesjon. Forslaget skal bidra til å forhindre uklarheter knyttet til arealavklaring når konsesjonen er innvilget.

Øvrige endringer er i all hovedsak forenklinger og språklige presiseringer.

1.2 Nærmere om prosessen for oppfølging av Evalueringsutvalgets rapport

Nærings- og fiskeridepartementet har lagt opp til en todelt oppfølging av Evalueringsutvalgets rapport.

Et overordnet formål med arbeidet er å vurdere og foreslå endringer i mineralloven slik at loven bidrar best mulig til oppfyllelse av Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

De større og mer prinsipielle endringsforslagene til Evalueringsutvalget utredes videre av et utvalg, som Kongen i statsråd nedsatte 23. juni 2020. Dette inkluderer spørsmål knyttet til samiske interesser. Årsaken er at dette er kompliserte og sammensatte spørsmål som vil trenge en grundig utredning herunder vurderinger knyttet til folkeretten. Disse problemstillingene er også underlagt konsultasjonsplikten. Sametinget er orientert om prosessen for oppfølging av Evalueringsutvalgets rapport, og har bistått tett i utformingen av mandatet for utvalgsarbeidet. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i form av en Norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. desember 2021.

Flere høringsinstanser har stilt spørsmål ved den todelte oppfølgingen. Flere skriver at departementet bør avvente endringer til NOU-arbeidet er ferdig, og håndtere dette i én samlet prosess.

Begrunnelsen for den todelte prosessen er at lovendringer som følge av utvalgsarbeidet ligger et godt stykke frem i tid. De forslagene som drøftes i punkt 3 og følgende er endringer som departementet har vurdert som tilstrekkelig utredet, og som departementet mener at kan forenkle for næringen og for DMF, selv om de ikke tar tak i de større prinsipielle spørsmålene.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene er i hovedsak språklige og lovtekniske justeringer og presisering av gjeldende rett, noe som ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringslivet eller for offentlige myndigheter. Enkelte av endringsforslagene kan likevel innebære slike konsekvenser for næringen og for DMF.

Forslaget om å innføre et generelt kvalifikasjonskrav vil innebære at bedriftene må redegjøre grundigere for relevant kompetanse, og DMF må vurdere denne dokumentasjonen.

Det forventes ikke vesentlig økt ressursbruk i DMF.

Forslaget om å åpne for overdragelse av driftskonsesjoner vil bety besparelser for bedriftene gjennom mindre ressursbruk og kortere saksbehandlingstid. Det vil også medføre vesentlig mindre omfattende saksbehandling for DMF. DMF må ta stilling til om vilkårene for overdragelse er til stede, men dette vil være mindre omfattende vurderinger enn dagens behandling.

Et rekkefølgekrav medfører at aktørene i bransjen må ha tillatelser etter plan- og bygningsloven, eventuelt reguleringsplan i orden før de kan søke om driftskonsesjon. Dette medfører at for prosjekter der det ikke foreligger godkjent plan, vil det måtte gjennomføres en planprosess før søknaden om driftskonsesjon kan vedtas.