Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 124
L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav,
overdragelse av driftskonsesjon m.m) og de høringsinnspill som har
kommet inn fra næringen.
Komiteen viser til at dagens
minerallov har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene
har både Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard (DMF) gjort seg erfaringer. Det har
også kommet tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner
mfl. om forbedringspunkter i loven.
Komiteen viser til at målet
med endringene som foreslås i proposisjonen, er forbedringer og
forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder
seg til dette regelverket. Dette kan igjen gi redusert saksbehandlingstid.
Det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen.
Komiteen peker på at evalueringen
av mineralloven i 2018 viste behov for å vurdere flere deler av
loven. Forslagene i høringsnotatet følger opp innspillene fra Evalueringsutvalget,
i tillegg til innspill fra DMF og fra bransjen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil legge til rette for
økt utvinning av mineraler, redusere usikkerheten for ny virksomhet
og sikre god miljøforvaltning. Staten kan bidra til å ivareta disse
hensynene på flere måter. Mange prosjekter som vil få fremtidig
lønnsomhet, mangler kapital i en tidligfase på grunn av lange ledetider
og høy risiko. Her kan staten spille en rolle ved å tilføre startkapital.
Dette bør være særlig aktuelt der kapitalen kan bidra til å pilotere
lav- og nullutslippsteknologi, og sikre god miljøforvaltning i prosjektet.
Disse medlemmer vil øke kartleggingen
av mineralressurser og viser til at Norge har gjort dette i mindre
grad enn landene rundt oss. Sverige og Finland har 100 pst. dekning
av geofysikkdata. Til sammenligning har Norge kun 61 pst. dekning.
Uten større kunnskap begrenses ny industriutvikling og nye arbeidsplasser.
En kartlegging av mineralforekomster vil gi kunnskap om omfanget
av en ressurs slik at det legges til rette for raskere behandling
av søknader om tillatelse og mulig tilrettelegging av hensynssoner
i arealplaner.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen
av mineralressurser i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at statens rolle
i å tilføre startkapital for mineralprosjekter og behovet for økt
kartlegging har liten sammenheng med de konkrete forslagene i lovproposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har bevilget midler til NGU for å for å øke tempoet
i kartleggingen av mineralressurser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er nedsatt et
offentlig utvalg som etter planen skal levere sin innstilling i
form av en Norsk offentlig utredning (NoU) innen 1. desember 2021.
Mange viktige spørsmål for mineralnæringen vil finne sin løsning
der, men disse medlemmer støtter
allikevel at det gjøres mindre endringer i mineralloven nå. Kunnskap
om tidligere lovprosesser kan tilsi at oppfølging av NOUen som er ventet,
kan ta opptil flere år.
Disse medlemmer viser til at
Justis- og beredskapsdepartementet mener forslaget til § 5 nytt
andre ledd er unødvendig. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsen
ikke har et innhold som gir noen avklaring av betydningen av privatrettslige
forhold for søknadsvurderingen. Disse medlemmer støtter dette
synet, og viser til at det generelt kan være uheldig å ta inn bestemmelser
i lovverket som ikke har en reell funksjon, og vil derfor stemme
mot denne endringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at
mineralloven er en bransjelov som i stor grad også benyttes og skal
forstås av ikke-jurister. Dette gjør veiledning til en viktig funksjon
ved denne loven.
Disse medlemmer viser til høringen
der flere var positive til at bestemmelsen tydeliggjøres – selv
om den ikke har en reell funksjon i avklaringen av privatrettslige
forhold. Dette er bakgrunnen for at det er foreslått justeringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om
at avklaring etter plan- og bygningsloven må foreligge før behandlingen
av utvinningstillatelse igangsettes. Disse medlemmer mener det er
viktig å korte ned konsesjonsbehandlingen, og viser til at parallelle
og samordnede prosesser er avgjørende dersom vi skal nå målet om
mer effektiv saksbehandling. Forslag til § 43 første ledd nytt sjette
punktum risikerer imidlertid å ytterligere forsinke saksbehandlingen,
ved at søknader om driftskonsesjon ikke tas opp til behandling før
vedtak etter plan- og bygningsloven er avklart. Disse medlemmer støtter forslaget,
men mener det må være et mål å koordinere behandlingen etter plan-
og bygningsloven, forurensingsloven og mineralloven slik at ledetiden
til prosjektavklaring kortes ned. Mange bedrifter opplever disse
lovene som til dels overlappende ved at samme tema må vurderes på
nytt etter krav fra ulike instanser. I dag kan det ta opptil 10–15
år fra første søknad til siste søknad er avgjort av forvaltningsmyndighetene. Disse medlemmer mener
det er viktig å redusere prosessene for oppstart og utvikling av
bedrifter innen mineralnæringen, og mener dette kan løses ved et
møte mellom alle involverte myndigheter sammen med tiltakshaver
før arealavklaring og konsesjonsprosesser. Det er også viktig at
lokalsamfunnet og andre næringsinteresser/reindrift tidlig orienteres
om prosjektet. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen utarbeide en statlig veileder
som konkretiserer trinnene i en tillatelsesprosess og legger til
rette for parallelle undersøkelser og prosesser hos relevante myndigheter. Disse medlemmer mener
det også må vurderes om det skal legges til rette for en koordinerende
myndighet for større mineralutvinning.
Disse medlemmer er enige i
at saksbehandling knyttet til driftskonsesjon ikke må vente til
vedtak etter plan- og bygningsloven er endelig fattet. Dette vil
føre til unødig lang saksbehandlingstid. Disse medlemmer forstår imidlertid
forslaget til ny § 43 andre ledd sjette punktum dit hen at det med
begrepet «tas opp til behandling» vises til at det ikke skal fattes
vedtak om driftskonsesjon før vedtak etter plan- og bygningsloven er
fattet. Det legges til grunn at dette ikke er til hinder for at
nødvendige undersøkelser og forberedende saksbehandling, herunder
også utsending av eventuelle varsel om vedtak, gjennomføres i forkant
av vedtak etter plan- og bygningsloven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det ikke
er noe som hindrer NOU-utvalget i å vurdere dette innenfor gjeldende
mandat, og peker på at Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått
et rekkefølgekrav.
Disse medlemmer peker på at
det er viktig å behandle proposisjonen nå og la utvalget og departementet
se videre på rekkefølgekrav.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en veileder for tiltakshavere som klargjør
prosessen fram mot utvinning av mineraler.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å utpeke en koordinerende myndighet for
arbeid med nødvendige tillatelser for konsesjonsprosjekter i mineralnæringen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler engasjementet for
god veiledning og peker på at fordi dette er en lovproposisjon,
er temaet veileder litt på siden, behandlingsmessig.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med
Direktoratet for mineralforvaltning har et pågående arbeid med å
oppdatere sin veileder etter plan- og bygningsloven og at dette
også berører mineralprosjekter. Veiledere er også noe Direktoratet
for mineralforvaltning utarbeider og oppdaterer jevnlig, avhengig
av hvilke behov de ser.
Disse medlemmer er også kjent
med dette ønsket og ser at det kan være hensiktsmessig.
Disse medlemmer vurderer det
slik at en eventuell utpeking av en koordinerende myndighet ikke trenger
være forankret i lov og behandles i lovproposisjonen, men er positive
til initiativet.
Disse medlemmer viser til
at med bakgrunn i ønsket har Direktoratet for mineralforvaltning
sammen med Miljødirektoratet invitert til et innspillsmøte om bedre
koordinering i søknadsprosessen for mineralindustrien og at det
arbeides med å bedre disse prosessene.
Komiteen viser
til at mineralnæringen kan bli Norges neste vekstnæring, fordi mineraler
har en svært viktig plass i det grønne skiftet. Komiteen mener at næringen
trenger langsiktige og forutsigbare vilkår. I dag står næringen
overfor en rekke utfordringer som er en brems for videre satsing,
for eksempel en lang og omstendelig søknadsprosess for å få tildelt
konsesjoner. Komiteen merker
seg at målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen,
er «forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige
instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan igjen
gi redusert saksbehandlingstid. Det er også et mål å øke forutsigbarheten
for næringen».
Imidlertid
merker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti seg at aktører i mineralnæringen har uttrykt
bekymring knyttet til forslaget om innføring av et rekkefølgekrav,
som innebærer at før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal
driftsområdet være avklart for råstoffutvinning i vedtak etter plan-
og bygningsloven. Flere høringsinstanser som representerer næringen,
mener at et slikt rekkefølgekrav vil forsinke oppstart av nye mineraluttak,
snarere enn å redusere saksbehandlingstiden – slik departementet
mener.
Disse medlemmer viser til
at departementet har satt ned et offentlig utvalg (minerallovutvalget)
som arbeider med å utrede rammebetingelser for næringen. Utvalget
skal etter planen levere sin innstilling innen 1. desember 2021. Disse medlemmer mener
at det vil være en fordel at rammebetingelsene for næringen bør
vurderes så helhetlig som mulig, og at det vil være naturlig at
det sittende utvalget tar med en vurdering av rekkefølgekravet i
sitt arbeid. Disse
medlemmer mener det ikke er noe som tilsier at det haster
å innføre et rekkefølgekrav før utvalget har kommet med sine anbefalinger,
og at innføring av dette før utvalget har kommet med sine forslag,
fører til økt usikkerhet for næringen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav
til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg innspillet fra Norsk
Industri om EUs arbeid for å sikre tilgang på kritiske mineraler
og metaller, som er svært viktig for fremtidig europeisk konkurransekraft og
teknologisk utvikling. EU er nesten helt avhengig av import av en
rekke kritiske råvarer. Flertallet mener at regjeringen
bør utarbeide en norsk mineralstrategi med bakgrunn i dette.
Flertallet femmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske
mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang
på kritiske mineraler og metaller.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
de øvrige forslagene i fremlagte proposisjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at en
strategi er et eget politisk dokument, og at forslaget dermed ikke
har sammenheng med lovforslagene i proposisjonen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen satte
ned et norsk offentlig utvalg som skal legge frem forslag til endringer
i mineralloven, og er forventet å legge frem arbeidet sitt i desember
2021. Dette medlem mener
man må vente på resultatet av det arbeidet før endringer gjøres
i mineralloven.
På bakgrunn av dette
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Prop.
124 L (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»