Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til forslag fra Landbruks- og matdepartementet om endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin). Komiteen viser til at endringene regjeringen foreslår, vil legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin ved å tillate bruk av kunstig lys når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass og ved ettersøk av påskutt villsvin.

Komiteen viser til at villsvin er i dag listet på Artsdatabankens liste over fremmede arter i Norge, den såkalte «svartelista». Arten har ifølge Artsdatabanken «stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt». Komiteen har merket seg at regjeringen har besluttet at villsvinbestanden i Norge skal forvaltes med mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område, og at regjeringen legger til grunn at tiltak og virkemidler skal rettes inn mot raskt å redusere bestanden og utbredelsen av villsvin, innenfor rammene av viltloven og dyrevelferdsloven. Komiteen slutter seg til dette, og viser til at en reduksjon av villsvinbestanden er et viktig forebyggende tiltak for å redusere risikoen for afrikansk svinepest i Norge, og at en reduksjon i bestanden vil bidra til å redusere risikoen for skader i landbruket og redusere trafikkpåkjørsel med videre.

På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til endringer i viltloven.

Komiteen viser til høringssvar fra blant andre Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Komiteen er kjent med at håndholdte kikkerter, kameraer og mobiltelefoner de siste årene har fått digital teknologi og forbedret optikk som også kan ha restlysforsterkende egenskaper.

Komiteen registrerer at departementet foretar en tolking av begrepet «kunstig lys» i stedet for å fremme forslag til en konkret definisjon av dette begrepet i viltloven. Komiteen registrerer at departementet erkjenner at det eksisterer uklarheter når det gjelder hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot viltlovens forbud mot bruk av kunstig lys, og slutter seg til at det kan være krevende å foreta slike vurderinger.

Komiteen mener derfor at det må gjøres en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven. En slik utredning bør blant annet se nærmere på følgende:

• Avgrensning mellom håndholdte enheter og våpenmonterte enheter.

• Om det er i strid med intensjonen i viltloven å forby digitale enheter til observasjon og videopptak hele døgnet, som håndholdte enheter, basert på om utstyret potensielt kan brukes i dårlig lys.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.»

Komiteen viser til at det pågår et arbeid med å gjennomgå og modernisere viltloven, men denne lovprosessen vil foregå over en lengre periode, da det er et omfattende arbeid som innebærer en revisjon av hele loven.

Komiteen er bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Det vil være snakk om en ikke tilsiktet innsnevring av adgangen for enkelte arter. Et eksempel på dette er at det gjennom proposisjonen (forarbeider) innsnevres hva som menes med kunstig lys. Komiteen mener dette er spørsmål som naturlig hører hjemme i revisjonen av loven.

Komiteen understreker at den foreslåtte endringen kun skal gjelde jakt på villsvin.