Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til FNs 10. bærekraftsmål om å bekjempe ulikhet og vil understreke at økonomisk og sosial ulikhet i dag er en av de største hindringene for at verden skal greie å gjøre de nødvendige omstillingene til miljøvennlige og rettferdige samfunn med bærekraftig økonomi. Til tross for dette øker ulikheten og vanskeliggjør utvikling og fattigdomsbekjempelse, blant annet i land Norge yter bistand til. Komiteen mener på denne bakgrunn at ulikhet og fordeling må bli en sentral satsning i norsk utviklingspolitikk.

Komiteen viser videre til The Addis Ababa Action Agenda (AAAA) og rammeverket som ble etablert i 2015 for å finansiere bærekraftsmålene, og vil påpeke at verden seks år etter konferansen ikke har klart å mobilisere tilstrekkelig med ressurser. Den globale pandemien er noe av årsaken til dette, men komiteen vil påpeke at det finansielle systemet heller ikke før pandemien klarte å sikre de nødvendige investeringene i velferd og sosial infrastruktur slik at bærekraftsmålene kan oppnås. Komiteen vil understreke at en viktig grunn til at økonomiske ulikheter i verden har økt kraftig, er ulovlig kapitalflukt og multinasjonale selskapers skatteunndragelser. Dette svekker staters evne til å mobilisere egne ressurser og sikre velferd til egen befolkning. Komiteen viser til utviklingsministerens brev av 3. april 2021, hvor han skriver:

«Skal kampen mot fattigdom vinnes, må det bli slutt på at utviklingsland tappes for store ressurser gjennom korrupsjon, skatteflukt og ulovlige kapitalstrømmer. Dette er blant de største hindrene for utvikling.»

Komiteen deler denne oppfatningen. Det er komiteens mening at man må jobbe for bedre internasjonale skattesystemer for å få bukt med den økende ulikheten, bidra til utvikling og bekjempe fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at FNs bærekraftsmål utgjør et viktig grunnlag for regjeringens utviklingspolitikk, og at utryddelse av fattigdom inngår i disse målene. Disse medlemmer mener det er avgjørende for kampen mot global fattigdom å motvirke at utviklingsland tappes for store ressurser gjennom korrupsjon, skatteflukt og ulovlige kapitalstrømmer. Disse medlemmer viser til at anti-korrupsjonsarbeid utgjør et «tverrgående tema og et samarbeidsområde i seg selv», ifølge regjeringens formuleringer i Meld. St. 17 (2017–2018). Disse medlemmer viser til at Norge i mange år har arbeidet aktivt i FN, OECD, Verdensbanken og andre relevante fora for å øke åpenheten om internasjonale kapitalbevegelser og motvirke korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.

Disse medlemmer mener like fullt det er viktig å påpeke at global handel og næringsliv har hatt en svært positiv utvikling for å bekjempe fattigdom. FNs egne estimater tilsier at mer enn én milliard mennesker er løftet ut av absolutt fattigdom siden 1990. Disse medlemmer mener dette ikke ville vært mulig uten handel og frie markeder, og at representantforslaget i sin ordlyd virker å underkjenne dette faktum.

Disse medlemmer viser til utviklingsministerens brev til komiteen, datert 3. mai 2021, med vurderinger av representantforslaget. For en stor del viser statsråden til det omfattende arbeidet som legges ned i fattigdomsbekjempelse, antikorrupsjonsarbeid og for godt styresett i utviklingsland Norge har partnerlandavtaler med. Disse medlemmer mener regjeringen utfører en stor og dokumenterbar innsats på dette feltet. Disse medlemmer vil spesielt vise til et konkret moment i statsrådens svar, nemlig at internasjonal handel genererer eksportinntekter og er en viktig forutsetning for økonomisk vekst og utvikling, men at det er opp til nasjonale myndigheter å fordele gevinstene av økt handel slik at ulikheten ikke øker. Hvordan en slik fordeling skal foregå i det konkrete land, er i stor grad gjenstand for politiske beslutninger der. Disse medlemmer understreker at disse problemstillingene viser at utviklingspolitikken henger sammen, og at kamp mot korrupsjon henger nøye sammen med at landenes myndigheter både får bygget opp både sine kontrollsystemer, skatteinnkrevingssystemer og sitt demokrati.

Disse medlemmer mener det er en stor utfordring for fattigdomsbekjempelse i verden at utviklingsland tappes for store ressurser gjennom korrupsjon, skatteflukt og ulovlige kapitalstrømmer. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen har tatt en offensiv rolle i bekjempelse av denne problematikken. Dette gjelder både innen FN, OECD og Verdensbanken, hvor Norge sammen med andre nordiske land har arbeidet for økt fokus på bedre skattlegging, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon. Norge både er og har vært en av pådriverne i det internasjonale arbeidet for å oppdatere dagens skatteregler.

Disse medlemmer trekker frem at Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging og for å finne enighet om nye prinsipper for internasjonal beskatning gjennom OECD, blant annet som medlem av samarbeidsorganet Inclusive Framework. Gjennom BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) er det foreslått flere viktige tiltak som både omfatter utforming av lands interne lovgivning og klargjøring av OECDs retningslinjer for internprising av varer og tjenester som omsettes innad i et konsern, i tillegg til innføring av land-for-land-rapportering til skattemyndighetene.

Disse medlemmer viser til at det norske regelverket for land-for-land-rapportering (LLR) inneholder utvidede krav til innholdet i LLR sammenlignet med det som følger av EU-regelverket. Disse medlemmer viser til en nærmere omtale av dette i brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 86 S (2016–2017), datert 5. mai 2017.

Disse medlemmer viser til brev til komiteen fra utviklingsministeren, datert 3. mai 2021, hvor det pekes på indikasjoner om at EU vil vedta regler som utvider kravene til offentliggjøring av land-for-land-rapportering, og at slike regler er antatt å være EØS-relevante. Samtidig mener disse medlemmer det er viktig at vi i Norge gjør våre egne nasjonale regler så robuste som mulig for å motvirke overskuddsflytting, noe regjeringen også har prioritert å arbeide mot.

Disse medlemmer viser til at regjeringen de siste årene har gjennomført flere tiltak for å motvirke overskuddsflytting mellom land, deriblant innføringen av rentebegrensningsregler i 2014 og flere innstramminger i disse i senere år. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 foreslo å innføre en kildeskatt i tillegg til eksisterende virkemidler for å motvirke overskuddsflytting i særlig utsatte tilfeller. Forslaget innebærer 15 pst. kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland. Disse medlemmer viser til Prop. 1 LS (2020–2021) for videre omtale av dette.

Disse medlemmer understreker at det er viktig at internasjonale skatteregler og standarder utvikles i samarbeid med flest mulig andre land, for å sikre at de oppnår støtte og legitimitet globalt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve at Norge var med på å ta initiativet i FN til å opprette høynivåpanelet for økonomisk åpenhet, ansvarliggjøring og integritet (FACTI-panelet). Samtidig ønsker disse medlemmer å vise til at enhver oppfølging av FACTI-panelets vidtfavnende konklusjoner vil kreve en bredt forankret prosess i multilaterale fora.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at for Senterpartiet er det viktig å styrke arbeidet mot kapitalflukt og skatteparadis. Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for et samfunn med mindre ulikhet, både nasjonalt og globalt. Disse medlemmer støtter derfor langt på vei intensjonen bak forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at ulikhet og urettferdig fordeling er en grunnleggende utfordring i arbeidet med å utrydde fattigdom og nå bærekraftsmålene innen 2030. Dette gjelder både globalt, mellom land og innad i land og er i stor grad knyttet til systemiske forhold, både på nasjonalt og globalt nivå. Klimaendringene og koronapandemien forverrer situasjonen og rammer de fattigste hardest. Det øker ulikhetene.

Disse medlemmer mener likevel at å vedta et stort antall endringer og omprioriteringer på utenriksfeltet gjennom et representantforslag ikke er optimalt. Disse medlemmer merker seg også at flere av forslagene går langt inn i regjeringens prerogativ på utenriksområdet, og at mange av forslagene vil ha budsjettkonsekvenser og vil kreve omprioriteringer og tilleggsbevilgninger disse medlemmer ikke per nå har oversikt over. Konsekvensene av forslagene bør etter disse medlemmers syn utredes bedre gjennom dialog og innspill fra både organisasjoner, sivilt samfunn og andre aktører og disse medlemmervil derfor ikke støtte forslagene på nåværende tidspunkt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en omfattende reform av det globale skattesystemet. Dette medlem viser til at vi står foran et tidsskifte i internasjonalt skattespørsmål. Stadig flere land ser behovet for et nytt internasjonale skatteregime i sammenheng med både gjenoppbyggingen som må følge covid-19-pandemien, og det formidable arbeidet verden står foran for å sikre et rettferdig grønt skifte. Internasjonalt drøftes det forskjellige alternative tilnærminger til hvordan man best kan skattlegge multinasjonale selskaper, som enhetlig skattlegging, som vil gjøre det umulig å unndra skatt ved å flytte overskuddet til lavskatteland.

Dette medlem viser til at Norge i senere år har vært en sentral pådriver i internasjonale fora for å løfte internasjonale skattespørsmål, og vil fremheve FACTI-panelet og dets nylig utgitte rapport som et viktig gjennombrudd i dette arbeidet. Det er også dette medlems syn at denne rollen forplikter til å føre arbeidet videre, og sørge for at panelets anbefalinger blir løftet til høyeste politiske nivå.

Dette medlem påpeker at det i april 2021 kom nye og oppsiktsvekkende signaler fra den nyvalgte regjeringen i USA om at internasjonalt samarbeid og nye grep er nødvendig for å stoppe den negative skattespiralen og motvirke det stadig større rommet for skatteflukt som har preget den rådende økonomiske tenkningen i flere tiår. Dette medlem ser det som sentralt at Norge utnytter denne nye situasjonen til å sette internasjonale skattespørsmål høyere på den internasjonale dagsordenen. I dette arbeidet bør FN stå sentralt som koordineringsorgan.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en FN-konvensjon om skatt, med vekt på kampen mot skatteparadis og kapitalflukt.»

«Stortinget ber regjeringen påse at Norge inviterer til en oppfølgingskonferanse om FACTI-panelets rapport.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper som alternativ til OECDs armlengdeprinsipp.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en internasjonal enighet om en minimumsgrense for selskapsskatt for å hindre at ulike land konkurrerer om å tilby lavest mulig skatt.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere økonomisk og politisk til støtte FNs skattekomité og jobbe for at denne oppgraderes til et mellomstatlig skatteorgan.»

Komiteen har merket seg sluttrapporten fra FNs høypanel for økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet), som ble lagt frem i februar 2021. Rapporten tar til orde for en gjennomgripende reform av et utdatert internasjonalt økonomisk system og kommer med en rekke konkrete anbefalinger for videre oppfølging. Komiteen merker seg at anbefalingene speiler mange av temaene som er til diskusjon i OECDs prosess for å sikre et mer oppdatert system for skattlegging av flernasjonale selskaper. Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge deltar aktivt i dette arbeidet, hvor målet er å oppnå enighet innen midten av 2021. Samtidig er det etter komiteens mening avgjørende at internasjonale skatteregler og standarder utvikles i fora som inkluderer flest mulig land. Disse mulige avveiningene mellom fremdrift i utviklingen av nye regler og bred forankring er krevende og bør etter komiteens mening så langt som mulig drøftes med Stortinget.

Flere av løsningene for rettferdig skattlegging av flernasjonale selskaper og bekjempelse av skatteparadiser krever internasjonal enighet. Det er allikevel komiteens oppfatning at det også er viktig at Norge tar på seg en foregangsrolle og bidrar til internasjonal fremdrift og viktig regelverksutvikling også ved å følge opp anbefalingene nasjonalt. Komiteen vil i denne sammenheng vise til Stortingets tidligere vedtak knyttet til et offentlig eierskapsregister og utvidet land-for-land-rapportering og anmode regjeringen om å få sluttført dette arbeidet. Komiteen mener også at det må tas aktive grep for å sikre at det norske skattesystemet ikke bidrar til kunstig overskuddsflytting, for eksempel ved bruk av interne kostnadstransaksjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener i denne sammenheng at det trengs en grundig gjennomgang av de verktøy som Norge benytter seg av for nettopp å hindre kapitalflukt og motvirke skatteparadisers skadelige virkninger og at globale selskaper kan tilpasse og strukturere seg bort fra rettmessig skattlegging. I tillegg til en gjennomgang av land-til-land-rapportering mener dette medlem at det er et reelt behov for å utrede en rekke spesifikke motmekanismer som er nærmere gjort rede for i representantforslaget. Dette medlem mener at gjennom å utvikle slike mekanismer kan Norge bli et foregangsland i kampen for rettferdige skatteprinsipper.

Dette medlem vil videre fremheve følgende sitat fra utviklingsministerens uttalelse av 3. mai 2021 til forslaget:

«De senere år har regjeringen foreslått og Stortinget vedtatt flere endringer i skatteregelverket for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av det norske skattefundamentet. Senest i budsjettet for 2021 ble det foreslått og vedtatt kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig, og regjeringen vil fortsette å vurdere tiltak som kan styrke regelverket og forebygge skatteflukt.»

Dette medlem ser det som positivt at regjeringen arbeider kontinuerlig med problemstillingen og lovverket, men understreker at arbeidet i større grad må løftes frem og konkretiseres.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet på korrekt måte, slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales. Den bør deretter gjøres gjeldende for alle sektorer. Rapporteringen må standardiseres og all informasjon gjøres offentlig tilgjengelig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede mekanismer for å hindre og forebygge skatteflukt og offensiv skatteplanlegging. Dette bør inkludere tiltak mot misbruk av derivater, digitaliserte business-to-consumer-salg og konserninterne kostnadstransaksjoner samt en gjennomgang av mark-to-market-mekanismer, gevinstbeskatning og andre skatteregler.»

Dette medlem ser det som nødvendig å løfte frem enkelte unøyaktigheter fra en ellers fyldig og god uttalelse fra utviklingsministeren i forbindelse med dette forslagets behandling i utenriks- og forsvarskomiteen. Dette medlem registrerer at reglene om land-til-land-rapportering ble styrket i 2017, men vil påpeke at gjeldende forskrift i dag ikke fanger opp viktige momenter, for eksempel gjennom at selskaper kun er forpliktet til å gi opplysninger i land der de betaler skatt.

Dette medlem forstår det slik at konsekvensen av dette er at selskaper i dag aktivt kan fjerne skatteparadisene fra rapporteringen på grunn av utformingen av forskriften, og at man ikke får nødvendig informasjon om uønsket skattetilpasning. Dette medlem ser dette som svært uheldig og heller ikke i tråd med det anmodningsvedtak av 2016 som det refereres til i utviklingsministerens uttalelse.

Komiteen viser til at kapasitetsbygging, for eksempel i form av «Skatt for utvikling»-programmet, har fått en større plass i norsk utviklingspolitikk de siste årene. Komiteen mener dette er avgjørende for å sette land i stand til å sikre at inntekter, for eksempel fra utvinning av egne naturressurser, kommer hele befolkningen til gode og bidrar til å skape utvikling og bekjempe ulikhet. Komiteen har merket seg at Afrikabanken i 2021 har vedtatt en ny styresettstrategi, hvor nasjonal ressursmobilisering, skattereformer, anti-korrupsjonsarbeid og kamp mot ulovlig kapitalflyt står sentralt. Komiteen vil understreke at den norske innsatsen på dette området må forsterkes i årene som kommer. Komiteen peker også på sivilsamfunnets avgjørende rolle i å sikre fordeling og mener at Norge i større grad enn i dag bør bruke sin erfaring med trepartssamarbeid i utviklingspolitikken for å sikre dialogen mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil legge spesiell vekt på at sammenheng mellom nasjonalt skattepolitisk arbeid og skattearbeidet på det internasjonale plan er svært viktig. Det gjelder også samstemtheten i norsk utviklings- og handelspolitikk i spørsmålet om ulikhet og inkluderende vekst. Dette medlem mener norsk utviklingspolitikk må dreies helhetlig i retning av ulikhetsbekjempelse, og at dette arbeidet også må følges opp i alle deler av norsk bilateralt engasjement.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av norsk utviklingsarbeid for å vurdere i hvor stor grad det motvirker ulikhet, og lage en oppfølgingsplan for hvordan norsk utviklingsarbeid skal innrettes for å motvirke ulikhet og i større grad bidra til omfordeling.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at næringsutvikling i bistanden balanseres med fordelingstiltak som Skatt for utvikling, støtte til fagbevegelser og antikorrupsjonsarbeid.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå handelsavtaler og avtaler med partnerland i utviklingssamarbeidet for å sikre at disse ikke undergraver målene om bekjempelse av ulikhet.»

«Stortinget ber regjeringen reforhandle de skatteavtalene som har blitt kritisert for å være skadelige.»

Dette medlem mener videre at den pågående covid-19-pandemien har vist viktigheten av flere sentrale trekk ved den norske velferdsmodellen, og at denne erfaringen bør ligge til grunn for et økt engasjement for disse i utviklingspolitikken. Dette medlem vil spesielt trekke frem trepartsmodellen, viktigheten av en sterk fagbevegelse, universelle velferdsprinsipper og en effektiv og god statsforvaltning. Dette medlem er av den oppfatning at såkalte offentlig-private samarbeid (PPPs) i utviklingslands velferdssystemer, som har fått en stadig større rolle i internasjonal utvikling de siste årene, utgjør en stor utfordring for utviklingen av velferdssamfunn globalt.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til trepartssamarbeid gjennom utviklingssamarbeidet, herunder øke støtten til ILOs arbeid for et anstendig næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide støtten til universelle velferdsordninger, inkludert kontantoverføringer, gjennom bistandsbudsjettet.»

«Stortinget ber regjeringen unngå å støtte offentlig-private samarbeid (PPPs) i grunnskole og primærhelsetjeneste i utviklingsland. Samarbeid med privat sektor må utelukkes helt hvis det innebærer økte brukerkostnader for de fattige.»

Dette medlem vil fremheve sivilsamfunnets sentrale rolle i bekjempelse av ulikhet globalt. Det sivile samfunn, inkludert fagbevegelse og sosiale bevegelser, kan være en viktig motmakt mot konsentrasjon av rikdom på toppen. Dette medlem vil påpeke at Norge i dag gir en relativt stor andel av bistandsbudsjettet til det sivile samfunn. Gitt det økende presset på disse aktørene og den rollen de spiller i å bidra til utjevning, mener dette medlem likevel at bevilgningene bør økes. Samtidig må Norge fortsette å holde menneskerettighetene høyt og, når det er nødvendig, kritisere myndigheter, selskaper eller andre som unndrar skatt eller undertrykker grupper eller enkeltmennesker. Dette medlem mener Norge bør ha som høy prioritet å bygge internasjonale allianser som står sammen mot menneskerettighetsbrudd og mot press på det sivile samfunn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunnsorganisasjoner som kjemper mot økonomisk ulikhet. Spesielt bør man øke støtten til lokale sivilsamfunnsaktører som jobber med monitorering av offentlige budsjetter, som jobber for å holde næringslivet til ansvar, og som kjemper mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt.»