2.1 Bedre muligheter til å fullføre

2.1.1 Utvidet rett til VGO

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at hvert år mister opp til 5 000 elever retten til videregående opplæring fordi de bruker opp retten til tre års opplæring. Fullføringsreformen innebærer en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring slik at alle skal få en reell mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring. Flertallet vil peke på at en slik utvidelse av retten både vil bety at ungdom og voksne som tidligere har brukt opp retten til videregående opplæring, nå vil få muligheten til å få opplæring i de fagene de mangler, og at vi kan gå bort fra A4-tankegangen og ta høyde for at elevene ikke går i takt og lærer i ulikt tempo. Med en utvidet rett til videregående opplæring legges det til rette for mer tilpassede løp. Fylkeskommunene vil måtte ta mer ansvar for å tilpasse løpene både for elever som trenger mer tid, som har behov for å ta færre fag samtidig eller ta fagene over lengre tid, og for elever som trenger ekstra utfordringer. Det vil bli lettere å legge til rette for at elever skal kunne kombinere yrkes- og studiekompetanse, for eksempel gjennom TAF og YSK, og også for flere alternative løp som kombinerer yrkesfaglig opplæring i skole og læretid i bedrift. Flertallet er glade for at det også skal gis en rett til yrkesfaglig rekvalifisering som gir alle som tidligere har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, rett til å ta ny yrkeskompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at meldingen inneholder solide analyser av årsakene til frafall og behovet for tettere oppfølging, men at regjeringen likevel følger opp med lite forpliktende forslag om flere vurderinger og evalueringer. Skal flere elever fullføre videregående opplæring, må forslag om tettere oppfølging iverksettes, ikke vurderes.

Disse medlemmer vil understreke at det viktigste grunnlaget for å forebygge frafall i videregående opplæring legges i barnehagen og i grunnskolen, samt i å sikre barn gode oppvekstvilkår. Tidlig innsats er avgjørende for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Elever må ha det bra for å lære bra, og de må møte lærere som har tid og tillit til god oppfølging og tilpassing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 2021 blant annet foreslo å ansette flere lærere, barnehagelærere og miljøarbeidere for at barn og unge skal få oppfølgingen de trenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter meldingens intensjon om å bedre elevenes faktiske muligheter til å fullføre videregående opplæring, herunder forslaget om å utvide retten til VGO til en fullføringsrett. Disse medlemmer mener elevenes rett til 3-årig utdanning på studieforberedende og 4-årig løp for yrkesfagelever, pluss rett til omvalg, uavhengig av om de består eller ei, verken er rettferdig overfor den enkelte elev, eller bærekraftig for et samfunn som har behov for å sikre at alle ungdommer og voksne er kvalifiserte for videre studier eller arbeidslivet. Disse medlemmer mener derfor at opplæringssystemet må ta ansvar og høyde for at elevene har ulike forutsetninger og behov, der noen går i utakt sammenlignet med den normerte progresjonen og derfor har behov for mer tid for å oppnå sluttkompetanse. Disse medlemmer mener imidlertid at retten til å fullføre ikke blir reell dersom den ikke følges opp med konkrete tiltak som sikrer at elevene oppnår sluttkompetanse i tråd med de krav som settes til å bestå. Uten konkrete tiltak og avklarte ansvarsforhold ser disse medlemmer en fare for at ungdommer blir værende i VGO i mange år uten å oppnå sluttkompetanse, slik tilfellet var før R94. Disse medlemmer reagerer på at regjeringens politikk i meldingen for å sikre alle en rett til å fullføre er vagt formulert som et forsterket ansvar for fylkeskommunene, men uten konkrete grep og finansiering som sikrer at intensjonene kan realiseres. Disse medlemmer mener regjeringen må ta ansvar for å utvikle konkrete tiltak og fullfinansiere disse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til tiltak som kvalifiserer elevene og lærlingene i videregående opplæring til å oppnå sluttkompetanse, samt finansiering av dette.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen med denne stortingsmeldingen nettopp vil sikre at elevene i videregående opplæring nå får en reell rett til å fullføre med sluttkompetanse gjennom de mange konkrete tiltakene som skisseres i meldingen. Det er igangsatt, og skal igangsettes, evalueringer og forsøk som skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre vurderinger av enkelte av tiltakene. Tiltak som krever lovendringer må ses i sammenheng med det pågående arbeidet med revidering av opplæringsloven, og forslaget til ny lov skal sendes på høring i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener at det vil være klokt å avvente resultatet av pågående arbeid og den kommende høringen før den endelige innretningen på disse tiltakene fastslås. Disse medlemmer vil også peke på at regjeringen har vært tydelig på at flere av tiltakene vil innebære økte kostnader og økt ansvar for fylkeskommunene, og at departementet vil komme tilbake til innføringstakt og omfang av fullføringstiltakene i de årlige forslagene til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å innføre en utvidet rett til å fullføre VGO, og gjøre opplæringa mer tilpasset behovene til den enkelte elev. Forslaget vil legge et større ansvar på den enkelte skole til å strekke seg lenger for å få alle til å fullføre. Slik disse medlemmer ser det, vil dette gi større grad av individuell tilpassing og mestring i VGO, noe som særlig vil være positivt for elever med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer vil likevel advare mot noen mulige fallgruver ved større grad av differensiering. Det er viktig at det ikke blir skapt et A- og B-lag blant elevene, hvor elever som trenger et mer individuelt tilpasset løp, får et dårligere tilbud utenfor det ordinære opplæringstilbudet. Disse medlemmer vil understreke at tilpassingen i størst mulig grad bør skje i klassefellesskapet, og må ha et tydelig ressursfokus. I tillegg er det viktig at et utvidet gjennomføringsløp ikke blir en hvilepute til å la være å tilrettelegge her og nå.

Disse medlemmer mener at det ikke kommer godt nok fram i meldingen hvordan spesialundervisning og individuell tilrettelegging skal passe inn i reformen. Selv om det er positivt med større grad av tilpasset opplæring for alle elever, møter elever med tilretteleggingsbehov særskilte utfordringer som må adresseres spesifikt. Disse medlemmer viser til en NIFU-rapport fra 2019 hvor det kommer fram at to tredjedeler av videregåendeelever som mottar spesialundervisning, tas ut av klassen og blir plassert i egne spesialklasser. Mange blir møtt med assistenter uten pedagogisk kompetanse. Konsekvensen er at mange av disse elevene får lavere mestringsfølelse, dårligere resultater og ender opp utenfor det sosiale fellesskapet på skolen. Dette er svært alvorlig, og uten tvil en viktig årsak til at mange funksjonshemmede elever faller fra i VGO.

På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med egnede tiltak for å få flere elever som mottar spesialundervisning og elever med tilretteleggingsbehov til å fullføre videregående skole.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige i at god tilrettelegging og mer individuelt tilpassede løp er nødvendig for å lykkes med at flere elever skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, både for elever som trenger forsterket opplæring og elever som trenger større faglige utfordringer. Dagens videregående opplæring legger i for liten grad opptil at elevene kan få slik tilrettelegging, og disse medlemmer er derfor glade for at denne stortingsmeldingen tar opp disse utfordringene. Disse medlemmer vil vise til at høsten 2020 gikk startskuddet for et nytt og helhetlig kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i kommuner og fylkeskommuner, som en oppfølging av Nordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge og Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Disse medlemmer vil også vise til at Opplæringslovutvalget, jf. NOU 2019:23, har foreslått flere endringer når det gjelder pedagogisk-psykologisk tjeneste, som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med ny opplæringslov. Disse medlemmer mener at det pågående arbeidet og den varslede strategien som skal sørge for at elever med nedsatt funksjonsevne skal få et bedre og likeverdig tilbud i videregående opplæring, vil sørge for bedre tilrettelegging, en mer inkluderende praksis og bedre tilpassede løp for den enkelte elev.

2.1.2 Tidlig innsats for elever med faglige utfordringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er iverksatt en rekke tiltak for tidlig innsats i grunnskolen. Dersom flere skal klare å fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig at det også satses på tidlig innsats i videregående skole. Flertallet mener at det er viktig at fylkeskommunene tidlig identifiserer de elevene som vil ha behov for tilrettelagt opplæring og jobber systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke å bestå fag. Flertallet støtter regjeringens forslag som handler om innføringsfag i norsk, engelsk, matematikk og samisk som førstespråk, og at elever som selv har innvandret som har svake norskferdigheter, og kanskje også manglende grunnskoleopplæring, får et overgangstilbud samtidig som de får muligheten til å starte i videregående opplæring. Flertallet er glad for at regjeringen vil vurdere å innføre en plikt for fylkeskommunene til å ha et overgangstilbud rettet mot elever som har innvandret og som har svake språklige ferdigheter og/eller faglige utfordringer. Tilbakemeldinger fra sektoren viser at det er utfordrende å få disse elevene til å velge å delta i slik opplæring dersom opplæringen er frivillig. Flertallet mener derfor at det bør vurderes om et slikt overgangstilbud bør gjøres obligatorisk for elevene som har behov for dette dersom også disse elevene i større grad skal ha forutsetninger for å lykkes med å gjennomføre videregående opplæring. Flertallet erkjenner at det er en utfordring for elever med kort botid i Norge å oppnå alle læremålene i fagene, og er glade for at regjeringen også vil vurdere andre tiltak rettet mot elever med svake norskferdigheter og manglende grunnleggende ferdighet.

Flertallet viser til at Liedutvalget i sin rapport la som et viktig premiss at en utvidet rett til videregående opplæring burde kombineres med obligatoriske innføringsfag, og at elevene må ha bestått fag for å være kvalifiserte for neste nivå i faget. Flertallet støtter at de foreslåtte innføringsfagene bør prøves ut. Flertallet er glade for at regjeringen vil vurdere å endre regelen om progresjon mellom trinn til at elevene må bestå fag for å gå videre til neste nivå i faget.

Flertallet vil peke på at en utvidet rett til videregående opplæring ikke innebærer en rett til å fullføre og bestå, men en rett til opplæring i fagene til elevene har bestått. Det vil være en forutsetning at elevene må bidra med egen innsats for å lære. Flertallet ser at noen elever med faglige svake forutsetninger har et godt utbytte av å delta på alternative opplæringsarenaer, og er positive til at disse kan få et tilbud om dette som et forberedende tilbud mellom ungdomsskolen og videregående opplæring, for eksempel tilbud som UngInvest, OTGR i Oslo eller gjennom et år på folkehøgskolene med deres Mentorordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag om å vurdere en plikt til oppfølging er for lite forpliktende. Det må bli slutt på vente-og-se-holdningen. Også i videregående opplæring må frafall forebygges så tidlig som mulig, fremfor når det har oppstått problemer. Disse medlemmer mener fylkeskommunene skal ha plikt til å følge opp elever som står i fare for frafall fordi de risikerer å ikke bestå ett eller flere fag, men at plikten også bør omfatte et bredere sett av faktorer som grunnlag for å vurdere behovet for tettere oppfølging, som for eksempel elever med svakt faglig grunnlag fra grunnskolen, elever som er eller har vært i barnevernets omsorg, og elever med behov for særskilt oppfølging, tilrettelegging og koordinering av tjenester.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever i videregående opplæring som står i fare for å ikke bestå fag.»

Disse medlemmer vil ha tettere oppfølging av unge som står utenfor utdanning, arbeid og arbeidstrening, der det offentlige tar et oppsøkende ansvar for gruppen opp til fylte 30 år. Disse medlemmer er positive til forslag om at ungdom utenfor opplæring og arbeid skal følges tett opp også etter at de har fylt 21 år, og mener oppfølging også bør fortsette ut over 24 år, slik at man ser hele løpet opp til fylte 30 år i sammenheng. Disse medlemmer viser til den urovekkende utviklingen hvor antall unge uføre har doblet seg under regjeringene Solberg. Oppfølgingstjenesten må spille en viktig rolle, Nav må drive mer oppsøkende virksomhet og lavterskel psykisk helsetilbud må styrkes. Det må derfor gjennomføres en helhetlig satsing hvor man vurderer rollene Nav, skole, helsevesen og andre skal ha i et styrket systematisk arbeid for å sikre unge best mulig oppfølging for å komme i aktivitet, utdanning og arbeid, over lengre tid enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at hensikten med at regjeringen ønsker å innføre tiltak for tidlig innsats i videregående opplæring, slik det er i grunnskolen, er at det ikke lenger skal være en vente-og-se-holdning. Tiltak skal settes inn tidlig, slik at utfordringer og problemer ikke skal få vokse seg store. Regjeringen foreslår derfor blant annet å vurdere overgangsordninger for elever med svakt språklig og/eller faglig grunnlag, utprøving av innføringsfag og endrede regler for progresjon mellom trinn, og også en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke å bestå fag. Disse medlemmer viser til tidligere merknad om disse tiltakene, og peker på at flere av tiltakene krever endringer i lovverket og at noen av endringene krever et bedre kunnskapsgrunnlag før de kan besluttes innført. Disse medlemmer mener at det vil være nødvendig og hensiktsmessig at forslaget til ny opplæringslov først er hørt og man har fått et bedre kunnskapsgrunnlag før endelig beslutning om innretningen av tiltakene vedtas.

2.1.3 Rett til læreplass eller likeverdig tilbud

Komiteen mener det er behov for å intensivere arbeidet med å sikre alle lærlinger læreplass i en godkjent lærebedrift og minimere bruk av Vg3 i skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til meldingen og synes det er uklart hva regjeringen mener og hva som er kvalitativt nytt når det gjelder omtalen av Vg3 i skole, der det gis inntrykk av at elevene skal garanteres å avslutte med fagbrev som elev, og at det indirekte gis inntrykk av at dette er en form for læreplassgaranti. Disse medlemmer mener dette er tilslørende og vil i så fall bety en uthuling av dagens modell. I den norske duale modellen, der fagopplæringen bygger på et delt opplæringsansvar mellom skole og lærebedrift, så er begge parter gjensidig avhengig av hverandre for å sikre rekrutteringen av fagarbeidere. Skolen eller fylkeskommunen kan verken pålegge bedrifter å ta inn lærlinger, eller garantere at læreplassen består ut opplæringsløpet, rett og slett fordi skolen ikke kan inngå økonomiske forpliktelser på vegne av andre, eller forutse ordreomfang og økonomien i lærebedriften.

Disse medlemmer mener det samtidig er urealistisk å avvikle muligheten til å la elever som enten ikke får lærekontrakt, eller der lærekontrakten termineres underveis i læretida, å avslutte opplæringsløpet i Vg3 i skole. Poenget er at Vg3 i skole er en nødløsning som må forbedres slik at den fører til en sluttkompetanse som anerkjennes av bransjene og som er tilfredsstillende slik at elevene er tilstrekkelig kvalifisert når de er ferdige. Ut over det å bestå fag- eller svenneprøve, må selve opplæringen i Vg3 tilfredsstille de krav som stilles til en lærebedrift slik at opplæringen anses som tilstrekkelig relevant for det elevene vil møte i arbeidslivet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, konkretisere nærmere forbedringer av Vg3 i skole som gir elevene en sluttkompetanse som tilfredsstiller arbeidslivets krav og som har tillit i nærings- og arbeidslivet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det er en avsporing å gi inntrykk av at det går an å utstede en læreplassgaranti, eller at Vg3 i skole er en form for læregaranti. Det offentlige bør imidlertid intensivere arbeidet med å rekruttere lærebedrifter, forbedre de økonomiske rammebetingelsene for lærebedrifter, stille vilkår som forplikter virksomheter til å ta inn lærlinger for å oppnå kontrakter og andre goder, organisere oppfølgingen av lærlingene slik at flere bedrifter ser seg i stand til å påta seg et opplæringsansvar osv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har gjennomført en sterk satsing på yrkesfag for at flere skal få læreplass etter endt opplæring i skole. Regjeringen har økt lærlingtilskuddet med det som tilsvarer en realvekst på til sammen 25 000 kroner pr. kontrakt siden 2013, Samfunnskontrakten for flere læreplasser er fornyet, lærlingklausulen innebærer at det stilles krav om lærlinger for bedrifter som skal delta i offentlige anbud, det er innført en egen merkeordning for lærebedrifter, det er laget en egen strategi for å øke antallet lærlinger i offentlig sektor og det er innført krav om at statlige virksomheter har minst én lærling. Flertallet er glade for at disse tiltakene skal videreføres og forbedres.

Flertallet registrerer at stadig flere nå får læreplass, men at det også fremdeles er for mange som står uten læreplass. Mangel på læreplass er en av hovedårsakene til at frafallet på yrkesfag er markant høyere enn frafallet på de studieforberedende programmene. Flertallet vil presisere at læreplass i bedrift fortsatt skal og må være hovedmodellen, og innsatsen for å sørge for flere læreplasser må fortsette med et mål om at alle som er kvalifiserte for læreplass, skal kunne få det. Elever i fag- og yrkesopplæringen må gis større sikkerhet for at de får gjennomført et helt og sammenhengende opplæringsløp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kritiske til regjeringens forslag om at flere skal ta fagbrev som elev, som i praksis vil gjøre retten til fullføring lite verdt for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette flertallet merker seg at regjeringen hevder å innføre en rett til læreplass, men at denne er lite verdt når den innebærer at retten også er oppfylt dersom eleven må ta fagbrev som elev. Å løse mangelen på læreplasser er avgjørende for at flere skal fullføre videregående opplæring. Regjeringens forslag om å utvide ordningen for fagbrev som elev er en snarvei til bedre resultater for fullføring i statistikken, men innebærer en kraftig svekkelse av kvaliteten, relevansen og tilliten til fag- og yrkesopplæringen og et fagbrev som er mindre attraktivt i arbeidslivet for eleven.

Dette flertallet merker seg at regjeringen skriver i meldingen at tilbudet om fagbrev som elev fortsatt skal være et ikke søkbart alternativ, men regjeringen skriver samtidig at fagbrev som elev skal utvikles til et opplæringstilbud likeverdig opplæring som lærling i arbeidslivet. Et likeverdig opplæringstilbud vil forutsette en storstilt opprustning av utstyr og kapasitet i verksteder og læringsarenaer for at skoler skal kunne tilby samme grad av faglig spesialisering og oppdatert teknologi som lærlinger møter ute i arbeidslivet. Og på mange skoler mangler oppdatert utstyr og tilstrekkelig verkstedkapasitet til å dekke dagens behov i fag- og yrkesopplæringen. Dette flertallet mener de betydelige investeringene oppbyggingen av et likeverdig tilbud om fagbrev som elev vil kreve av fylkeskommunene også vil være et incentiv til at tilbudet tas mer i bruk. Dette flertallet frykter det vil svekke arbeidet med å få flere læreplasser og på sikt svekke lærlingordningen.

Dette flertallet vil understreke at regjeringen viser manglende forståelse for verdien av at fag- og yrkesopplæring skjer i arbeidslivet. At arbeidslivet selv bidrar til å utdanne fagfolk etter de faglige standardene de forventer, har behov for og dermed også har høy tillit til. Og at læretiden også ut over ferdigheter og faglig kompetanse, sosialiserer lærlingene inn i yrket, og lærer dem å håndtere hele bredden av krav og forventninger til dem som fagfolk.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om å utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeidslivet og lærlingordningen, og heller vektlegge opplæringstilbud som skal lede fram til læreplass og opplæring i arbeidslivet.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil understreke at yrkesfaglig utdanning er en profesjonsutdanning. Dette skjer gjennom den duale modellen med opplæring i skole, etterfulgt av opplæring og verdiskaping i bedrift. Denne opplæringsformen skaper selvstendige fagarbeidere gjennom mengdetrening, breddekompetanse, og sosialisering i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier. En profesjonsutdanning skal gi en høy og spiss kompetanse som etterspørres av bedriftene, og som styrker deres konkurransekraft. Dette flertallet mener at opplæringstid i skole vil aldri bli likeverdig med opplæring i bedrift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at yrkesfaglig utdanning er en profesjonsutdanning. Dette skjer gjennom den duale modellen med opplæring i skole, etterfulgt av opplæring og verdiskaping i bedrift. Opplæringsformen skaper selvstendige fagarbeidere gjennom mengdetrening, breddekompetanse, og sosialisering i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier.

Dette medlem vil styrke innsatsen mot frafall ved å sikre at alle elever som skal ut i lære sikres læreplass. Ungdom tar et viktig valg når de velger videregående opplæring, og dette medlem vil styrke innsatsen på god rådgivning, oppfølging av elever og bedre muligheten til å ta eksamener som mangler for å få studiekompetanse. Dette medlem mener at tett oppfølging og flere lærere er nøkkelen for at elevene skal lykkes på skolen og at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Dette medlem ønsker derfor på sikt å innføre en nasjonal ressursnorm som sikrer maks 12 elever per lærer på yrkesfag, og maks 24 elever per lærer på studiespesialiserende program.

Dette medlem understreker at det trengs en helhetlig og overordet tilnærming hvis man skal få flere yrkesfagelever til å fullføre samtidig som man skal forsterke kvaliteten i fagopplæringen og opprettholde et sterkt faglig nivå på fagbrev. Utfordringene som fagopplæringen står overfor må løses i samarbeid med og med betydelig innsats fra både fra partene i arbeidslivet, lærlingbedriftene, opplæringskontorene og myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Dette medlem mener at å øke antallet læreplasser og øke lærlingtilskuddet er avgjørende, og at en lovfestet rett til læreplass er veien å gå. Dette medlem ønsker en gjennomgang av reglene for merkeordningen «godkjent lærebedrift» og øke seriøsitetskravene til ordningen. Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav om at veileder i lærebedriften har den kompetansen som skal til for å sikre lærlinger et godt faglig opplæringstilbud. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke utstyrsstipendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter, samt å øke borteboerstipendet.

Dette medlem stiller seg kritisk til forslaget om at de som ikke får læreplass skal få tilbud om fagbrev som elev i skolen, som en utvidet ordning av dagens alternative Vg3 i skole. Dette medlem kjenner godt til utfordringene med å skaffe nok læreplasser til de som er kvalifisert, og at dagens alternative Vg3 i skole for de som ikke får læreplass, ikke gir en tilfredsstillende opplæring. Samtidig er det slik at alternativt Vg3 i skole er en nødløsning som aldri fullt ut kan erstatte eller bli et likeverdig tilbud som læretid i bedrift. Dette medlem frykter en ordning som gjør at fokuset på dimensjonering i forhold til arbeidslivets behov svekkes, og at regjeringens forslag vil bli en svekkelse av hele lærlingordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at en nasjonal, lovfestet rett til læreplass ble utredet av regjeringen Stoltenberg. Konklusjonen var at dette ikke var en god løsning på utfordringen med manglende læreplasser, og hele forslaget ble lagt i skuffen. En god løsning som fungerer godt flere steder, uten statlig involvering, er at fylkeskommunen inngår en regional avtale om læreplassgaranti med bransjene i regionen, en avtale som bygger på bedriftenes behov for lærlinger og er tilpasset lokale forhold. Avtaler som dette kan sikre at flere elever får læreplasser, noe en nasjonalt vedtatt lovfestet rett ikke kan.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at elever som ikke får læreplass har i dag rett til opplæring i Vg3 i skole, men det er stor enighet om at det er store mangler ved dette tilbudet. Det er derfor behov for å forbedre tilbudet til de som av en eller annen grunn ikke får læreplass. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om både å sørge for at elevene blir bedre forberedt på læretiden i løpet av opplæringen i skole og forslaget om et forbedret tilbud i Vg3. Disse medlemmer er glade for at regjeringen har igangsatt et arbeid for å komme frem til gode rammer for et slikt tilbud i dialog med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjoner og fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker likevel å peke på at et slikt forbedret tilbud bør innebære at elevene blir enda bedre forberedt på læretid i bedrift, at det legges opp til et tett samarbeid med bedrifter i gjennomføringen og at tilbudet får lenger varighet enn i dag. Selv om dette tilbudet skal kunne føre frem til fag- eller svennebrev, slik det også er i dag, må målet også være at så mange som mulig formidles til læreplass i løpet av Vg3 i skole.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen ikke har fremmet noe forslag om at flere skal ta fagbrev som elev, men et forslag som sikrer at de elever som av ulike grunner ikke får læreplass, får et langt bedre tilbud enn de gjør i dag. Disse medlemmer vil også presisere at regjeringen ikke foreslår å innføre en rett til læreplass, men en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud. Dette handler ikke om at det skal være noen snarvei for å bedre fullføringsstatistikken, men at det tvert imot handler om å sikre alle elever en bedre fag- og yrkesfagopplæring, også de som ikke får læreplass. Disse medlemmer vil peke på at et forsterket tilbud i Vg3 ikke skal være en del av det ordinære tilbudet elevene kan søke seg til, og det er et mål at elevene skal formidles til læreplass i løpet av opplæringstiden i skole slik at bedriftene får bedre kvalifiserte lærlinger. Disse medlemmer vil minne om at det er bred enighet om at læreplass i bedrift fortsatt skal og må være hovedmodellen, men finner det ganske oppsiktsvekkende og uforståelig at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke ønsker å sørge for et bedre tilbud til alle elever, også de elevene som i første omgang ikke får læreplass. Disse medlemmer vil også peke på at tilgangen på læreplasser er konjunkturavhengig, noe som dessverre ble godt illustrert under koronapandemien. Det kan også være mange grunner til at noen elever står uten læreplass etter Vg2, f.eks. at fag ikke er bestått, høyt fravær eller manglende språkkunnskaper. Noen elever opplever overgangen til arbeidslivet som litt brå, og er ikke klare til å gå ut i arbeidslivet. Dette kan for eksempel handle om elever som har psykiske utfordringer eller som har særskilte behov. Disse medlemmer viser til at kunnskapsgrunnlaget viser vesentlige mangler ved dagens tilbud når det gjelder oppstart, varighet og organisering. Disse elevene trenger derfor et forbedret tilbud som vil sette dem i stand til å bli klare for en læreplass. Det handler både om at elevene kan trenge ytterligere opplæring, mer motivasjon og mer praksis. Det finnes i dag skoler som lykkes med å gi elevene den ekstra opplæringen de har behov for og mer praksis i bedrift i Vg3, noe som i mange tilfeller gjør elevene bedre forberedt og også gir bedriftene den tryggheten de trenger for at de også tar sjansen på å gi flere elever den læreplassen de trenger. Disse medlemmer vil minne om at regjeringen har igangsatt et arbeid for å komme frem til gode rammer for et slikt tilbud i dialog med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjoner og fylkeskommunene. Disse medlemmer er overbevist om det gode trepartssamarbeidet, som er en av suksessfaktorene i arbeidet med en god fag- og yrkesopplæring, vil føre frem til et forbedret tilbud i Vg3 som også vil føre til at flere elever kan formidles til læreplass etter noe mer tid i skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at tilgangen på oppdatert og relevant utstyr for elever og lærlinger er grunnleggende for at opplæringen skal være mest mulig relevant og av god kvalitet. Flertallet vil vise til at det på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble publisert en kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående skoler i 2016. Denne kartleggingen danner grunnlag for regjeringens videre arbeid med et forskningsprosjekt som vil prøve ut og teste ulike modeller for finansiering av utstyr gjennom spleiselag mellom stat, fylkeskommune og næringsliv. Det er bevilget 65 mill. kroner til dette prosjektet, hvorav 60 mill. kroner går til utstyr i fylkeskommunene og 5 mill. kroner til forskning. Høsten 2020 opprettet Utdanningsdirektoratet en arbeidsgruppe i samarbeid med SRY hvor NHO, LO, Utdanningsforbundet og fylkeskommunene er representert. Arbeidsgruppa skal blant annet utarbeide de ulike modellene som det skal forskes på. Modellene skal være klare i juni 2021, og midlene skal lyses ut før sommeren. Forskere skal følge prosjektet for å finne ut hvilke modeller som er bærekraftige og som gir den beste utstyrssituasjonen. Gaveforsterkningsordningen inngår som en av ordningene som skal testes ut, og en ordning med mobile enheter med teknisk utstyr inngår som en av modellene som er til vurdering. Målet er å skape en bærekraftig og langsiktig finansiering av utstyrssituasjonen for å sørge for oppdatert og kvalitetssikret utstyr i de yrkesfaglige studieprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener oppdatert og kvalitetssikret utstyr er viktig og nødvendig og vil komme både elevene i Vg1 og Vg2 og elever som skal få et forbedret tilbud i Vg3, til gode.

2.1.4 VGO for en mangfoldig elevgruppe

Komiteen viser til at det er mange årsaker til at elever opplever utfordringer i videregående opplæring. Manglende gjennomføring skyldes i mange tilfeller årsaker utenfor skolen, og det handler blant annet om vanskelige hjemmeforhold og levekårsutfordringer, fysiske og psykiske helseutfordringer og språklige utfordringer. Det er derfor behov for et godt lag rundt elevene og lærlingene for å kunne møte disse utfordringene, og god oppfølging for å forhindre frafall og bidra til at elevene får den tilretteleggingen de har behov for.

Komiteen er enige i at dagen systemer for hvilke muligheter det finnes for fritak for opplæring og vurdering kan virke godt for noen elever, men slå uheldig ut for andre. Organisasjonen Unge funksjonshemmede har i innspill til arbeidet med meldingen pekt på at det er behov for en gjennomgang av praksisen knyttet til bruk av fritak for fag i videregående opplæring. Komiteen mener derfor at det i arbeidet med strategien blant annet bør vurderes hvordan fritaksordningen fungerer og praktiseres i dag og hvordan ordningen kan innrettes på en best mulig måte i fremtiden. Det er viktig at vedtak om fritak for fag bare fattes dersom dette er basert på individuelle, reelle behov og er helt nødvendig fordi tilrettelegging av undervisning ikke er tilstrekkelig. Det er videre viktig at både elev og foreldre, eleven selv dersom eleven er myndig, involveres grundig i vurderingen om fritak skal gis. Konsekvensene av fritak for fag må tydeliggjøres, og det må sikres at fritak for fag ikke fører til at eleven ikke kan fullføre med studiekompetanse eller fag- eller svennebrev fordi det mangler karakterer i obligatoriske fag. Det er også viktig at lærekandidatordningen og praksisbrevordningen skal videreutvikles i lys av fullføringsretten og at den videre vurderingen av disse også skal sees i sammenheng med utredningen som regjeringen skal gjøre av den såkalte Østfoldmodellen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til rapporten fra Wendelborg m.fl. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming, som viser at rundt 30 pst. av elever med utviklingshemming tas inn på studieforberedende utdanningsløp. Dette til tross for at ingen i elevgruppen går videre på universitets- eller høgskolestudier. Ifølge rapporten kommer praksisen av at studieforberedende utdanningsløp har kortere skoledag enn yrkesfaglige utdanningsløp og at inntaket motiveres av økonomiske årsaker. Flertallet vil sterkt anmode departementet om å iverksette hensiktsmessige tiltak som avslutter denne praksisen.

Flertallet er bekymret for manglende samsvar mellom innholdet i opplæringen som elever med utviklingshemning mottar og utdanningsløpet de er tatt inn på. Utdanningsløpet er en tilpasning til livet etter den videregående utdanningen. Slik bør det også være for elever med utviklingshemming.

Flertallet viser til Wendelborg m.fl. (2017) som dokumenterer at undervisningen overfor elever med utviklingshemming bare unntaksvis følger læreplanen. Læreplanen gir skolens innhold. Lærebøker blir produsert med bakgrunn i læreplanen for å nå opplæringsmålene i de enkelte fagplanene. Fritak fra fagplanene kan medføre fritak både fra utdanningens innhold og lærebøker. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) hevder at fagplanene i liten grad er utarbeidet på en slik måte at de evner å fange opp elever som har store utfordringer for å lære. I tillegg gir læreplanen lite veiledning til lærerne om hvordan de kan benyttes overfor de elevene som har størst utfordringer med å lære. Departementet bør vurdere å utforme læreplanen på en slik måte at de kan ha relevans og være styrende for flest mulig av elevene, samt at det utarbeides veiledere som viser hvordan læreplanen kan benyttes overfor grupper som i dag har fritak fra fagplanene.

Flertallet deler regjeringens bekymring knyttet til utfordringene som elever med funksjonsnedsettelse møter i den videregående skolen, og er positive til at regjeringen foreslår å utarbeide en strategi, i samarbeid med brukerorganisasjonene, for å bedre forholdene. Flertallet vil påpeke betydningen av å starte dette arbeidet før en foretar vesentlige endringer i videregående opplæring, slik at hensynet til elever med funksjonsnedsettelse blir en integrert del av kommende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at regjeringen har innført og iverksatt en rekke tiltak for å bedre tilbudet til elevene. I Fagfornyelsen er folkehelse og livsmestring innført som et tverrfaglig tema, det er varslet tiltak for å bedre overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, regjeringen har økt bevilgningene til skolehelsetjenesten med 1,3 mrd. kroner siden 2013, antallet psykologer i kommunene er økt fra 130 til mer enn 600, det er satset på minoritetsrådgivere i ungdoms- og videregående skoler, og høsten 2020 gikk startskuddet for et nytt og helhetlig kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer er likevel enige med regjeringen i at det er behov for ytterligere tiltak for å kunne gi en sammensatt og mangfoldig elevgruppe et godt nok tilbud. Disse medlemmer vil spesielt peke på forslaget om at også lærlinger får tilgang til rådgiving, og at det skal utarbeides en strategi for at elever med nedsatt funksjonsevne skal få et bedre og likeverdig tilbud – et arbeid som skal involvere brukerorganisasjoner og andre relevante aktører og utføres parallelt med det videre arbeidet med fullføringsreformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at høyere utdanning eller arbeid må være et mål for alle elever, uavhengig av funksjonsevne. For å oppfylle dette målet, må fylkeskommunene og skolene ha et etablert samarbeid med Nav, som kjenner arbeidsmarkedet elevene skal ut i etter videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til et av de foreslåtte tiltakene er å utarbeide en egen strategi for å sikre at elever med funksjonsnedsettelser får et bedre tilbud i VGO. Disse medlemmer er glad for at regjeringen anerkjenner at det trengs tiltak for å få ned frafallet blant funksjonshemmede elever. Disse medlemmer viser til studien «Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar», (Finnvold, Jon Erik NOVA-Rapport 12/13) som konkluderer med at hele 64 pst. av elever med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående skole. Konsekvensen er at svært mange funksjonshemmede og kronisk syke elever ikke kvalifiserer seg til høyere utdanning, og ender opp med betydelig dårligere yrkesutsikter.

Disse medlemmer stusser imidlertid over at dette kommer i form av en egen strategi som er fristilt fra hovedreformen. Disse medlemmer anerkjenner at det allerede er en utfordring at det lages to spor i utdanningspolitikken: et for funksjonshemmede elever, og et for alle andre. Disse medlemmer mener dette arbeidet i større grad burde ha blitt sett i sammenheng med resten av reformen. I tillegg ligger det få føringer i meldingen om hva innholdet i strategien vil være. Disse medlemmer har en tydelig forventning om at strategien leverer kraftfulle og forpliktende tiltak, som blir fulgt opp med tildelinger gjennom statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tett sammenheng mellom den planlagte strategien for å forbedre tilbudet til elever med funksjonsnedsettelser og de overordnede grepene i Fullføringsreformen. Regjeringen bør involvere brukerorganisasjonene i oppfølgingen av reformen som helhet, og ikke bare i utarbeidingen av strategien.»

2.1.5 Opplæringsordninger i fag- og yrkesopplæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de særskilte tilskuddene til lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov ble avviklet i 2020 og innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I Prop. 1 S (2018–2019) slo regjeringen fast at ordningen skulle videreføres og var en viktig prioritering for regjeringen, men at den måtte gjøres mer treffsikker. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke ble lagt fram informasjon som forklarer hvorfor regjeringen isteden valgte å avvikle en tilskuddsordning den inntil nylig mente var svært viktig.

Disse medlemmer uttrykte i 2019 bekymring for at avviklingen av tilskuddsordningen ville bety større forskjeller, færre tilrettelagte læreplasser og dårligere tilrettelegging for en utsatt gruppe ungdommer, og viser til merknaden fra disse medlemmer i Innst. 405 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener tilskuddsordningen for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater med særskilte behov er viktig, og at ordningen burde styrkes fremfor å avvikles.

Flertallet mener det fortsatt er et stort behov for ordninger som ivaretar disse ungdommene gjennom fleksible opplæringsløp i kombinasjon med jobb. Flertallet er kjent med at fylkeskommunene tilbyr slike opplæringsløp i forsvinnende liten grad, til tross for at praksisbrev har vist seg å være effektivt mot frafall fra videregående skole. I svar til Senterpartiet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021, opplyser departementet at det i perioden 2016–2017 til 2017–2018 var kun elleve personer som oppnådde praksisbrev nasjonalt. Flertallet viser i den forbindelse til en kartlegging i regi av Fri Fagbevegelse fra høsten 2020, som viser at praksisbrev fortsatt er svært lite utbredt. Bare fire av elleve fylkeskommuner, Rogaland, Oslo, Møre og Romsdal og Innlandet, har praksisbrevkandidater. Ytterligere tre fylkeskommuner, Nordland, Vestfold og Telemark og Trøndelag, har tilbudet, men ingen kandidater. Det betyr at det årlig bare er rundt 50 praksisbrevkandidater i Norge, fordelt på Vg1 og Vg2.

Flertallet mener erfaringene fra de fylkeskommunene som har innarbeidet ordningen, blant annet Oslo og Møre og Romsdal, viser behov for å gi flere ungdommer tilbud om praksisbrev. Flertallet mener regjeringen på denne bakgrunn må sørge for at praksisbrevordningen utvides til å gjelde alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram, og at praksisbrevkandidater gis mulighet til senere å bygge ut praksisbrevet til fullt fag- eller svennebrev. Flertallet viser til den varslede meldingen om videregående opplæring, og forventer at behovet for slike opplæringsløp blir et sentralt tema og at regjeringen i meldingen ser på årsaken til at praksisbrevordningen er lite brukt, samt legger fram ulike modeller for å øke omfanget av praksisopplæring i bedrift.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at alle videregående skoler med yrkesfag gir tilbud om praksisbrev eller tilsvarende tilbud for elever som har behov for mer tid og et tilrettelagt opplæringsløp ute i bedrift.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at det fortsatt er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Dette flertallet viser til gode erfaringer med såkalte produksjonsskoler, både i Danmark og prøveprosjekter i Norge, som et alternativ til den ordinære videregående fagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til produksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlag som kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til å gjennomføre en videregående utdanning eller klare seg på arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Dette flertallet mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for at elever som har droppet ut av skolen, møter de største utfordringene på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over mange år har fremmet ulike initiativ i Stortinget for å gi ungdommer mulighet til alternative opplæringsløp i kombinasjon mellom skole og bedrift. Derfor var Senterpartiet glad for at Stortinget i 2016 vedtok å gjøre praksisbrev til en permanent ordning som fylkeskommunene er pålagt å tilby. Det er derfor spesielt viktig å gi ungdommer som enten står i fare for å droppe ut av skolen, eller allerede har droppet ut, muligheten til å få dokumentert sin kompetanse, selv om dette er på et lavere nivå enn fag- og svennebrev. Ordninger som praksisbrevkandidater, lærekandidater eller praksiskandidat, kan gi ungdommer og unge voksne en mulighet til å få dokumentert sin kompetanse og på sikt å bygge på denne til fullt fag- eller svennebrev. På denne måten er opplæring i kombinasjon med jobb viktig for å gi ungdommer som ikke finner seg til rette i skolen, en mulighet til å kjenne på mestringsfølelse og stolthet, og gjennom det vekke en ny interesse og motivasjon for videre opplæring. Slik kan en på sikt gi ungdommene mulighet til å kvalifisere seg fullt ut til arbeidslivets kompetansekrav.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere produksjonsskoler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at regjeringen i denne meldingen foreslår å videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten. Disse medlemmer mener at dette et viktig grep for å sikre elever som har behov for å gå et løp mot planlagt grunnkompetanse, en videregående opplæring som er bedre tilpasset deres forutsetninger. Disse elevene må også i større grad enn i dag får mulighet til å velge en videregående opplæring på et yrkesfaglig studieprogram. Det er samtidig viktig at lærekandidate- og praksisbrevkandidater får mulighet til å bygge videre til et fag- eller svennebrev slik at de som kan oppnå fag- eller svennebrev får mulighet til det. Disse medlemmer viser til at erfaringene fylkeskommuner som har gode tilbud om praksisbrevordning og lærekandidatordning, viser at det er et stort behov for disse ordningene, og det er viktig at alle fylkeskommuner sørger for at alle elever i målgruppene får et slikt inkluderende og godt utdanningsløp som gir dem muligheter for videre utdanning og god tilknytning til arbeidslivet – uavhengig av hvor i landet de bor. Disse medlemmer ser derfor frem til at regjeringen skal utrede den såkalte Østfoldmodellen og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har stor frihet til å sette i gang ulike tiltak og tilby videregående opplæringer på alternative arenaer. UngInvest og andre eksempler som tidligere er trukket frem i disse partienes merknader, er gode eksempler på det. Dette gjelder også muligheten for å etablere produksjonsskoler, noe Hardanger produksjonsskule er et godt eksempel på.

2.2 VGO skal være en sentral arena for å lære hele livet

2.2.1 Rett til tilbud spesielt organisert for voksne

Komiteen mener at meldingens mål om å skape en videregående skole som er bedre tilpasset voksne, er en meget viktig samfunnsendring. I dag er det godt over 500 000 voksne som ikke har fullført videregående opplæring, mens bare 16 000 er i opplæring. Dagens arbeidsmarked innebærer at også voksne har behov for fullført videregående opplæring for å få innpass i, og varig tilknytning til, arbeidsmarkedet. Økt automatisering, digitalisering og hurtige endringer i arbeidsmarkedet medfører at mange voksne også har behov for kompetansepåfyll og omskolering. Komiteen vil peke på at det i en rekke lærefag er mange voksne som tar fag- og svennebrev, og er glade for at også voksne skal gis en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett med mulighet til å få ny yrkeskompetanse også for de som har fullført studie- eller yrkeskompetanse tidligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener muligheten til yrkesfaglig rekvalifisering er prinsipielt viktig for å sikre at også tilgangen til fagutdanning skal være tilgjengelig hele livet, også når man har fullført andre utdanninger. Det finnes ingen hindringer for å ta akademisk utdanning selv om man har fullført en eller flere utdanninger tidligere. I et arbeidsliv med stor behov for omstilling og flere fagarbeidere er det viktig å legge til rette for at fagarbeidere kan bygge på og oppdatere sin kompetanse med flere fagbrev, at muligheten til å gjennomføre yrkesfaglig opplæring ikke opphører fordi man har annen utdanning og at det rekrutteres bredt til yrkesfagene. Flertallet viser til at regjeringen vil gi rett til én mulighet til yrkesfaglig rekvalifisering, og mener det bør vurderes om det er riktig og nødvendig med en slik avgrensning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i denne meldingen foreslår at rett til yrkesfaglig rekvalifisering i første omgang begrenses til én ny yrkeskompetanse, men at når ordningen har satt seg, vil regjeringen vurdere å oppheve denne begrensningen.

2.2.2 Fremtidens opplæringstilbud for voksne

Komiteen er glade for at den store utvidelsen av retten til videregående opplæring også skal gjelde for voksne. Komiteen mener det er viktig at opplæringen tilpasses bedre til voksnes livssituasjon både i tidsbruk og organisering og innhold. Gjennom modulstrukturert opplæring vil det bli langt enklere for voksne å begynne på og fullføre et opplæringsløp. De som følger dette løpet skal ha samme kompetansemål som yngre elever i videregående opplæring. Komiteen vil også peke på ordningen Fagbrev på jobb som en veldig god, alternativ vei til fag- eller svennebrev for voksne, en ordning som bør gjøres tilgjengelig i alle fylker.

2.2.3 Inntak av voksne til VGO

Komiteen støtter regjeringens forslag om at voksne med betydelig realkompetanse, kan få bedre muligheter til å få formalisert sin kompetanse og at man vil se på hvordan inntaksordningen for voksne kan forbedres sik at voksne kommer raskere i gang med opplæringen.

2.2.4 Finansiering av livsopphold

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 innførte flere tilpasninger i utdanningsstøtteordningen, som tilleggslån til livsopphold for voksne, avvikling av den nedre grensen for deltidsutdanning på 50 pst. av fulltidsutdanning, gunstigere beregningsmåte for lån og stipend til deltidsutdanning og heving av aldersgrensen for når utdanningslånet skal være tilbakebetalt. Likeså at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 fulgte opp med en mer fleksibel beregningsmåte av maksimal periode med lån og stipend. Flertallet støtter regjeringens forslag om å bedre tilpasse Lånekassens regelverk til modulstrukturert opplæring og å vurdere endringer i flyktningstipendet for å sikre god sammenheng med introduksjonsprogrammet.

2.3 Struktur og innhold i videregående opplæring

2.3.1 Fagene i VGO

Komiteens medlemmene fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige med regjeringens mål om at minst ni av ti skal fullføre videregående opplæring. Disse medlemmer støtter derfor fullføringsreformen som er kjernen i stortingsmeldingen. Disse medlemmer mener videregående opplæring skal fornyes slik at den er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov, utfordringer og muligheter, samtidig som det klare formålet om allmenndannelse fortsatt ligger i bunnen. Disse medlemmer ser endringene som foreslås i denne meldingen i et tiårsperspektiv, og anerkjenner at en reform krever oppslutning både i sektoren og i det brede lag av samfunnet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med de gode og inkluderende prosessene det legges opp til i behandlingen av meldingens innhold. En behandling som involverer organisasjonene og hele sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at fellesfagene har – og fortsatt skal ha – en sentral plass i videregående opplæring. Fellesfagene har, sammen med programfagene, en viktig allmenndannende funksjon, og de har en egenverdi det er viktig å ta vare på. Flertallet er samtidig enig med regjeringen i at det er viktig å legge til rette for mer valgfrihet. Flertallet viser for eksempel til at Liedutvalget har pekt på at elever, særlig på studieforberedende, har en stor andel obligatoriske fellesfag, og at disse utgjør nær 67 pst. av det totale timetallet på det studiespesialiserende studieprogrammet. Elevene innenfor studiespesialisering har i dag færre timer enn de øvrige studieprogrammene i videregående opplæring, og elevene har ikke mulighet til å velge noen fag ut fra interesse og ønsket sluttkompetanse på Vg1. Liedutvalget peker også på at mange elever opplever emne- og stofftrengsel, de har for mange fag og vurderingssituasjoner parallelt, og mange opplever at de ikke får gått nok i dybden på viktige tema. Flertallet viser til at dette er dokumentert gjennom en undersøkelse gjort av NOKUT, og det er kommet tydelig fram gjennom mange innspillsrunder med både elever, lærere og representanter for høyere utdanning og arbeidsliv. Når elevene får fordype seg og bruke mer tid på fagene, ligger det godt til rette for å styrke ferdigheter som kreativitet, nysgjerrighet og kritisk tenkning. Dette er også viktig for å legge til rette for opplæring og trening i akademisk lesing og skriving.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, konstaterer at Liedutvalgets rapport baserer seg på en gjennomgang av i videregående opplæring på et tidspunkt før «Fagfornyelsen» var sluttført og før denne har blitt implementert videregående opplæring. Dette flertallet støtter regjeringens mål om at det må legges bedre til rette for mer fordypning og mer relevant opplæring, og at dette er et arbeid som må sees i sammenheng med Fagfornyelsen.

Dette flertallet merker seg at det har oppstått usikkerhet rundt fellesfagenes rolle etter at stortingsmeldingen har blitt lagt frem. Dette til tross for at regjeringen ikke foreslår å fjerne noen fag. Dette flertallet viser til at Kunnskapsministeren har skrinlagt forslaget om et mulig nytt fremtidsfag og støtter dette. Dette flertallet ønsker ikke omfattende kutt i fellesfagene og mener disse tydelige signalene vil bidra til å skape ro i den offentlige debatten.

Dette flertallet vil peke på at skolene har stått og står i en svært krevende situasjon under covid-19-pandemien, og er opptatt av å lytte til tilbakemeldinger fra utdanningssektoren. Dette flertallet er veldig glad for at skolene er godt i gang med det viktige arbeidet med å implementere nye læreplaner i fagene og de tverrfaglige temaene som kom inn med Fagfornyelsen. Fagfornyelsen skal nettopp bidra til å styrke elevenes dybdelæring og forståelse, og innføringen av de nye læreplanene vil gi verdifulle erfaringer som kan bidra konstruktivt inn i en prosess rundt fag- og timefordelingen. Dette flertallet viser til at Fullføringsreformen inneholder en rekke andre viktige tiltak som også sikrer bedre relevans og gjennomføring i videregående opplæring, og det er viktig å gi sektoren tid og rom til å innføre dem på en god måte. For å oppfylle målet med Fullføringsreformen, mener derfor dette flertallet at det er klokt å gjennomføre en gjennomgang av fag- og timefordelingen når skolene er tilbake i mer normal drift og hvor vi har fått høstet noe erfaringer fra Fagfornyelsen.

Dette flertallet viser til flere innspill til Liedutvalget om at mengden av fellesfag på Vg1 studiespesialisering medfører liten mulighet for tidlig introduksjon til fagene i ønsket utdanningsretning, og at dette bidrar til lav motivasjon hos elevene. Dette flertallet mener derfor det bør vurderes en timetallsutvidelse for å gi rom for mer fordypning, hvordan elevene kan få møte noe nytt når de begynner i videregående opplæring, periodisering av fagene og hvordan elever, særlig på studiespesialisering kan få mer valgfrihet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at videregående opplæring skal føre fram til studie- eller yrkeskompetanse, men skal også gi alle elever et felles bredere grunnlag for deltakelse i samfunnet, arbeidslivet og for å leve gode liv. Dette flertallet vil understreke at endringer i videregående opplæring må balansere behovet for faglig fordypning, spesialisering og felles kunnskapsgrunnlag for deltakelse og fellesskap, og at dette nettopp understreker behovet for at en grundig gjennomgang legges til grunn for politiske beslutninger om endringer i fag og timefordelingen. Dette flertallet støtter Liedutvalgets forslag om å gjennomgå fag- og timefordelingen for å gi rom for mer faglig fordypning og konsentrasjon, men er kritiske til at regjeringen i meldingen på forhånd har konkludert at gjennomgangen skal føre til færre fellesfag og innføringen av et diffust fremtidsfag med uklar faglig forankring. Dette flertallet viser til at Liedutvalget først og fremst pekte på mulighetene for å gi rom for mer faglig fordypning og konsentrasjon ved å organisere fordelingen av timer i ulike fag på nye måter, som for eksempel å samle flere timer i et fag på samme termin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fellesfagene i VGO både er begrunnet i deres allmenndannende funksjon, at de letter muligheten for overganger mellom studieforberedende til yrkesfaglige løp og vice versa. I tillegg er kompetanse i fellesfagene nødvendig for å være kvalifisert til både videre studier og til å utøve et yrke som fagarbeider.

Disse medlemmer er enig i behovet for en gjennomgang av fag- og timefordelingen, men uten de føringer som regjeringen legger opp til. En gjennomgang bør omhandle både omfanget og timetallet i hvert fellesfag, fordelingen av de enkelte fellesfag mellom Vg1, Vg2 og Vg3 og andelen fellesfag kontra programfag, men uten å redusere antall fag.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen også i denne meldingen legger opp til en ytterligere prioritering av fagene matematikk, norsk og engelsk på bekostning av de øvrige av dagens fellesfag. Disse medlemmer er uenig i dette og at regjeringens prioritering mangler faglig støtte i sektoren og i den forutgående NOU. Dette er igjen et forsøk fra regjeringen på å snevre inn skolens mandat og allmenndannende oppgave, samtidig som det begrenser elevenes brede kompetanse. Disse medlemmer mener dette er forhold som ikke er tilstrekkelig belyst i meldingen og at det er behov for en grundigere utredning, både for å sikre elevenes valgfrihet, fellesfagenes allmenndannende funksjon, fagenes egenverdi og for å sikre at alle elever i de studieforberedende løpene er tilstrekkelig studieforberedt. Dette må også vurderes i sammenheng med den utredningen som er igangsatt når det gjelder utredning av nytt opptakssystem for høyere utdanning.

Disse medlemmer er sterkt uenig i regjeringens forslag om å innføre et nytt tverrfaglig fag, et såkalt fremtidsfag, slik det er beskrevet i meldingen og presentert av statsråden ved fremleggelsen av meldingen. Disse medlemmer viser til at all undervisning skal bygge på formålsparagrafen og at de enkelte læreplanene som er fastsatt gjennom Fagfornyelsen, skal ivareta de temaer og elementer som regjeringen mener at et slikt nytt fag skal være. Disse medlemmer er derfor uenig i begrunnelsen for et slikt fag og at dette skal prioriteres framfor dagens fellesfag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående opplæring, utført i samråd med berørte aktører og forankret hos disse, og der det utredes om det er behov for at timene i noen fag skal samles på én termin.»

«Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om et nytt fremtidsfag i videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om å dramatisk redusere antallet fellesfag som en forutsetning for gjennomgangen av fag- og timefordelingen i videregående opplæring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre fremtidsfaget som et nytt fellesfag, men komme tilbake med forslag til en ny fag- og timefordeling der dagens fellesfag videreføres med et omfang som ivaretar fagenes allmenndannende funksjon, fagenes egenverdi og uten føring om prioritering av kun fagene matematikk, norsk og engelsk.»

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en forutsetning for elevenes mulighet til å velge faglig fordypning og spesialisering er det tilgjengelige tilbudet av programområder, programfag og valgfag. På samme utdanningsprogram kan det være store forskjeller i hvor mange programområder og fag elevene kan velge mellom. Disse medlemmer mener det i gjennomgangen av fag- og timefordeling også bør vurderes om det skal være noen form for anbefalinger eller krav til programområder, programfag eller valgfag elevene skal kunne velge mellom.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at økt mulighet til faglig fordypning et sentralt tiltak for økt kompetanse. Endringer i en fagstrukturen blir løftet fram som det viktigste grepet for å sikre økt fordypning. Dette medlem vil påpeke at å lykkes med fordypning handler om mye mer enn fagstruktur. Vi står midt i innføringen av en læreplanreform som har faglig fordypning som hovedmål. Dette medlem mener innholdet i fagfornyelsen er det viktigste grepet for å oppnå faglig fordypning, og derfor er det nødvendig å bygge på erfaringene fra fagfornyelsen når vi eventuelt skal endre fagstrukturen for å oppnå enda bedre fordypningskompetanse.

Å gi alle elever like muligheter for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, innebærer for dette medlem at opplæringen innenfor de ulike utdanningsprogrammene er likeverdige, men det betyr ikke at alle fellesfagene behøver å være like. Det er også viktig med større grad av relevans i fellesfagene for de ulike utdanningsprogrammene, i tråd med hvilken kompetanse elevene har bruk for videre.

Dette medlem mener at det avgjørende for å lykkes dersom man skal sette i gang slike endringer er tillit, reell involvering og samarbeid med faglærere og skoleledere gjennom hele endringsprosessen. Dette gjøres best ved å ha langsiktige målsettinger der partene i utdanningssektoren blir involvert også i det overordnede strategiarbeidet, og at de involverte kan stole på at de vil bli hørt og ha reell påvirkning når viktige beslutninger skal fattes.

Dette medlem støtter forslaget om en gjennomgang av hvilke fag som trengs i framtidens videregående opplæring. Dette medlem er enige med lærer- og lederorganisasjonene om at en slik gjennomgang bør foretas av en gruppe sammensatt av personer med relevant og variert kompetanse. Representanter fra lærerorganisasjonene og andre sentrale aktører i videregående opplæring må være representert i en slik gruppe, og her bør fagstrukturen i ungdomsskolen og videregående opplæring vurderes i sammenheng.

Dette medlem utelukker ikke at resultatet av en slik gjennomgang kan bli en noe redusert andel fellesfag, og at ikke alle fag videreføres i dagens form. Samtidig vil dette medlem understreke hvor viktig fellesfagene er for allmenndanning og for elevenes sluttkompetanse. Dette medlem mener at dette perspektivet ikke er godt nok ivaretatt i meldingen.

Dette medlem viser til den påfølgende debatten etter at meldingen ble lagt fram, som har vist at fellesfagene er svært viktige for at elevene skal bli godt studieforberedt. Dette medlem viser til et innlegg i Aftenposten 19. april 2021 hvor fem dekaner ved Universitetet i Oslo argumenterer for at fellesfagene bør ha en sentral plass i framtidens videregående opplæring. I innlegget fremheves det at fellesfagene representerer en allmennkompetanse som gir elevene grunnlag for omstilling og for å navigere i en verden der omveltningene skjer raskere enn før.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til tidligere merknad om fagene i VGO. Disse medlemmer er usikre på hvorfor medlemmer av komiteen ber regjeringen skrinlegge et forslag regjeringen aldri har fremmet. Disse medlemmer viser til at regjeringen aldri har foreslått «å dramatisk redusere» antallet fellesfag. Disse medlemmer skulle ønske at medlemmer av komiteen ikke bidro til å bygge opp under usannheter om dette. Disse medlemmer støtter at kunnskapsministeren har skrinlagt forslaget om et mulig nytt fremtidsfag og at en periodisering av fagene skal vurderes. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har vært tydelige på at en gjennomgang av fag- og timefordelingen skal gjennomføres i samråd med berørte aktører og forankres hos disse.

2.3.2 Tilbudsstrukturen i VGO

Komiteen støtter regjeringens ønske om å beholde hovedlinjene i dagens tilbudsstruktur for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer og mener også at det er viktig at tilbudsstrukturen legger til rette for et desentralisert utdanningstilbud som gir alle elever reelle valgmuligheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at fagutdanning og studieforberedende er to forskjellige løp i videregående. Fagutdanningen skal være en profesjonsutdanning som gir kompetanse som etterspørres av bedriftene, og som styrker deres konkurransekraft. Dette gjelder for både små og store lærefag. Studieforberedende skal forberede elevene for studier. Flertallet vil derfor påpeke at utdanningsløpene må behandles forskjellig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at strukturen i videregående opplæring tydeliggjør for elevene både oppbygningen av utdanningen de søker seg til, og hvilken sluttkompetanse de vil sitte igjen med etter endt utdanning. Disse medlemmer vil også fremheve at fagskole vil være et godt utdanningsvalg for mange som ønsker en kortere yrkesrettet utdanning etter videregående skole, og at fagskolenes rolle må gjøres bedre kjent gjennom rådgivning etc.

Disse medlemmer er opptatt av kvalitet i alle ledd av utdanningsløpet, og vil understreke det særlige ansvaret videregående opplæring har for å kvalifisere elevene til henholdsvis det praktiske arbeidslivet og til opptak til høyere utdanning.

Disse medlemmer vil understreke at hensikten med studieforberedende løp er å sørge for at elevene blir tilstrekkelig rustet til å velge riktige studier, og til å gjennomføre studier. Høyere utdanning er, og skal være, krevende. Det må derfor være klare krav og et høyt nivå i et bredt spekter av fag på den studieforberedende undervisningen i videregående skole.

Disse medlemmer vil peke på at siden utdanningsløpene er forskjellige, og må behandles forskjellig, vil det være naturlig at yrkesfag og studieforberedende får hvert sitt kapittel i opplæringsloven.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at yrkesfag og studieforberedende tildeles hver sine kapitler i den kommende opplæringsloven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen om kort tid vil sende høringsnotat om ny opplæringslov på høring, og at dette forslaget så vil bli lagt ut på høring. Disse medlemmer mener at spørsmålet om inndeling i kapitler i den reviderte opplæringsloven bør avvente til høringen er gjennomført.

2.3.3 Påbygging til generell studiekompetanse

Komiteen viser til at innretningen på dagens ordning med påbygging til generell studiekompetanse av mange oppleves som en vanskelig vei for å kvalifisere seg til videre studier, og at en for høy andel av elevene stryker i fag. Komiteen ønsker at det fortsatt skal være mulig å ta påbygg til generell studiekompetanse både etter Vg2 og etter bestått yrkeskompetanse, og støtter også regjeringen i at elevene må få tilstrekkelig tid til å oppnå generell studiekompetanse og bli studieforberedt og at dagens tidsramme må utvides.

2.4 Vurdering i VGO – kunnskap og utfordringer

2.4.1 Underveisvurdering

Komiteen mener at en god vurderingspraksis for underveisvurdering skal bidra til god læring og føre til motivasjon og mestring. En forutsetning for at skolene skal lykkes med dette er at det er god vurderingskompetanse på skolene og i lærebedriftene, og at lærerne i gode profesjonsfellesskap vurderer omfang av underveisvurderinger i fagene og koordinerer vurderingssituasjonene slik at disse fordeler seg på en god måte for elevene. Komiteen vil peke på at det er tatt flere grep gjennom fagfornyelsen og endringer i vurderingsforskriften som skal bidra til å forenkle og støtte lærernes vurderingsarbeid, og støtter også regjeringens forslag om kompetanseheving og endringer i vurderingsforskriften for å fremme god vurderingskultur og -praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til en fullføringsreform mangler noe helt sentralt, nemlig fokus på elevens involvering både i skolehverdagen og i læringen. Disse medlemmer vil understreke at elevene vet hvordan det er å gå på skolen, og at hver enkelt elev på en skole har noe å bidra med som er betydningsfullt. Derfor er det viktig at elevene får påvirke sin egen skolehverdag. Lærere og skoleledelse vet mye om skolen. Foreldre og storsamfunn vet også noe. Men disse medlemmer vil understreke at det er elevene som vet mest om hvordan de liker å lære, og hva som gjør at de trives. En skole som lytter til elevene, blir mer tilpasset elevenes behov, og dermed en bedre skole hvor flere vil fullføre og bestå.

Disse medlemmer viser til at Utdanningsdirektoratet i 2010 etablerte den fireårige nasjonale satsingen Vurdering for læring for å gi støtte i arbeidet med å videreutvikle en mer læringsfremmende vurderingspraksis og vurderingskultur. Satsingen ble videreført fra 2014 til 2018, som en oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. Kompetanseutvikling i vurdering for læring og lærende nettverk som arbeidsmetode har vært sentralt i satsingen, og målgruppene var offentlige skoleeiere med et utvalg skoler, voksenopplæring, PPT og lærebedrifter, i tillegg til noen private skoler.

Disse medlemmer viser til Udirs erfaringsrapport fra 2019 (Erfaringer fra nasjonal satsing på vurdering for læring (2010–2018)) hvor det kommer fram at mye har skjedd på vurderingsfeltet og med praksis i den perioden satsingen har pågått. For å fortsette det gode utviklingsarbeidet, mener disse medlemmer at alle aktører i utdanningssystemet som jobber for elever og lærlingers læring, må vektlegge sammenhenger mellom læreplaner, læring og vurdering. Disse medlemmer mener det vil være avgjørende i en fullføringsreform å skape en rød tråd i utviklingsarbeidet og bygge videre på erfaringer, nettverk og kompetanse lokalt, og utvikle ny kunnskap i møte mellom praksis, forskning og policy.

Disse medlemmer viser til at en erfaring fra Vurdering for læring er at det er krevende å formidle ideene som ligger til grunn for vurdering for læring og omsette dem til god praksis. Det er derfor en generell fare for at vurderingspraksis forenkles og reduseres til et sett av innøvde prosedyrer og mekaniske teknikker uten at dette bidrar til reflektert praksis og læring. For å motvirke en snever, instrumentell forståelse vil disse medlemmer understreke at det er avgjørende at både lærere/instruktører, skoleledere, foresatte og elever/lærlinger har en klar forståelse for hva som er formålet med endringer i vurderingspraksis. Det er viktig å kontinuerlig løfte opp, minne om og jobbe mot en vurderingspraksis som er i tråd med kjernen i vurdering for læring – elevens og lærlingens læring og at dette ivaretas utvikling av støtteressurser og kompetansetiltak på alle nivå i utdanningssystemet.

Disse medlemmer viser til funn fra bl.a. elevundersøkelsen, skoleeierrapportene og fra felles nasjonalt tilsyn (FNT) i 2014–2017 og i 2018–2021, som viser at det fortsatt er behov for å ha oppmerksomhet på læringsfremmende vurderingspraksis fremover. Særlig viktig mener Utdanningsdirektoratet det er å styrke innsatsen for å involvere elever og lærlinger i læringsarbeidet. I tillegg mener direktoratet det er behov for styrket innsats knyttet til å praktisering av vurdering for læring i tråd med den grunnleggende ideen som ligger bak, samt å styrke sammenhengen mellom og kvaliteten på underveis- og standpunktvurdering.

Disse medlemmer viser til ny Overordnet del av læreplanverket som understreker betydningen av en læringsfremmende vurderingspraksis. En viktig intensjon i oppfølgingen av intensjonene i Meld. St. 28 (2015–2016) er at læreplanene skal legge til rette for dybdelæring. Elevens og lærlingens aktive rolle i læringsprosessen er en kjerne i dybdelæringsbegrepet. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Dette henger nøye sammen med prinsippene fra vurdering for læring. Når skolene/lærebedriftene skal jobbe med at elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære, forstå og se sammenheng i lærestoffet, reflektere over egen forståelse og læreprosess, er prinsippene i vurdering for læring en verdifull inngang, sammen med andre læringsprinsipper som kan fremme dybdelæring. Disse medlemmer vil understreke at vurdering er et sterkt virkemiddel, og dersom lærerne/instruktørene f.eks. etterspør gjengivelse av faktakunnskap framfor forståelse av sammenhenger eller at elevene opplever gjentakende negative mestringsopplevelser, kan praksisen bidra til å «kortslutte» dybdelæringen. Derfor mener disse medlemmer at et fortsatt fokus på å videreutvikle vurderingspraksis, og gode læringsprosesser, blir et av premissene for å realisere intensjonene i fagfornyelsen og må utgjøre en vesentlig del av en nasjonal fullføringsreform.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan elevenes medvirkning i vurderingsarbeidet i videregående opplæring kan styrkes.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan praktisering av vurdering for læring i videregående opplæring kan styrkes.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man skal koble det systematiske arbeidet med vurdering for læring til arbeidet med læreplaner, spesielt å planlegge for læring.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan kvaliteten på det vurderingsfaglige språket i videregående opplæring kan utvikles.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å styrke vurderingskompetanse og forståelse av vurdering for læring hos andre aktører utenfor skole/lærebedrift som kan støtte de videregående skolenes arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre gode rammevilkår for at elevenes tillitsvalgte gis muligheter for deltakelse og innflytelse i videregående opplæring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan styrke sammenhengen mellom og kvaliteten på underveis- og standpunktvurdering i videregående opplæring.»

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen signaliserer at de skal vurdere ulike tiltak for å sikre at underveisvurderingen fremmer læring og ikke fører til negativt stress. Imidlertid går stortingsmeldingen i liten grad inn på de systemiske årsakene til at vurdering skaper unødig stress for elevene og unødvendig merarbeid og dokumentasjonskrav for lærerne. Disse medlemmer mener at det bør foretas en grundig gjennomgang av hvordan strukturene i videregående opplæring, inkludert vurderingsordningene og ordningene for poengberegning og vitnemål, kan justeres slik at de i større grad fremmer læring og god mental helse for elevene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en gjennomgang av hvordan strukturene i videregående opplæring, inkludert vurderingsordningene og ordningene for poengberegning og vitnemål, kan justeres slik at de i større grad fremmer læring og god mental helse for elevene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et av grepene i fagfornyelsen er at læreplanene nå har vurderingstekster for underveis- og sluttvurdering i fagene. Disse tekstene skal støtte læreren i vurderingsarbeidet og bidra til arbeidet med å videreutvikle en lærlingsfremmende vurderingspraksis. I forbindelse med fagfornyelsen ble også vurderingsforskriften gjennomgått for å passe bedre overens med nytt læreplanverk. Flertallet peker på at elevens medvirkning i vurderingen av eget arbeid er løftet frem i paragrafen som omtaler underveisvurdering. Flertallet vil også vise til at det til fagfornyelsen også ble utviklet kompetansepakker for å støtte innføringen. Der kommer det også moduler som omhandler vurdering. I tillegg gjør den nye digitale visningen av læreplanene det lettere å se sammenhenger og planlegge både undervisning og vurdering, og det er også utviklet et digitalt planleggingsverktøy til denne læreplanvisningen. Flertallet viser for øvrig til tidligere merknad om underveisvurdering.

2.4.2 Sluttvurdering

Komiteen mener at eksamen er en viktig del av vurderingssystemet i skolen og skal opprettholdes blant annet for å sikre rettssikkerhet og likebehandling. Komiteen er enige i at det er viktig at sluttvurderingen gir mest mulig pålitelig og riktig informasjon. Likeledes at skoler og prøvenemnder må utvikle god felles kultur for tolkning slik at lærernes og nemndmedlemmenes faglige skjønn formes og støttes. Det er viktig at både elevene og samfunnet har tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at regjeringen fra 2021 har satt av midler til å øke lærernes vurderingskompetanse. Midlene vil bli brukt både til å styrke kvaliteten på sluttvurderingen og til en langsiktig videreutvikling av sluttvurderingssystemet. Flertallet støtter derfor forslagene om å styrke kvaliteten på standpunktvurderingen og fag- og svenneprøven gjennom kompetanseheving og støtte til lokalt arbeid med å etablere mer enhetlig vurderingspraksis nasjonalt.

Komiteen vil peke på at eksamen gir viktig informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen, og Samarbeidsgruppen for evaluering av eksamensordningen peker på at eksamen også er viktig fordi det gir elevene muligheten til å få en ekstern vurdering av sin fagkompetanse. En vurdering som ved sentralgitte eksamener i tillegg er basert på et nasjonalt enhetlig sett med oppgaver og tilhørende kjennetegn på måloppnåelse. Gruppen peker videre på at eksamen dermed fungerer som en ekstern kvalitetssikring i et sluttvurderingssystem som i stor grad er basert på faglærers vurdering, og at denne eksterne kvalitetsfunksjonen er et eget formål med eksamen. Komiteen mener det er viktig med et godt samsvar mellom kompetansemål og eksamensform, og at det må vurderes hvordan dette best ivaretas i gjennomføring av lokalt og sentralt gitte eksamener, og også ulike eksamensformer.

Komiteen merker seg at problemstillinger og utfordringer knyttet til dagens trekkordning diskuteres i meldingen, og at regjeringen derfor vil vurdere å endre trekkordningen, med et særlig fokus på trekkordningen på Vg1. Eventuelle endringer i trekkordningen skal baseres på systematisk kunnskapsinnhenting og utprøving. Komiteen mener at det i vurderingen av trekkordningen er viktig å nøye veie forutsigbarhet, likebehandling og mulighet til å bevise sin sluttkompetanse i fag, samt at elevene beholder motivasjonen til å være eksamensforberedt i alle fag.

Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere mulige endringer i eksamen, blant annet trekkordningen, og at dette er viktige perspektiver som må inkluderes i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av forslaget om tillitsreform i skolen i Innst. 378 S (2017–2018), jf. Dokument 8:194 S (2017–2018), der disse medlemmer fremmet forslaget:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fagfornyelsen gjennomgå dagens eksamenssystem og se på hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et paradoks at dersom elever gjør det dårlig på eksamen fordi de er så uheldige å bli målt på det de har minst kompetanse i, fordi de takler stress dårlig eller har en dårlig dag, vil det kunne ha store konsekvenser for om de blir kvalifisert og får vitnemål. Derfor mener disse medlemmer at reformen bør legge sterkere vekt på elevens helhetlige kompetanse. Det må være det som vurderes gjennom hele opplæringsløpet og som nedfelles i en standpunktkarakter som må vektlegges, og ikke et enkelt «øyeblikksbilde» hvor en kun tester en brøkdel av elevens samlede kompetansenivå. Disse medlemmer mener vi trenger et større fokus på variasjoner i vurderingssituasjonene som grunnlag for elevens sluttvurdering. Disse medlemmer er av den oppfatning at elevene lar seg motivere av god opplæring og variasjon i vurderingene hvor den enkelte får vist sine ulike styrker og utviklingsmuligheter.

Disse medlemmer mener at det helhetlige vurderingssystemet i større grad må gjenspeile relevante vurderingssituasjoner som elevene kommer til å ha nytte av i sitt fremtidige skole-, arbeids- og samfunnsliv.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en utredning av hvordan dagens eksamensordning kan suppleres med alternative vurderingsformer, for eksempel mappevurdering.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at objektivitet, rettferdighet og forutsigbarhet er viktige elementer i systemet for vurdering av elevene. Disse medlemmer har forståelse for deler av kritikken mot trekkordningen, men vil likevel advare mot radikale endringer i dagens trekkordning. Et system der man lar elevene velge hvilke fag de skal ha eksamen i vil, som blant annet Norsk Lektorlag har påpekt, gå ut over andre fag enn eksamensfagene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at skolefaglige og kvalitetsmessige hensyn er det som skal prioriteres ved eventuelle endringer av sluttvurderingssystemet.

2.4.3 Krav til bestått vitnemål og vekting av karakterer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at meldingen diskuterer ulike svakheter ved dagens system når det gjelder krav til bestått vitnemål og vekting av karakterer. Flertallet vil peke på at sluttvurderingssystemet som består av både standpunktkarakterer og eksamen, har lange tradisjoner og stor tillit i samfunnet. Flertallet viser til at det kan oppstå et dilemma når lærere skal sette sine standpunktkarakterer for elever med svakere måloppnåelse. Flertallet viser til at en undersøkelse blant medlemmene i Norsk Lektorlag som ble gjennomført i 2018, viser at 55,7 pst. oppgir at de opplever press om å sette ståkarakter for at eleven skal kunne fullføre og bestå opplæringen. Flertallet viser til at regjeringen vil vurdere modeller der ulike vektinger mellom eksamen og standpunkt kan gi bestått i faget og gjennomgå krav til bestått vitnemål, og mener at det er viktig at det i det videre arbeidet sikres at fremtidig krav til bestått vitnemål og vekting av karakterer opprettholder den nødvendige tilliten i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil at kravene til å fullføre og bestå videregående opplæring fortsatt skal være høye, men at det ikke skal være unødvendige snublesteiner for elevene. Disse medlemmer vil vise til at et hovedgrep i Fullføringsreformen nettopp er å fjerne hindringer, snublesteiner og begrensninger slik at det blir tydelig at utdanningssystemets oppgave er å gi ungdom og voksne det tilbudet de trenger for å fullføre og bestå med studie- og yrkeskompetanse. Et viktig mål med reformen er også at elevene skal bli bedre forberedt til videre studier og arbeidsliv. Regjeringen har pekt på at to gjenstridige problemer ved dagens videregående opplæring er at elevene ikke får det de trenger for å bli best mulig studieforberedt, og at fagopplæringen ikke dekker elevenes og arbeidslivets behov godt nok. Dette innebærer at, i tillegg til å legge til rette for at flere skal kunne fullføre og bestå, så er også økt kvalitet på sluttkompetansen til elevene et mål med reformen. Disse medlemmer viser til at meldingen peker på at av elevene som gikk ut av Vg3, men ikke bestod videregående opplæring, mangler mer enn en tredjedel karakter i kun ett eller to fag. Gjennom Fullføringsreformen skal elevene nå få en rett til opplæring inntil de har fullført og bestått, og dermed bedre muligheter til å bestå fag de mangler karakter i. Dette innebærer at det legges til rette for at flere skal kunne fullføre og bestå, samtidig som kvaliteten i den videregående opplæringen fortsatt skal være høy og også styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det i meldingen vises til at eksamensgruppen mener at begrunnelsen for antall karakterer og fordelingen på dagens vitnemål er uklar. Hvor mange karakterer eleven får på vitnemålet har liten eller ingen sammenheng med antall opplæringstimer i faget. Enkelte fag er gitt større betydning på vitnemålet enn andre fag, i form av flere karakterer. Her skiller faget norsk seg ut. Elevene har minst fire norskkarakterer hvis de går på et studieforberedende utdanningsprogram. Hvis de blir trukket ut til eksamen, kan de få seks karakterer i faget. Dette vil være heldig for en elev som er sterk i norsk, mens for en elev som er svakere i faget, kan det få uheldige utslag for muligheter for videre utdanning.

Flertallet mener at dette er viktige perspektiver i dette arbeidet, og at ønsket om at flere fullfører og består ikke må føre til at kravene til sluttkompetansen senkes.

2.4.4 Realkompetansevurdering

Komiteen viser til at lik tilgang til livslang læring vil kreve at hele bredden av læringsarenaer i utdanningssystemet tas i bruk, og at potensialet i formell så vel som ikke-formell utdanning utnyttes. Komiteen vil påpeke at både Markussenutvalget og Liedutvalget understreket behovet for en gjennomgang av systemet for realkompetansevurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti peker på meldingens omtale av realkompetansevurdering og viktigheten av at voksne kan få sin kompetanse vurdert på veien mot fullført utdanning, og for å sikre at voksne kan få dokumentert sine kvalifikasjoner og oppfylle vilkår for inntak til videre opplæring. Det er laget nasjonale retningslinjer for gjennomføring av realkompetansevurdering i VGO for å bidra til god kvalitet og lik praksis.

Disse medlemmer merker seg at fra 1. januar 2020 har kommuner og fylkeskommuner kunnet gjøre realkompetansevurderinger på andre språk enn norsk og samisk. Vurderingen kan også gjennomføres med tolk

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har ansvar for å tilby og gjennomføre realkompetansevurdering opp mot læreplaner i VGO, men at det i dag varierer i hvilken grad fylkeskommunene tar i bruk ordningen eller har gode systemer for bruk. Det vurderes som hensiktsmessig å utvikle felles rutinebeskrivelser og prosedyrer i grunnopplæringen for å fremme mer likeverdige vurderinger i kommuner og fylker, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil vurdere å lage et nasjonalt rammeverk og/eller verktøy for realkompetansevurdering på VGO-nivå.

Disse medlemmer ser frem til regjeringens videre arbeid med å sikre gode systemer for realkompetansevurdering og vil bemerke viktigheten av at vi har et utdanningssystem hvor dørene til fullføring og dokumentasjon av kvalifikasjoner er åpne og enkle å entre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til videre til merknader og forslag fra disse partiene om realkompetansevurdering i Innst. 370 S (2019–2020), jf. Meld. St. 14 (2019–2020), og viser særlig til forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en utredning med sikte på å etablere et system for godkjenning og kvalitetssikring av ikke-formell kompetanse.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst 370 S (2019–2020), jf. Meld St. 14 (2019–2020), vedtok:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»

Flertallet merker seg at regjeringen ikke har omtalt oppfølgingen av vedtaket i meldingen, men legger til grunn at oppfølgingen av vedtaket sees i sammenheng med oppfølging av meldingen.

2.5 Kompetanse og kvalitet i VGO

2.5.1 Forskning og kunnskapsbehov

Komiteen viser til at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om videregående opplæring for at vi skal lykkes med å fortsette å bygge kvalitet og kompetanse i denne delen av utdanningsløpet. Et styrket kunnskapsgrunnlag er viktig for at vi skal ha et godt grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak som bør prioriteres for å lykkes med at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Dette gjelder både for fag- og yrkesopplæringen og det studieforberedende løpet, selv om det er særlig lite tilgjengelig kunnskap på dette feltet om det studieforberedende løpet.

Komiteen vil peke på Strategi for utdanningsforskning 2020–2025 som synliggjøre hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for forskning i årene fremover. Komiteen vil også vise til at evalueringen av Utdanningsløftet er et godt eksempel på hvordan forskningsbasert evaluering og rask politikkutforming kan kombineres, og støtter at regjeringen vurderer om tiltakene i Fullføringsreformen kan evalueres på tilsvarende måte. Komiteen ser at meldingen trekker frem at det er et spesielt behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om voksne i videregående opplæring og om læringsutbyttet for elever som har opplæring i og på samisk, og er glade for at regjeringen vil styrke forskningsinnsatsen på disse områdene, blant annet gjennom prosjektmidlene som er tildelt Samisk høgskole til evaluering av fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en mer omfattende satsing på forskning om videregående opplæring enn det som kommer fram av meldingen. Disse medlemmer mener det må bygges opp sterke forskningsmiljøer for både anvendt forskning og grunnforskning. Vi foreslår derfor at det etableres ett eller flere sentre for forskning på videregående opplæring.

2.5.2 Lærere med høy kompetanse

Komiteen vil innledningsvis peke på at faglig kompetente lærere som deltar i et godt profesjonsfellesskap, er den viktigste innsatsfaktoren for at vi skal lykkes med målsettingen om at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Lærerne er også den viktigste faktoren for at elevene skal få en opplæring av god kvalitet, som forbereder elevene godt til videre studier og arbeidsliv og som bidrar til elevenes dannelse og samfunnsdeltakelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at regjeringen har gjennomført en rekke endringer og forbedringer i ulike lærerutdanninger som også er relevante for videregående opplæring, og har også satset på etter- og videreutdanningsmuligheter som kan gi alternativ karrierevei gjennom lærerspesialistordningen. Det er viktig at også lærere i videregående opplæring har god tilgang til relevant og nødvendig etter- og videreutdanning. Flertallet er derfor glade for at regjeringen vil gjenta kartleggingen av lærernes kompetanse i undervisningsfag, som sist ble gjennomført i 2017, og at regjeringen er tydelige på at den både vil fortsette og fornye satsingen på etter- og videreutdanning for lærere. Flertallet vil peke at meldingen omtaler en forsterket satsing på videreutdanning i videregående opplæring gjennom Kompetanse for kvalitet, og flertallet støtter en slik forsterket satsing slik at ordningen i større grad enn i dag dekker behovene til lærere i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at meldingen understreker at det aller viktigste for en kvalitativt god opplæring er gode lærere. Disse medlemmer støtter regjeringens ønske om å legge til rette for at videregående opplæring fortsatt skal ha faglærere med høy kompetanse og stor pedagogisk frihet. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for en langt mer forpliktende og ambisiøs satsing på lærerkompetanse enn meldingen legger opp til. Det holder ikke bare å skulle vurdere om satsingen på Kompetanse for kvalitet skal styrkes, slik det står i meldingen. Disse medlemmer mener det er udiskutabelt at ordningen må styrkes slik at den treffer kompetansebehovene til lærere i videregående opplæring.

2.5.3 God kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Komiteen vil trekke frem betydningen av det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet, bransjer, bedrifter og opplæringskontorer for at vi skal lykkes med å ha en god fag- og yrkesopplæring. En opplæring som gjør elevene godt forberedt til læretid og arbeidslivet, og også gir bedriftene den kompetansen de har behov for.

Komiteen vil påpeke at Norge trenger flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbeidere må vi få etablert tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og tillate stor fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen. Komiteen mener det må etableres faste møtepunkter mellom lokalt og regionalt verdiskapende arbeids- og næringsliv og ungdomsskolen og videregående skole. Komiteen vil påpeke at det å opprette utdanningsplasser som er etterspurt av næringslivet og det offentlige arbeidslivet i regionen vil medføre at elevene lettere får lærlingplasser, og at opplæring i bedrift er en svært sentral del av en kvalitetsmessig og arbeidslivselevant fag- og yrkesopplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på betydningen av godt kvalifiserte lærere på yrkesfag og vise til regjeringens satsing på Kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet og Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet ved Universitetet i Agder.

Flertallet vil vise til at sentre for fremragende yrkesfag allerede er en sentral del av det å utvikle og fremme kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Centres of Vocational Excellence (CoVe) er en del av Erasmus+-programmet, og Guri Kunna videregående skole ble den første skolen, som i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, ble utnevnt til CoVe og ble tildelt 40 mill. kroner fra Europakommisjonen til sitt prosjekt. Flertallet er glade for at det i meldingen foreslås å vurdere å opprette en ordning for tildeling av status som «senter for fremragende yrkesfag» som kan supplere det europeiske CoVe, og at det pekes på at dette vil måtte utvikles i samarbeid med SRY. Flertallet støtter at regjeringen arbeider for å legge til rette for økt likestilling i fag- og yrkesopplæringen, både gjennom en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked som skal legges frem i første halvdel av 2021 og gjennom forslagene som ligger i meldingen som vil bidra til dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til merknader og forslag i Innst. 414 S (2020–2021), Dokument 8:282 S (2020–2021).

Dette flertallet fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke skolenes oppfølgingsansvar for eleven gjennom hele opplæringsløpet, også i den tiden eleven er lærling i en lærebedrift.»

2.5.4 Kvalitet gjennom internasjonalt samarbeid

Komiteen mener at det er ønskelig at flere elever og lærere deltar i mobilitetsaktiviteter, både elever på yrkesfaglige og studieforberedende programmer, og viser til at internasjonalt samarbeid kan være et viktig og godt verktøy for utvikling i norsk skole. Et utvekslingsopphold for elever er et godt tiltak for mestringsfølelse og motivasjon, og gir i tillegg til faglig utbytte mange gode erfaringer som bidrar til sosiale ferdigheter og personlig utvikling. Komiteen støtter regjeringens ønske om å legge til rette for internasjonalt samarbeid og mobilitet, og vil peke på at det i dette arbeidet kan være ønskelig å se på i hvilken grad fylkeskommunene gjennom internasjonale kontorer, avdelinger o.l. kan spille en rolle i å koordinere utvekslingsarbeidet mellom elever, skoler og utvekslingsaktører. Det bør også sees på hvordan det kan skapes større forutsigbarhet for elever som reiser på utveksling når det gjelder tilrettelegging for valg av fag, godkjenningsordninger og fortsatt skolegang etter hjemkomst til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at regjeringen i Meld. St. 7 (2020–2021) har et mål om at halvparten av de som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Når undersøkelser viser at andelen som reiser på utenlandsopphold i høyere utdanning med støtte fra Lånekassen, er tre ganger høyere blant studenter som også var på utveksling i Vg2 enn blant norske studenter generelt, så vil økt utveksling i videregående opplæring også bidra til at flere reiser på utenlandsopphold senere i utdanningsløpet. Disse medlemmer vil også peke på den viktige rollen EU og EØS-avtalen spiller for internasjonalt utdanningssamarbeid, ikke minst ordningen Erasmus+ som i perioden 2014–2020 ga mer enn15 000 elever og 5 000 ansatte i videregående opplæring mulighet til et mobilitetsopphold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at internasjonalisering i videregående opplæring bidrar til kunnskapsutvikling på systemnivå, men gir også elever som bruker muligheten til utveksling, verdifull læring i form av språkkunnskaper, kulturforståelse, sosiale ferdigheter og personlig utvikling. Disse medlemmer er viser til at det over tid har vært en negativ utvikling i antall elever i videregående opplæring som drar på utveksling, og mener det må være et mål å tilrettelegge for at flere elever benytter denne muligheten. Disse medlemmer vil anmode regjeringen om å vurdere hvordan det best kan legges bedre til rette for at elever ikke opplever at utvekslingsopphold skaper unødvendig usikkerhet og utfordringer i opplæringsløpet, herunder tema som muligheten til å beholde skoleplass og godkjenning av fag. Disse medlemmer understreker at god og forutsigbar tilrettelegging er viktig for at muligheten til utveksling skal være tilgjengelig for alle elever.

2.5.5 Godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Komiteen er enige i at det er ønskelig å videreutvikle og utvide godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring. En godkjenning er viktig for den enkelte arbeidstaker, for bedriftene og også for samfunnets innsats mot arbeidslivskriminalitet. Komiteen registrerer at det er gjennomført flere evalueringer og undersøkelser av ordningen, senest Fafos rapport Godkjenningsordning for utenlandske fag- og svennebrev.– Virkninger på arbeidsvilkår, som er gjennomført på oppdrag fra NOKUT. Evalueringene og undersøkelsene peker på at det er noen utfordringer med dagens ordning. Anbefalingene fra arbeidsgruppen som skulle vurdere erfaringene med ordningen og gi anbefalinger om endringer og utvidelse av ordningen, peker på at det er behov for noen justeringer før ordningen kan utvides. Fafos rapport viser blant annet at ordningen har positive effekter for både den enkelte arbeidstaker og bedrifter. Ordningen har vist seg viktig for bedrifter som deltar i offentlige anbud, da det er et krav om at minst 40 pst. av arbeidstimene i et bygge- og anleggsprosjekt skal utføres av ansatte med fag- eller svennebrev. Bedrifter med mange ansatte med godkjent fagkompetanse kan bli mer konkurransedyktige i anbudsprosesser. Rapporten peker videre på at det ofte er bedriftene som oppfordrer sin ansatte til å søke. Godkjenningsordningen gjør det også lettere for byggherre å kontrollere at kravet om fagarbeiderandel er oppfylt ute på den enkelte arbeidsplass. Denne ordningen ble også etablert som et virkemiddel i kampen mot arbeidslivskriminalitet, i tillegg til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som senest ble revidert i februar 2021. Ordningen er imidlertid foreløpig relativt lite utbredt, og dette er til hinder for at ordningen skal kunne gi et stort bidrag til arbeidet med å hindre sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, svart arbeid og andre utfordringer den er ment å bidra inn mot. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om å videreutvikle ordningen i tråd med anbefalingene, og også at det etableres en klagenemnd for godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

2.6 Fylkeskommunenes helhetlige ansvar for regional kompetansepolitikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at ansvaret for og myndighetsutøvelsen når det gjelder fagopplæring er veldig fragmentert og fordelt ut over flere instanser. Dette skaper et uoversiktlig system som det er vanskelig for de øvrige partene i fagopplæringen å forholde seg til.

For å sikre en enhetlig og helhetlig forvaltning og utvikling av fagopplæringen foreslår disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen organisere ansvaret for fagopplæringen i departementet og direktoratene slik at det blir en helhetlig forvaltning og et helhetlig ansvar for læreplanutvikling og for samarbeidet med partene i arbeidslivet.»

2.6.1 Dimensjonering av VGO

Komiteen viser til at god og riktig dimensjonering av videregående opplæring er avgjørende for at vi skal lykkes med at flere skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, ikke minst på yrkesfaglige studieprogrammer. En av grunnene til at elever på yrkesfag ikke fullfører og består, er at det ikke er et godt nok samsvar mellom dimensjoneringen av utdanningsprogram og tilgjengelige læreplasser. Det vil også være viktig at flere elever kan få mulighet til å få opplæring som praksisbrevkandidat og lærekandidat, og gjennom det få mulighet til senere å fullføre med fag- eller svennebrev og/eller tilbud om relevant og meningsfull jobb etter endt opplæring. God og riktig dimensjonering vil også være svært viktig for at arbeidslivet kan få tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft – noe som er en forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele landet.

Komiteen viser videre til at fylkeskommunene har fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken for å sikre bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse og arbeidskraft. Fylkeskommunene har ansvar både for videregående opplæring og fagskoleutdanning, noe som gir gode muligheter til å se disse to utdanningsnivåene i sammenheng. Dette vil blant annet kunne bidra til at fylkeskommunene vil kunne vurdere behovet for kapasitet i fagskolesektoren også ut fra dimensjoneringen av de yrkesfaglige studieprogrammene. Det vil samtidig kunne synliggjøre en viktig karrierevei for elever som har tatt fag- eller svennebrev og sikre videreutdanning for fagarbeidere som har spesialisert kompetanse til arbeidslivet i fylket.

Komiteen registrerer at det i stortingsmeldingen bekreftes at fylkeskommunene har ulike tradisjoner for hvordan de balanserer elevenes utdanningsønsker og søknader til videregående opplæring mot arbeidslivets behov, og dermed tilgjengelige læreplasser. Kompetansebehovsutvalget beskriver at hovedskillet går mellom skolefylker og opplæringsfylker, der skolefylkene i hovedsak dimensjonerer etter elevenes ønsker og opplæringsfylkene i større grad dimensjonerer etter arbeidslivets behov. Opplæringslovutvalget viser til at det er store variasjoner, men at de fleste fylkeskommunene i dag vektlegger søkernes førsteønske mer enn samfunnets behov.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vet at elever som får oppfylt førstevalget sitt har større sjanse for å fullføre videregående opplæring, og dette må selvfølgelig også tillegges vekt, men det er også avgjørende at det er tilgjengelige læreplasser for at elevene skal kunne fullføre og bestå.

Komiteen mener at yrkesopplæringsnemndene (Y-nemndene) har en helt sentral rolle i å bidra til å sikre riktig dimensjonering og kvalitet i fagopplæringen, og støtter at regjeringen vil komme tilbake til opplæringsutvalgets forslag om å legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av videregående opplæring i forbindelse med ny opplæringslov. Komiteen mener at det bør vurderes å gå tilbake til ordningen hvor det ble lagt stor vekt på Y-nemndenes anbefaling. Det bør også sikres likere praksis for Y-nemndenes arbeid og oppfølging av deres anbefalinger i hele landet, blant annet hvordan de bør involvere opplæringskontorene, bedriftene og partene i arbeidslivet i sine vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens vurdering av at det er grunn til å vurdere om formidlingsprosessen til læreplasser bør starte tidligere enn den vanligvis gjør i dag.

Disse medlemmer vil også vise til at meldingen også peker på at det er en rekke tiltak i meldingen som også vil påvirke fylkeskommunenes mulighet til og ansvar for å dimensjonere videregående opplæring, blant annet fleksibiliteten som gjør det mulig å planlegge tilpassede løp og sette inn tiltak før elevene får problemer som truer gjennomføringen og muligheten til at flere kan få tilbud om løp som kombinerer yrkes- og studiekompetanse. Disse medlemmer vil i den sammenheng også peke på at meldingen også omtaler at det ikke bare er elever som har utfordringer som bør ha bedre tilpassede løp. Dette gjelder også elever som trenger større utfordringer, som ønsker å ta flere fag og også fag på høyere nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en vesentlig årsak til at det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom de utdanningstilbudene som tilbys lokalt og regionalt og arbeidslivets behov for kompetanse, er økonomien i fylkeskommunene. Svingninger i elevgrunnlaget og kutt i de statlige rammeoverføringene til fylkeskommunene setter videregående utdanningstilbud under press. Spesielt gjelder dette innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som er mer kostbare enn de studieforberedende utdanningstilbudene som har større volum og lavere driftsutgifter. Det er spesielt krevende for mange fylkeskommuner å opprettholde en bredde i tilbud på Vg2-nivå, noe som dessverre resulterer i at det innen flere lærefag mangler lærlinger til bedrifter som har behov for rekruttering. Disse medlemmer ser med bekymring på at denne utviklingen kan komme til å forsterke seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har vært flere rekorder i antall læreplasser, men at det fortsatt er for mange elever som ikke får læreplass. Disse medlemmer vil påpeke at en av årsakene til dette er at dimensjoneringen av utdanningstilbudene på videregående skole ikke samsvarer godt nok med arbeidslivets behov og muligheter for læreplass. Målet bør først og fremst være at yrkesfagelevene får læreplass og jobb, ikke at 15-åringer får sitt førsteønske om videregående opplæring oppfylt.

Når fylkeskommuner legger mer vekt på ønskene til elevene enn på rekrutteringsbehovene i arbeidslivet når de planlegger antall skoleplasser, så blir konsekvensen av dette at mange elever får opplæring i fag det ikke vil være nok læreplasser i. Dette har vært en gjennomgående tendens i mange år, og bedriftene er tydelige på at arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående opplæring.

I dimensjoneringen av videregående skole mener disse medlemmer at opplæringskontorene, bedriftene og partene i arbeidslivet bør ha en sentral rolle, ved at fylkeskommunen og Y-nemndene har tett kontakt med disse når behov skal defineres. Disse medlemmer vil understreke at vi ikke kan vedta flere lærlingplasser. Nåtidens og fremtidens arbeidsliv skapes i markedet, det vedtas ikke av staten og fylkeskommunen, og dette må gjenspeiles i rammevilkårene for både utdanningssektoren og næringslivet.

Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag i Innst. 414 S (2020–2021), Dokument 8:282 S (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den viktige funksjonen som opplæringskontorene har som bindeledd mellom skole og lærebedrifter og som ressurs inn i bedriftene og for rekruttering av lærebedrifter. Flertallet har merket seg NOU 2019:23 Ny opplæringslov, der utvalget har foreslått å oppheve dagens regulering av opplæringskontorene i opplæringsloven og at opplæringskontorene ikke lenger skal kunne godkjennes som lærebedrift. Flertallet mener dette vil svekke opplæringskontorenes mulighet til å medvirke til at opplæringen i bedriftene er kvalitetssikret. Flertallet er sterkt kritisk til utvalgets forslag. Det vil være spesielt krevende med tanke på næringsstrukturen i Norge med mange små og mellomstore bedrifter. Opplæringskontorene er svært viktige for at små bedrifter skal kunne påta seg ansvaret for lærlinger og for å sikre læreplasser.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre lovfesting av opplæringskontorene og godkjenning som lærebedrift, samt forsterke opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skolen og lærebedriftene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige i at opplæringskontorene har en viktig funksjon som bindeledd mellom skole og lærebedrifter og som ressurs for bedriftene og for rekruttering av lærebedrifter, selv om vi også har erfaring med at de fungerer til dels forskjellig. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen vil legge frem et forslag til ny opplæringslov om kort tid, og at forslaget skal legges ut på høring. Disse medlemmer mener at spørsmålet om lovfesting av opplæringskontorene bør avvente til høringen er gjennomført.

2.6.2 Karriereveiledning

Komiteen mener at god rådgiving, det vil si god karriereveiledning, er avgjørende for at både unge og voksne skal kunne ta gode valg. Meldingen peker på kartlegginger som viser at det er delte meninger om kvaliteten på karriereveiledningen i skolen. Kompetanse Norge har fått i oppdrag å utvikle et tverrsektorielt kvalitetsrammeverk for økt kvalitet i karriereveiledningen, og en viktig del av rammeverket er kompetansestandard for å sikre kvalitet i tjenestene. Med endringene i videregående opplæring vil mange elever kunne ta valg på et tidligere tidspunkt, og det stiller enda større krav til karriereveiledningen i ungdomsskolen for å motvirke feilvalg, omvalg og frafall.

Komiteen vil spesielt peke på behovet for at elevene på ungdomsskolen får god karriereveiledning for å kunne orientere seg like godt om yrkesfaglige studieprogrammer som studieforberedende programmer, om arbeidslivets behov for fagarbeidere og at det bør sees på ordninger som kan øke kompetansen om fagopplæringen. Komiteen støtter regjeringens forslag om å sikre bedre kvalitet i karriereveiledningen, og vil spesielt peke på forslaget om å legge til rette for økt samarbeid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet. Et slik samarbeid bør også inkludere tett kontakt og samarbeid med ungdomsskoler, bedrifter og opplæringskontorer. Komiteen mener også at lærlinger skal gis tilgang til karriereveiledning og annen rådgiving.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at elevene får en realistisk tilnærming til utdannings- og arbeidsmarkedet. Elevene må bli gjort oppmerksom på hvilke utdanninger som privat og offentlig arbeidsliv har behov for, og hvilke det i langt mindre grad er behov for. Utdanningstilbudet må i større grad speile dette.

I den sammenheng vil disse medlemmer understreke viktigheten av at elevene har tilgang til rådgivere som kan gi dem kvalifiserte råd om utdanningsvalg, jobbmuligheter og arbeidsmarked. Rådgiverne på ungdomsskoler og videregående skoler må være oppdatert om elevenes muligheter, da dette kan bidra til å redusere og motvirke feilvalg, omvalg og frafall. For å lykkes med dette må det utvikles modeller for å rekruttere flere med erfaring fra annet arbeidsliv inn i rådgivningstjenesten. Det må legges til rette for en tverrfaglig rådgivertjeneste og samarbeid mellom skoleeiere, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående skolen og arbeidslivet.

Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag i Innst. 414 S (2020–2021), Dokument 8:282 S (2020–2021).

2.6.3 Finansiering av VGO

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen i meldingen drøfter at det er grunn til å vurdere om dagens finansiering er den beste for å bidra til tilstrekkelig antall læreplasser, og at forslag i meldingen forsterker behovet for dette. Flertallet støtter regjeringens forslag om å vurdere hvordan finansieringen av videregående opplæring kan bidra til flere læreplasser og også vurdere endringer i lærlingtilskuddet som følge av forslagene om utvidet rett til videregående opplæring og yrkesfaglig rekvalifisering, og også at det er viktig å trekke inn berørte aktører i arbeidslivet, inkludert partene i arbeidslivet og fylkeskommunene, i disse vurderingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at finansiering av videregående opplæring er en vesentlig faktor for å oppnå de målsettingene som skisseres i meldingen. Disse medlemmer viser til at fylkesøkonomien er avgjørende for kvaliteten og omfanget av utdanningstilbud i det enkelte fylket. Samtidig er fagopplæringen et delt ansvar mellom fylkeskommunene og nærings- og arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at utgiftene ved å opprette yrkesfaglige utdanningsprogram er vesentlig høyere enn studieforberedende utdanningsprogrammer. For å innfri arbeidslivets behov for kompetanse er det nødvendig å sikre økonomien i fagopplæringen slik at ikke utdanningstilbud legges ned og veksles inn med billigere tilbud. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en desentralisert struktur i videregående opplæring, slik at færrest mulig tvinges til å flytte på hybel for å ta utdanning, og for å motivere flest mulig til å fullføre påbegynt utdanning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av videregående opplæring med sikte på å ivareta arbeidslivets kompetansebehov og en tilstrekkelig desentralisert fordeling av yrkesfaglige utdanningsprogram.»

Disse medlemmer ønsker å peke på nødvendigheten av å sørge for et økonomisk grunnlag for at fylkeskommunene skal kunne realisere de nødvendige tilbud og tilrettelegginger for ungdom som gjør dem i stand til å gjennomføre, og ikke minst et godt økonomisk grunnlag for å etablere gode og tilrettelagte tilbud for voksne.

2.6.4 Utdanningsstøtte til elever i VGO

2.6.5 Veien videre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er flere forhold som også skal følges opp i det videre arbeidet. Den nasjonale kompetansestrategien skal fornyes, kompetansebehovsutvalget skal videreføres med nytt mandat og regjeringen skal legge frem en strategi for desentralisert utdanning og en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Det tas sikte på at endringer i forskriften til opplæringsloven kan fastsettes i løpet av våren 2021 for å legge til rette for et friere skolevalg. Det tas også sikte på en høring av forslag til ny opplæringslov i løpet av sommeren 2021. Disse medlemmer mener at også dette vil være viktige bidrag i det videre arbeidet med økt kvalitet og økt gjennomføring i videregående opplæring.