Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:119 S (2020–2021) om en forebyggings-
og behandlingsreform innen rusfeltet. Komiteen viser til at representantforslaget
er fremmet som et alternativ til regjeringens rusreform, jf. Prop.
92 L (2020–2021) om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og
straffeloven m.m., og merker seg at det fremmes flere forslag om
styrking av ulike deler av rusfeltet. Statsråd Bent Høie har uttalt
seg om forslagene i brev til komiteen av 26. mars 2021. Brevet er vedlagt
denne innstillingen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser også til representantforslag fra Senterpartiet,
Dokument 8:111 S (2020–2021), om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Europeisk narkotikarapport 2020 fra EUs narkotikabyrå
EMCDDA, der det fremgår at narkotikabruken i Norge ikke ligger over
det europeiske snittet for noen av rusmidlene som er omfattet av
undersøkelsen. For cannabis, som er det klart mest brukte narkotiske
stoffet i Europa, ligger Norge vesentlig under snittet både blant
unge og totalt. Flertallet konstaterer
dermed at narkotikabruken i Norge er lav sammenlignet med andre
land, og at dette er positivt.
Flertallet vil ha en rusreform
som styrker behandlingstilbudet til den som lider av avhengighet
og som er syke, og en rusreform som hjelper ungdom ut av rusbruk
med god oppfølging uavhengig av hvor i landet de bor. Flertallet mener
regjeringens forslag til rusreform er mangelfull når det kommer
til dette, og mener regjeringens reform ikke er en hjelpereform,
men en avkriminaliseringsreform. Flertallet mener det er spesielt
viktig å sikre et godt oppfølgingsapparat for unge over hele landet,
samt å sikre et godt ettervern for rusavhengige etter behandling
og soning.
Flertallet mener regjeringens
forslag for å følge opp, samt jobbe forebyggende opp mot ungdom,
ikke er godt nok. Flertallet viser
til at det ikke finnes tung, bred forskning som viser at straff
ikke har preventiv effekt. Flertallet frykter at regjeringens
forslag vil føre til økt bruk av narkotika, som igjen vil føre til
flere rusavhengige.
For komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
det viktig å sikre at rusavhengige får tilbud om hjelp i stedet
for straff.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er uklart hva
flertallet mener med reform, ut over å foreslå styrking av ulike
deler av rusfeltet.
Disse medlemmer mener kommunene
er en sentral aktør i arbeidet med å fremme god psykisk helse og
å forebygge og begrense rusmiddelbruk. Det er den enkelte kommune
som står nærmest til å kjenne utfordringer som finnes innenfor deres
kommunegrenser og som dermed kan sette inn de nødvendige tiltak. Disse medlemmer viser
til at det i 2017 ble startet en tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid.
Satsingen bidrar til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med
å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk
helse og rusforebygging er sentrale tema.
Disse medlemmer viser til at
det er igangsatt et arbeid der FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC)
gjennomgår Norges samlede forebyggingsinnsats og vurderer denne
opp mot de internasjonale forebyggingsstandardene. Disse medlemmer viser til Prop.
92 L (2020–2021) om rusreformen der regjeringen peker på at den
vil videreutvikle et offensivt forebyggingsarbeid som er i tråd
med beste foreliggende praksis på området. Disse medlemmer viser til at det
i regjeringens nylig fremlagte Nasjonal alkoholstrategi 2021–2025
fremgår at regjeringen også ønsker å utrede tverrfaglig spesialisert
rusbehandling for barn og unge (TSB Ung).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti peker
på at det er ingen forskning som viser at straffetrussel har betydning
for prevalens av narkotikabruk, mens straffens negative konsekvenser
er godt dokumentert. Når vi legger rettsstatsprinsipper til grunn,
mister kriminaliseringen med det sin legitimitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener at en rusreform må ha som mål å redusere bruken av narkotika
i samfunnet, og at unge ikke starter med å bruke narkotika. Flertallet vil
understreke at narkotikabruk fremdeles skal være forbudt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Representantforslag 49 S (2020–2021) om
at rusavhengige fortjener bedre behandling, som ble fremmet av disse medlemmer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at det i dette representantforslaget ble fremmet en rekke forslag
med bakgrunn i at en strafferettslig rusreform på langt nær vil
være nok for å kunne hjelpe rusavhengige til et bedre liv, og hvor
behovet for en behandlingsreform for mennesker med rusavhengighet
ble løftet. Disse
medlemmer viser til at representantforslaget som her behandles,
ser ut til å dele Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis
ruspolitiske satsing om en opptrapping av forebygging, behandling
og ettervern.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil trekke frem vedtak 692 og
vedtak 693, jf. Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et
botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er
i aktiv rus.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig
finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene
innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag som ble fremmet
av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i
Innst. 235 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
sikre at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert
behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling.
Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv,
utdanning eller annen aktivitet og skal skje i samarbeid med kommunen
og brukeren selv.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at helsetjenesten innrettes slik at pasienter
med rus- og psykisk sykdom sikres nødvendig forebygging og behandling
av somatiske sykdommer, og informere Stortinget på egnet vis.»
Disse medlemmer viser til følgende
forslag som ble fremmet av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 235 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern
for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med KS sørge for at både den rusavhengige
og pårørende sikres en ruskoordinator de kan henvende seg til i
kommunen.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke
individets rett på tilpasset oppfølging, blant annet gjennom at
flere legemidler inkluderes i ordningen, og øke fokuset på rehabiliteringsdelen
av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
støttet forslaget under:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med behandlingen av NOU 2019:26 Rusreform – fra straff
til hjelp, sette i gang arbeidet med en behandlingsreform for rusavhengige.»
Disse medlemmer mener at rusavhengige
har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp, uavhengig
av hvilke rusmidler de bruker. Disse medlemmer ønsker derfor
en omlegging av dagens ruspolitikk, og at personer med rusavhengighet
skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Disse medlemmer mener
vi trenger en rusreform som både sikrer rusavhengiges rett til et
verdig liv og nødvendig helsehjelp, og som samtidig forebygger ulovlig
og helseskadelig bruk av rus – og hindrer flere unge fra å prøve
ulovlige rusmidler. Disse
medlemmer mener også at det haster med å få på plass et bedre ettervern
for rusavhengige, og at dette også er avgjørende om man skal lykkes
med en helhetlig rusreform.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform
med styrking av kommunenes forebyggende tilbud, kapasiteten i tverrfaglig spesialisert
rusbehandling og tiltak for økt livskvalitet for rusavhengige.»
«Stortinget
ber regjeringen få på plass et integrert ettervern som sikrer at
behandlingsinstitusjoner følger opp rusavhengige etter at de er
ferdige med døgnbehandling, og at rusavhengige får hjelp til å komme
tilbake til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for et botilbud med avstand til rusmiljø og
mulighet for oppfølging for rusavhengige.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Rusreformutvalget
ikke fikk i mandat å utrede spørsmålet om hvorvidt bruk og besittelse
av narkotika burde avkriminaliseres, men derimot å foreslå en modell
for avkriminalisering. Utvalget fikk heller ikke i mandat å utrede det
samlede hjelpe- og tjenestetilbudet til personer med rusproblemer.
Utvalgets mandat var å synliggjøre hvordan forslag til rusreform
kunne gjennomføres uten økte bevilgninger. Disse medlemmer merker seg
at regjeringens framlagte forslag til rusreform viderefører dette
og inneholder ingen forutsetninger om at flere rusavhengige kan
møtes med helsehjelp, eller at barn og unge skal møtes med bedre
forebygging. Disse
medlemmer viser til at regjeringspartiene legger til grunn at
avkriminalisering ikke vil påvirke bruken av rusmidler i samfunnet. Disse medlemmer vil
derfor vise til at Folkehelseinstituttet i sin høringsuttale har
påpekt at det ikke er et solid forskningsmessig belegg for en slik påstand.
Selv relativt små endringer på befolkningsnivå vil ha store konsekvenser
for den samlede rusbruken og skadevirkningene i samfunnet, og barn
og unge vil utsettes for en høyere risiko ved en slik økning.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at flere og bedre hjelpetiltak
er viktig. Dette
medlem påpeker at flere hjelpetiltak ikke strider imot rusreformen
for å avkriminalisere illegale rusmidler. Kriminalisering kan hindre
at mennesker som trenger hjelp, ber om hjelp. Avkriminalisering
er viktig for at alle som trenger hjelp, har mulighet til å søke
om hjelp. Sosialistisk Venstreparti har lagt fram flere forslag
om å styrke hjelpetiltak for brukere av illegale rusmidler. I Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett ble det fremmet forslag
om 5,5 mrd. kroner til kommunene, frikort for rusbrukere i LAR for
ikke å betale egenandeler og 200 mill. kroner til opptrapping av
hjelpetiltak på rusområdet.
Dette medlem mener det er
behov for både en rusreform med avkriminalisering og en forebyggings- og
behandlingsreform på rusområdet.