1. Sammendrag
Det er et stort potensial for vekst i dataøkonomien i årene framover. Europakommisjonen antar i sin datastrategi (2020) at verdien av dataøkonomien i EU27 vil øke fra 301 mrd. euro i 2018 til 829 mrd. euro innen 2025. I Norge er det beregnet at dataøkonomien representerer en årlig verdiskaping tilsvarende 150 mrd. kroner i 2020. Dersom forholdene legges til rette, forventes det at disse tallene dobles fram til 2030. Dataøkonomi er verdiskaping som skjer når data er en viktig innsatsfaktor i produksjon av varer og tjenester, eller når data er en driver for innovative løsninger. Ny teknologi som kunstig intelligens og stordataanalyse gjør det mulig å få mer ut av dataene enn tidligere.
Formålet med denne meldingen er å legge fram regjeringens politikk for verdiskaping med data som ressurs. Regjeringen vil at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data til økt verdiskaping, flere nye arbeidsplasser i hele landet, og en effektiv offentlig sektor. Bedre utnyttelse av data er viktig om Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi.
Regjeringens ambisjon er å få til økt deling av data innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. Selv om data utgjør en stadig større andel av verdiskapingen i de fleste norske næringer og sektorer i dag, må næringslivet bli enda bedre til å utnytte egne data og til å dele data innenfor etablerte verdikjeder. Økt digitalisering og bedre datautnyttelse vil være viktig om norsk næringsliv fortsatt skal være konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt.
Offentlige data har også verdi for næringslivet ved at de kan tas i bruk i nye sammenhenger, sammenkobles med andre data og bidra til innovasjon, nye tjenester og produkter. Innenfor enkelte sektorer og samfunnsområder deles det allerede data, og det er etablert gode samarbeidsmodeller på tvers av offentlig og privat sektor. Likevel er det slik at flere offentlige datasett kan gjøres tilgjengelige for viderebruk. Andelen offentlige virksomheter som publiserer datasett på data.norge.no er fortsatt lav, og kvaliteten på dataene som deles, kan bli bedre. Offentlige virksom-heter kan også bli bedre til å spre kunnskap om egne data, motivere til bruk og legge til rette for dialog med næringslivet.
Regjeringen vil at det skal skapes mer verdi med data som ressurs, og ønsker samtidig å legge til rette for en ansvarlig dataøkonomi, slik at befolkningen kan ha tillit til tjenester og produkter som bygger på data. Regjeringen legger derfor følgende prinsipper til grunn for datapolitikken:
-
1. Data skal åpnes når de kan, og skjermes når de må.
-
2. Data bør være tilgjengelige, gjenfinnbare, mulige å bruke, og kunne sammenstilles med andre data.
-
3. Data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet.
-
4. Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres og norske samfunnsverdier bevares.
Kapittel 1 – Innledning
I kapittel 1 beskrives regjeringens mål, ambisjoner og prinsipper for datapolitikken. Det gis også en omtale av sentrale begreper og forutsetninger for den datadrevne økonomien.
Kapittel 3 – Internasjonalt samarbeid
I kapittel 3 omtales betydningen av internasjonalt samarbeid for utviklingen av den norske data-økonomien. Politikken og regelverksutviklingen i EU berører Norge, fordi en rekke forordninger og direktiver tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. Det er derfor viktig at digitaliseringsarbeidet i Norge innrettes slik at det virker sammen med europeiske løsninger og strategier på om-råder som er viktige for norsk dataøkonomi. Regjeringen vil påvirke og bidra aktivt til at felles europeisk regelverk og politikk går i en retning Norge er tjent med, og regjeringen prioriterer å gjøre dette i samarbeid de andre nordiske landene.
Kapittel 4 – Data som ressurs i næringslivet
I kapittel 4 beskrives sentrale forutsetninger for økt deling og bruk av data innad i næringslivet, og hvordan regjeringen vil stimulere til økt verdiskaping med data som ressurs i privat sektor. I hvilken grad næringslivet evner å utnytte verdiskapingspotensialet i data som ressurs, vil ha stor betydning for landets økonomi framover. Økt tilgang til data av god kvalitet vil bidra til at oppstartsselskaper, vekstbedrifter og det etablerte næringslivet kan forbedre eller utvikle nye forretnings-modeller, produkter og tjenester. Bedre utnyttelse av data i etablerte verdikjeder vil også kunne styrke norsk næringslivs konkurransekraft. På noen områder har norsk næringsliv kommet langt med deling av data, for eksempel i olje- og gassnæringen. På andre områder er det et stort uutnyttet potensial, men det skjer også mye positivt, blant annet innenfor landbruk, havbruk og bygge- og anleggsnæringen.
Skal næringslivet kunne dele og bruke mer data, er det behov for at næringer og bransjer går sammen om å utvikle felles standarder for datautveksling, og for å etablere digitale infrastrukturer som gjør det mulig for aktørene å samle inn, lagre, dele og analysere data. Næringslivet har også behov for tilgang til bredbånd (fiber og 5G) i hele landet, og god datalagringskapasitet. I dag er det etablert flere prosjekter for offentlig-privat sektorutvikling (OPS), hvor bedre informasjonsflyt og datadeling er en viktig del av arbeidet. Regjeringen vurderer kontinuerlig muligheter for å etablere flere OPS-samarbeid.
Økt deling av data mellom flere aktører gjør det mer krevende å avklare tilgangs- og bruksrettigheter til data (eierskap til data). Regjeringen vil opprette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata som skal vurdere felles retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av industridata. Ekspertgruppen vil også se på roller og ansvar der offentlige og private virksomheter inngår i samme dataverdikjede.
Regjeringen har gått inn for norsk deltakelse i EU-programmene DIGITAL og Horisont Europa, og vil utnytte deltakelsen slik at norske bedrifter og forskningsmiljøer får tilgang til samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner (tungregning), IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse. Dette er kapasiteter som det vil være krevende for Norge å etablere på egen hånd. Regjeringen vil også etablere Datafabrikken, en felles digital dataplattform for offentlige og private virksomheter. Den skal gi små og mellomstore bedrifter og oppstartsselskaper enkle-re tilgang til data av god kvalitet, avansert analyseteknologi til utforsking og nyskaping, og rådgivnings- og veiledningstjenester. Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet har også en viktig veiledningsoppgave overfor offentlige og private aktører.
Kapittel 5 – Offentlige data som ressurs for næringslivet
I kapittel 5 omtales offentlige data som en viktig kilde til innovasjon og næringsutvikling. Regjeringen vil tilrettelegge for økt deling av offentlige data på en effektiv og sikker måte. Regjeringen vil vurdere sterkere insentiver til å dele offentlige data til viderebruk og vil oppnevne et offentlig utvalg som skal vurdere nytt regelverk for viderebruk. I tillegg vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre en kartlegging og vurdering av dataøkonomien i offentlig sektor og komme med anbefalinger om ulike organiserings- og finansieringsmodeller for deling og bruk av offentlige data for viderebruk.
Kapittel 6 – Kompetanse og forskning for en datadrevet økonomi
I kapittel 6 omtales betydningen av kompetanse og forskning for utvikling av dataøkonomien i Norge. Skal verdiskapingspotensialet i dataøkonomien realiseres, må Norge ha tilgang på riktig og tilstrekkelig kompetanse. For å møte behovet for kompetanse i arbeidslivet framover trenger Norge både å utdanne flere kandidater med spesialisert IKT-kompetanse og å gi de som allerede er yrkesaktive en mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom kurs og videreutdanning. Det er også behov for mer kunnskap om dataøkonomien. Mange av problemstillingene som dataøkonomien reiser, går på tvers av teknologi, juss, økonomi og samfunnsvitenskap. Økt tverrfaglighet i forskning, studier, kurs og videreutdanninger vil derfor være viktig.
Kapittel 7 – Rettferdig, etisk og ansvarlig bruk av data
I kapittel 7 omtales problemstillinger knyttet til hva som er rettferdig, etisk og ansvarlig bruk av data, og hvordan regjeringen vil tilrettelegge for en ansvarlig dataøkonomi. En viktig problemstilling er arbeidet for like konkurransevilkår mellom multinasjonale selskaper og norske aktører. Det er også viktig å arbeide for at verdien av data kommer det norske samfunnet til gode. Her vil nasjonalt og internasjonalt samarbeid være viktig.
Regjeringen vil også sørge for brukervennlige og trygge digitale tjenester og produkter for innbyggerne. Offentlige og private virksomheter skal oppmuntres til å utvikle løsninger som forenkler den enkeltes tilgang til informasjon om og kontroll over hvordan deres personopplysninger blir behandlet. Regjeringen vil utrede muligheten for å lage en felles løsning der innbyggerne enkelt kan få innsyn i hva slags personopplysninger relevante offentlige virksomheter har om dem, og eventuelt mulighet til å administrere tilgang til og bruk av opplysningene.
1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er i denne meldingen ikke foreslått tiltak som skal føre til vesentlige administrative eller organisatoriske endringer. Tiltak i meldingen som har budsjettmessige konsekvenser er allerede fulgt opp i de ulike departementenes budsjettproposisjoner for 2021. I budsjettproposisjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for 2021 er det bevilget 16 mill. kroner til utvikling av Datafabrikken. Programmet DIGITAL er foreslått å ha en ramme på 7,17 mrd. euro (i 2021-priser). Det totale norske bidraget til DIGITAL er estimert til 180 mill. euro (i 2021-priser), som tilsvarer cirka 1,9 mrd. kroner.
Følgende tiltak skal dekkes innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets bevilgning som er vedtatt for 2021: Oppnevne et offentlig utvalg for å vurdere en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data); opprette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata som kan utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av denne type data; og kartlegge og vurdere dataøkonomien i offentlig sektor, herunder gi anbefalinger til organiserings- og finansieringsmodeller for deling og bruk av data fra det offentlige til viderebruk.