Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling den 17. november 2016 av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017) der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget ble nedstemt av dagens stortingsflertall, men vil ta forslaget opp til ny behandling når et nytt Storting trer sammen etter stortingsvalget 2021. Disse medlemmer ønsker i den forbindelse en gjennomgang av anbudsbetingelser, utbyttebegrensninger og oppnådde resultater for brukerne i de delene av tiltakssystemet i Nav som ikke omfattes av skjermet sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Arbeiderpartiets program for perioden 2021–2025 om en styrket velferd i offentlig regi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på fremveksten av flere større kommersielle tiltaksarrangører som tar en større del av markedet, og vil med dette foreslå en avvikling av anbud i Navs tiltaksapparat, med mer tiltak i egenregi i Nav. I 2015–2016 ble det gjennomført en betydelig reform knyttet til Navs anskaffelse av arbeidsrettede tiltak. De to avklaringstiltakene og de to oppfølgingstiltakene ble slått sammen til to tiltak og anskaffet ved anbudskonkurranse. Et formål var å åpne for at alle typer leverandører kunne levere de aktuelle tjenestene, både private/kommersielle og frivillige, i tillegg til de skjermede. Rapporten fra Proba samfunnsanalyse (2018–007) Evaluering av Navs anskaffelse av nye avklarings- og oppfølgingstiltak, har undersøkt om anskaffelsen av de nye oppfølgings- og avklaringstiltakene har bidratt til økt leverandørmangfold, bedre tilbud til brukerne og en forenkling av tiltaksstrukturen. Rapporten slår fast at anbudsutsettingen har ført til vesentlig færre leverandører enn tidligere, og at ingen nye ideelle aktører er kommet til. Å slippe til flere ideelle leverandører var en av begrunnelsene for anbudsutsetting. Tilbudet til de som i utgangspunktet hadde det mest krevende fra før av, har blitt dårligere, og en del leverandører har for dårlig sosialfaglig kompetanse. Innholdet i Proba-rapporten gjengis også i NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten, som blant annet peker på at reformen fra 2015 har ført til mer mangfold i den forstand at nye kommersielle leverandører har kommet inn, men det er blitt mindre mangfold i den forstand at det er blitt færre leverandører, og ingen nye ideelle organisasjoner er kommet inn. Dette medlem påpeker at Arbeid & Inkludering i NHO har tidligere pekt på at Proba-evalueringen ikke er et argument for mer anbud, men snarere et argument for å styrke tiltakene utenfor anbudssystemet fordi personer med nedsatt arbeidsevne i større grad blir skjøvet ut av oppfølgingstiltaket. Dette medlem mener regjeringspartienes merknader om at anbud har gitt et økt mangfold av tiltak er en feilaktig påstand som ikke bekreftes i de evalueringene som er utført og gjengitt i rapporter og i NOU 2020:13. Dette medlem viser til statsrådens svarbrev hvor det heter at anbudsbaserte oppfølgingstiltak både har bedre resultater i form av jobbsannsynlighet for alle grupper enn tidligere oppfølgingstiltak og lavere pris og at utvidet oppfølging i etatens egen regi har noe bedre resultater enn anbudsbasert oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har samtidig vesentlig høyere kostnader. Proba konkluderer med at konkurranseutsettingen har hatt en «effektivitetsgevinst.» Egenregi er altså best (på disse målekriteriene), men dyrere. Det er altså snakk om pris. Spørsmålet om kapasitet som statsråden løfter er interessant gitt at de alltid har tiltro til privat sektors kapasitet, men aldri til offentlig sektor. Det fantes ikke «kapasitet» i «markedet» for disse tjenestene før statsråden gjorde det om til marked og aktørene rigget opp sine tilbud til dette markedet. Statsråden ser altså ingen problemer med de leverandørene som da rigget opp et tilbud, men mener at noe tilsvarende ville være umulig for offentlig sektor.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å avvikle dagens anbudssystem for arbeidsmarkedstiltakene i Nav.»

Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til felles merknad i Innst. 15 S (2020–2021) til statsbudsjett 2021 for Arbeids- og sosialdepartementet:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Navs forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak, fra 2020. Rapporten konkluderer med at betydelige økonomiske verdier opptjent gjennom tilskudd til attføring og varig tilrettelagt arbeid, følger i mange tilfeller ikke tiltaksbedriftene ved omorganisering til konsern Verdiene kommer dermed ikke attføringstiltakene og deltakerne til gode slik de er tiltenkt, all den tid tilskuddene settes av til dette formålet og finansieres gjennom fellesskapets midler. Rapporten peker også på at Nav ikke har innrettet den årlige kontrollen av tiltaksbedriftene slik at de har grunnlag for å etterprøve at tilskuddene går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves. Disse medlemmer understreker at Riksrevisjonen anbefaler Arbeids- og sosialdepartementet å vurdere følgende:

– Om tiltaksforskriften er utformet hensiktsmessig for forvaltningen av tilskuddsordningene for varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT).

– Påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskuddene til VTA og AFT går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves.

– Følge opp at det etableres gode nok kontroller som sikrer at tiltaksbedriftenes overskudd kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode. Etaten bør blant annet påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom tiltakene VTA og AFT forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre attføringstiltakene ved konserndannelse.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen også i 2019 kom med kritikk om mangelfull kontroll knyttet til om de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak, og at Nav ikke har oversikt over hvor mye som er utbetalt per avtale, samt mangelfull sporbarhet mellom priser og tjenester spesifisert i avtalene og spesifiseringene i fakturaene/refusjonskravene fra tiltaksarrangørene. Disse medlemmer understreker viktigheten av at de milliardene som årlig settes av til arbeidsmarkedstiltak må komme deltakerne til gode, for å sikre tett og god oppfølging, og bistand ut i arbeid.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader under forslag 1 og støtter forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrevet fra statsråden om forslaget om å påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskudd til arbeidsmarkedstiltak går til formålet, og at overskudd kommer tiltakene og deltakerne til gode. Statsråden skriver om forslaget at det ikke er aktuelt å be etaten om en slik oppfølging av anbudsutsatte tiltak, og at det ligger utenfor etatens ansvar å kontrollere hvordan pengene disponeres. Dette medlem mener det er bekymringsverdig dersom regjeringen mener det ikke skal føres noe tilsyn med de om lag 2 mrd. kronene som bevilges til anbudsutsatte tiltak. Samtidig henviser statsråden i sitt svarbrev til Velferdstjenesteutvalget om at det bør legges til rette for effektive kontroller av aktørene, som et viktig tiltak for å sikre transparens og skape tillit i befolkningen på lang sikt. Dette medlem slutter seg til viktigheten av transparens og kontroller, samtidig som statsrådens kommentarer i svarbrevet fremstår svært motstridende.

Dette medlem mener det er bekymringsfullt at avkastningen på flere av de kommersielle avklarings- og oppfølgingsbedriftene de siste årene har vært urovekkende høy. Fellesskapets midler som settes av for å bistå mennesker med oppfølgingsbehov ut i arbeid skal gå nettopp til dette formålet. Dette medlem viser til en undersøkelse fra Klassekampen i 2017 som viser til at de kommersielle attføringsbedriftene som Din Utvikling, Aleris, Oppfølgingsenheten Frisk, Adecco og Euroskolen hadde en avkastning i perioden 2003 til 2015 som var seks ganger høyere enn snittet i næringslivet de siste årene. Dette medlem viser også til tall fra Nav som viser at etaten mellom 2013 og 2018 betalte ut 19, 3 mrd. kroner til tiltaksarrangører, hvor fire av de største tilbyderne var private aksjeselskap som mottok 2,7 mrd. kroner av tiltakskronene. Blant disse var Sonans Gruppen AS, eid av et oppkjøpsfond registrert i skatteparadiset Guernsey.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskudd til arbeidsmarkedstiltak går til formålet, og at overskudd kommer tiltakene og deltakerne til gode.»

Forslag 5

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling den 19. januar 2021 av Dokument 1 (2020–2021) om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2019, jf. Innst. 176 S (2020–2021), der Arbeiderpartiet stilte spørsmål til arbeids- og sosialministeren om mulige planer om å sende på høring forskriftsendring om konkurranseutsetting av tiltak i skjermet sektor, arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Flertallet viser til sterk motstand fra både NHO og ASVL til slik konkurranseutsetting, der begrunnelsen er at slik konkurranseutsetting vil svekke tilbudet til dem som står lengst fra arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at erfaringene fra allerede gjennomført konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak, har vist at de som står lengst unna arbeidslivet, skyves lengre bak i køen. Flertallet viser til at forskriftsendring foreløpig ikke er sendt på høring.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse alle planer som foreligger om å konkurranseutsette arbeidsforberedende trening (AFT).»

Forslag 6

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget under henvisning til sine merknader under forslag 1 og 4.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom drift av arbeidsmarkedstiltak forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre tiltakene ved konserndannelse.»

Forslag 7

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets behandling 17. november 2016 av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017). Disse medlemmer viser til felles merknader og forslag:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at noen høringsinstanser ønsket økt bruk av bemanningsbyråer i arbeidsformidlingen, mens andre advarte mot dette fordi det i stor grad ville føre til formidling til midlertidig arbeid. Disse medlemmer viser til at Nav allerede i dag har frihet til å samarbeide med bemanningsbyråer etter en lokal vurdering av hva som er hensiktsmessig for den enkelte bruker. Disse medlemmer ser ikke behov for at Storting og regjering skal styre på et så detaljert nivå som det vil innebære å pålegge etaten å utvide et samarbeidsom allerede pågår. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnlate å detaljstyre Nav gjennom et sentralt pålegg om å utvide det eksisterende samarbeidet med bemanningsbransjen, men overlate dette til de vurderingene som allerede gjøres lokalt.»»

Med dette som utgangspunkt støtter disse medlemmer forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svarbrev hvor det blir uttalt at anbudsbaserte oppfølgingstiltak har bedre resultater i form av jobbsannsynlighet for alle grupper enn tidligere oppfølgingstiltak og lavere pris, samt at utvidet oppfølging i etatens egen regi har noe bedre resultater enn anbudsbasert oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har høyere kostnader. Proba-rapporten konkluderer med at konkurranseutsettingen har hatt en effektivitetsgevinst. Dette medlem understreker at egenregi altså er best på disse målekriteriene, men at det koster mer. Dette viser at statsråden og regjeringspartiene mener prisen er det avgjørende. Dette medlem mener det også er noe underlig å ha lav tiltro til å bygge opp kapasitet i det offentlige, når det har vist seg mulig på det private markedet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav-kontorene skal drive ordinær arbeidsformidling som et virkemiddel for å bygge opp, styrke og beholde arbeidslivskompetansen i det enkelte Nav-kontor og utvikle et tettere samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, i tråd med Nav-reformens forutsetninger.»

Forslag 8

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillernes intensjon om å legge bedre til rette for arbeidsmarkedstiltak i regi av ideelle virksomheter. Disse medlemmer er imidlertid ikke sikre på at det nødvendigvis er nye organisasjonsformer som er det rette virkemidlet for å få dette til. Disse medlemmer mener at Nav i utgangspunktet har mulighet til å styrke ideelles muligheter i det regelverket som gjelder i dag, og at det i større grad handler om økt beslutningsmyndighet til de lokale Nav-kontorene. Med dette som utgangspunkt støtter disse medlemmer forslaget om økt bruk av ideelle virksomheter når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, særlig for dem som står lengst unna arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknad og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 42 S (2019–2020), jf. Innst. 90 S (2020–2021) fra utdannings- og forskningskomiteen:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at åpen og demokratisk debatt om bruk av offentlige midler bør stå sentralt når private aktører utfører tjenester på vegne av det offentlige og som delvis finansieres gjennom offentlige midler. Disse medlemmer mener regelverket må ivareta behovet for transparens og oversiktlig dokumentasjon av transaksjoner i store skolekjeder og konserner, slik at offentligheten får innsyn i virksomheten.

Disse medlemmer understreker at kompliserte eierstrukturer ofte kan følges av omfattende skatteplanlegging. Svakhetene ved dagens modell og kostnadene ved tilsyn gjør at disse medlemmer mener at man burde vurdere endringer i de organisatoriske rammebetingelsene for privatskoler og private høyskoler. Disse medlemmer foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer for å drive private skoler som tilrettelegger godt for ideell virksomhet og samtidig sikrer allment offentlig innsyn i bruken av offentlige midler.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget om å utrede nye organisasjonsformer for å legge til rette for ideell virksomhet og samtidig sikrer offentlig innsyn i bruken av fellesskapets midler, kan og bør overføres til arbeidsmarkedstiltakene. Det er viktig å legge til rette for ideell virksomhet som ikke har kapitalavkastning som formål. Særlig fremstår dette som nødvendig etter Riksrevisjonens gjentatte kritikk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer som tilrettelegger godt for ideell virksomhet innenfor arbeidsmarkedstiltak, og som ikke har kapitalavkastning som formål.»

Forslag 9

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til flere eksempler på at selskaper via intern organisering og intern fakturering, er i stand til å ta ut høye fortjenester, langt utover det som er vanlig i privat sektor, basert på at det offentlige er viktigste eller eneste kunde. Disse medlemmer er opptatt av at fellesskapets midler skal gå til offentlig velferd, ikke store private fortjenester. Disse medlemmer støtter derfor forslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til NOU 2020: 13 og mindretallets anbefaling om at alle selskaper som leverer offentlige finansierte velferdstjenester bør organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester. Dette anbefales som følge av at det for utvalget har vært ressurskrevende å etablere tallmateriale for utvalgets analyser, og dermed som et forslag som vil gi grunnlag for bedre analyser av lønnsomhet. I tillegg vil et slikt forslag sikre demokratisk innsyn i og bedre kontroll med de foretak som finansieres med fellesskapets midler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre at alle selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.»