3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at arbeidsmarkedstiltak utgjør
et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak og tjenester for å styrke
tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg arbeid. Dette omfatter
både direkte tilskudd til enkeltplasser hos ordinære arbeidsgivere,
direkte standardiserte tilskudd til tiltaksplasser hos forhåndsgodkjente leverandører
i skjermet sektor, tiltak som leveres etter anbudskonkurranse (tiltakene
opplæring, avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering)
etter regelverket for offentlige anskaffelser, samt oppfølgingstjenester
som Nav gjennomfører i egen regi.
Komiteen viser til Velferdstjenesteutvalget,
NOU 2020: 13, kapittel 19.9, der en gjennomgang av organisering,
utvikling og lønnsomhet i foretak som leverer arbeidsmarkedstiltak
på oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten, viser at det i perioden
2013 til 2018 ble utbetalt mellom fire og fem mrd. kroner per år
(2018-kroner) til leverandører av arbeidsmarkedstiltak. Komiteen viser
til at arbeidsmarkedstiltakene som i dag anskaffes, varierer både
i omfang og innretting avhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet
og behovene til de arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartiviser
til at private kursarrangører i dag er et sentralt virkemiddel for
å gi relevant kompetanse til unge ledige, innvandrere og langtidsledige,
i et arbeidsmarked som krever rask tilpasning til skiftende behov.
Disse medlemmer viser til at
private leverandører av arbeidsmarkedstiltak utgjør en viktig del
av «verktøykassen» med arbeidsrettede tilbud og tjenester. Disse medlemmer mener
målet må være å tilby Navs brukere best mulig arbeidsmarkedstjenester
ved å slippe til alle kompetente miljøer i konkurransen om å levere
slike tjenester. I dag har vi en god blanding av gamle, kommunalt
eide attføringsbedrifter og nye private leverandører med ny kompetanse,
kunnskap og bred kontaktflate ut mot arbeidsliv og arbeidsgivere. Disse medlemmer ser
ingen fordeler med å erstatte dette med gjeninnføringen av en ny
monopolsituasjon. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har jobbet med å arbeidsrette
både tiltak og stønader i Nav, og at det begynner å gi resultater.
Disse medlemmer mener fordelen
ved å ha anbud på tiltak er at vi hele tiden kan evaluere effekten
av tiltakene og si opp avtalen om tiltakene ikke virker. Disse medlemmer viser
til at tilgangen på private tjenester gir et større mangfold av
tiltak og er særlig viktig når tilbud må skaleres raskt opp eller
ned for å tilpasses skiftende behov i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener
at man uten disse ville fått en dyrere, dårligere og mindre mangfoldig
portefølje av tiltak. Disse
medlemmer viser videre til at det i 2018 ble utbetalt 4,8
mrd. kroner til leverandører av arbeidsmarkedstiltak, hvorav litt
over halvparten av utbetalingene var til såkalt forhåndsgodkjente
tiltak og noe under halvparten til leverandører av anbudsutsatte
tiltak. Disse medlemmer viser,
for å understreke omfanget av representantforslaget, til svarbrevet
fra statsråden:
«Dersom anbud av
arbeidsmarkedstiltak skal avvikles, vil det innebære at tiltak for
ytterligere om lag 2,5 mrd. kroner, med utgangspunkt i 2018-tall,
skal arrangeres enten av etaten selv eller av de forhåndsgodkjente virksomhetene.
Det vil innebære en svært kraftig oppbygging av kapasiteten i både
etaten og/ eller hos de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. Dersom
hele kapasiteten skulle vært lagt til Arbeids- og velferdsetaten, måtte
etaten tidoble sin kapasitet, og ansatt nærmere 3000 årsverk til
tiltaksgjennomføring. Dersom all kapasitet hadde blitt lagt til
de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene, måtte disse minst ha doblet
sin kapasitet, målt ut fra tilskuddene de mottar i dag.»
Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at man har muligheten til å kjøpe inn tiltak som
varierer både i omfang og innretting for raskt å tilpasse kapasiteten
til både behov i arbeidsmarkedet og behovene til de arbeidsledige
og personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer mener en avvikling av
anbud, konkurranse og innkjøp av arbeidsmarkedstiltak er oppskriften
på en dyrere, dårligere, mer byråkratisk og mindre tilpasningsdyktig
tjeneste, og anbefaler derfor at forslagene avvises.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Stortingets behandling den 10. mai 2021 av Representantforslag
130 S (2020–2021) fra Arbeiderpartiet om et styrket Nav, jf. Innst. 351
S (2020–2021).
Flertallet viser til felles
forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
som ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening
(AFT) prioriteres og ikke anbudsutsettes, og at deltakerne må være ansatt
i bedriften der tiltaket blir arrangert, og de må motta lønn.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets program for
perioden 2021–2025, der det blant annet fremgår at Nav skal kunne
gi forhåndsgodkjente arbeidsmarkedsbedrifter direkte oppdrag med
avklaring og oppfølging av mennesker som trenger det, styrke arbeidslivskompetansen i
Nav og Navs rolle som arbeidsformidler, blant annet ved å la Nav
ta rollen som statlig arbeidsformidler.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets program om en tillitsreform til avløsning fra
styringsprinsipper basert på New Public Management, herunder at
en stor og sterk offentlig sektor må tilby brede velferdsordninger
som treffer flest mulig på best mulig måte, basert på norske, sosialdemokratiske
verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Etter Arbeiderpartiets
mening får man bedre tjenester og tettere kontakt mellom brukere
og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp
og møte brukernes behov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at arbeidsmarkedstiltak er svært viktig for mange mennesker
og er et viktig arbeid for å bringe folk tilbake i samfunnsgagnlig
arbeid med sin arbeidsevne. Dette er krevende arbeid som gjelder
mennesker med ulike og stadig endrede behov. På denne bakgrunn er
derfor de ulike arbeidsmarkedstiltakene godt ivaretatt gjennom forhåndsgodkjente
leverandører i skjermet sektor eksempelvis kommunale eller ideelle,
oppfølgingstjenester som Nav gjennomfører i egen regi eller direkte
tilskudd til enkeltplasser hos ordinære arbeidsgivere. Dette under
forutsetning av at disse virksomheter ledes på en god måte. Tiltak
som leveres etter anbudskonkurranse – hvor store selskap eksempelvis
internasjonale og børsnoterte, overtar stadig større del av dette
«markedet» – er et resultat av denne regjeringens idelogi hvor private
selskap skal tjene penger på offentlig finansierte velferdstjenester.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
EØS–avtalen innebærer også anbudsutsettelser.
Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti arbeider for å redusere omfanget av dagens
anbudsutsatte arbeidsmarkedstiltak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forslaget handler om arbeidsinkludering foran profitt
og anbud i arbeidsmarkedstiltakene i Nav. Flertallet understreker at
det årlig brukes mange milliarder på tiltak gjennom Nav. Det siste
året er det satt av enda mer som følge av den dramatiske økningen
i arbeidsledighet. Dette skal brukes nettopp på oppfølging for folk
som trenger det, ikke på berikelse av tiltaksarrangører.
Gjennom covid-19-pandemien
har det blitt særlig fokus på tiltaksplasser, da antall arbeidssøkere
har økt kraftig og mange, særlig blant de unge, som verken har erfaring
fra arbeidslivet eller utdanning fra tidligere. I møte med et stadig
tøffere arbeidsliv forsterkes behovet for tiltak. Flere må få muligheten
til å bli kvalifisert for arbeid gjennom tiltak som er av god kvalitet
og som gir formell kompetanse. Men en rapport fra Proba samfunnsanalyse
viser at tilbudet til dem som sliter mest, har blitt dårligere med
anbudsutsettingen av oppfølgingstiltaket i Nav. Flertallet mener rapporten
gir god grunn til bekymring over utviklingen i tiltakene, men registrerer
at regjeringen også innenfor arbeidsmarkedstiltakene heller vil
benytte skattepenger i privat sektor enn å ansette i offentlig sektor.
Flertallet mener hver krone
som settes av til arbeidsinkludering må gå til formålet og kommer
deltakerne til gode. Tiltakene skal ikke være en mulighet til å tjene
godt på fellesskapets skattepenger.