Finansdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov om forvaltning
av alternative investeringsfond (AIF-loven), lov om verdipapirfond (verdipapirfondloven)
og lov om finansforetak (finansforetaksloven). I tillegg bes det
om Stortingets samtykke til godkjenning av flere beslutninger i
EØS-komiteen.
Formålet med lovproposisjonen
er å gjennomføre flere EØS-relevante forordninger på verdipapirfondsområdet
i norsk rett, samt å styrke Finanstilsynets sanksjons- og reaksjonsmuligheter
ved overtredelser av verdipapirfondloven og AIF-loven.
Næringslivet er avhengig
av et velfungerende kapitalmarked for å kunne finansiere lønnsomme
prosjekter til priser som reflekterer relevant risiko. Investeringer
formidlet gjennom kapitalmarkedet kan spille en betydelig rolle
for finansieringen av bl.a. oppstartsbedrifter og omstilling i næringslivet.
Gjennom forordning om venturekapitalfond (forordning (EU) nr. 345/2013
(EuVECA-forordningen)), forordning om fond for sosialt entreprenørskap
(forordning (EU) nr. 346/2013 (EuSEF-forordningen)) og forordning
for europeisk langsiktig investeringsfond (forordning (EU) 2015/760 (ELTIF-forordningen)),
har EU utviklet rettslige rammeverk for grensekryssende investeringsinstrumenter med
mål om å lette tilgang på kapital for bestemte typer av bedrifter.
EuVECA-forordningen er innrettet for å fremme vekst og nyskaping
i små og mellomstore bedrifter, mens EuSEF-forordningen skal øke
fremveksten av foretak med et sosialt formål. ELTIF-forordningen
er innrettet mot fond som investerer i prosjekter av en mer langsiktig
karakter, som infrastruktur og forskning og utvikling. Gjennom forordningene
stilles det krav til hvilke investeringer fond kan gjøre for å kunne
kalle seg henholdsvis et EuVECA-fond, EuSEF eller ELTIF. Etter forordningene
har forvalterne rett til å markedsføre fond som oppfyller kravene
i forordningene grensekryssende i EØS-området etter en notifikasjonsordning.
Notifikasjonsordningen er en forenkling sammenlignet med dagens
regler om grensekryssende distribusjon av fond.
I tillegg til disse
tre forordningene har EU vedtatt en forordning om pengemarkedsfond
(forordning (EU) 2017/1131 (pengemarkedsfondsforordningen)). Pengemarkedsfond
er en type rentefond som investerer i rentepapirer med kort løpetid,
og som har som strategi å tilby avkastning på linje med pengemarkedet.
Dette er en viktig kilde til kortsiktig finansiering for finansforetak, bedrifter
og myndigheter. På etterspørselssiden fungerer pengemarkedsfond
som et verktøy for kortsiktig plassering av overskuddslikviditet
og representerer et alternativ til ordinære bankinnskudd. Pengemarkedsfondsforordningen
skal bidra til stabilitet i finansmarkedene i EU gjennom å forebygge
fremtidig systemisk risiko og styrke investorvernet ved å gjøre
pengemarkedsfondene mer robuste mot større innløsningskrav i krisetider.
Pengemarkedsfond kan etableres som alternative investeringsfond
eller som UCITS-fond. UCITS (Undertakings for Collective Investments
In Transfereble Securities) er en type verdipapirfond som tilfredsstiller
felles europeiske regler, og som har omfattende krav til blant annet
risikospredning, hva fondet kan investere i og hyppig adgang for
andelseierne til å innløse andelene.
I proposisjonen bes
det om samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen.
EØS-komiteen vedtok å innlemme EuVECA- og EuSEF-forordningene 23. mars
2018, ELTIF-forordningen og pengemarkedsfondsforordningen 7. februar
2020 og endringsforordningen til EuVECA- og EuSEF-forordningene 11. desember
2020. Gjennomføringen av forordningene forutsatte lovendring på
tidspunktet for EØS-komiteens beslutninger. Norge deltok i beslutningene
i EØS-komiteen med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven
§ 26 andre ledd. Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse av
forordningene, jf. vedlegg til proposisjonen og nærmere omtale i proposisjonens
kapittel 8.