Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Julia Wong, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, leiaren Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, frå Framstegspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi
og Sylvi Listhaug, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, frå
Miljøpartiet Dei Grøne, Per Espen Stoknes, og frå Raudt, Bjørnar
Moxnes, viser til at EU i mai 2019 vedtok nye reglar for bankar
og andre kredittinstitusjonar om mellom anna kapitalkrav og krisehandtering.
Samla vert desse gjerne omtala som EUs bankpakke.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt, viser til at ein med desse reglane har som ambisjon å
klargjere reguleringa, justere reglar som har hatt utilsikta verknadar
for einskilde føretak, og gjere det enklare for mindre og ikkje-komplekse
føretak å oppfylle krav til mellom anna informasjonsplikt.
Fleirtalet viser til at gjeldande
norsk regelverk må endrast for å gjennomføre forventa EØS-reglar
som svarar til EUs bankpakke, og Prop. 147 LS (2020–2021) som komiteen
no har til behandling, er framlegget frå regjeringa til korleis
rettsaktene kan gjennomførast i norsk rett. I denne innstillinga
handsamar finanskomiteen forslag til endringar i finansføretakslova,
verdipapirhandellova og finanstilsynslova. Samtykke til å ta del i
ei komande avgjerd i EØS-komiteen om innlemming av rettsakta CRR2
og forordning (EU) 2020/873 i EØS-avtalen, jf. Grunnlova § 26 andre
ledd, vert handsama i Innst. 553 S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener rent prinsipielt at man i slike
saker ikke bør bruke det nasjonale handlingsrommet til å påføre norske
virksomheter en konkurranseulempe. Disse medlemmer mener derfor
at særnorske tilpasninger i innskjerpende retning bør unngås, og
at forskriftstekst bør være direktivnær for å sikre like konkurransevilkår. Bruk
av nasjonalt handlingsrom i finansreguleringen bør kun nyttes dersom
det finnes et reelt behov, og norske myndigheter må ikke alltid
velge den mest konservative tilnærmingen. Disse medlemmer viser til at Finanstilsynets
praktisering av regelverket er avgjørende for hvordan finansregelverket
i realiteten gjennomføres. Disse medlemmer påpeker at
denne praksisen bør baseres på klare kriterier, og at prinsippene
om forutberegnelighet, transparens og kontradiksjon bør ligge til
grunn for tilsynspraksis.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at
CRR2, CRD5, BRRD2 samt forordning (EU) 2020/873 er EØS-relevante
rettsakter som enda ikke er behandlet av EØS-komiteen, og at det
derfor er snakk om å gjøre lovendringer basert på førtidig gjennomføring
av forventede EØS-regler. På prinsipielt grunnlag mener disse medlemmer det
er feil at Stortinget gir sitt samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen
før EØS-komiteen har behandlet saken og det foreligger en EØS-komitébeslutning
som Stortinget konkret kan ta stilling til innholdet i, jf. merknader
og forslag i Innst. 553 S (2020–2021). Videre følger at lovendringene
heller ikke bør gjøres på nåværende tidspunkt.
Disse medlemmer påpeker at
det her fremmes forslag om å foreta lovendringer basert også på
innlemmelse av CRD5 og BRRD2, selv om det ikke engang er fremmet
en førtidig samtykkeproposisjon for disse rettsaktene.
Disse medlemmer er uenige i
at lovendringene skal gjøres før Stortinget har gitt sitt samtykke
til at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, og vil vise til at disse medlemmer også
tidligere, senest i forbindelse med Innst. 301 L (2020–2021) om
verdipapirisering, gikk imot en slik behandlingsform. Disse medlemmer vil
med bakgrunn i dette gå imot det fremlagte lovforslaget på nåværende
tidspunkt.