Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 276 LS (2020–2021) om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i dagpengeordningen.

Komiteen viser til at dagpenger kan utbetales til den som har tapt minst halvparten av arbeidsinntekten på grunn av arbeidsløshet. Forutsetningen er at vedkommende har hatt inntekter siste år svarende til minst 1,5 ganger grunnbeløpet eller samlet arbeidsinntekt de siste tre år på minst 3 ganger grunnbeløpet. For å ha rett til dagpenger må man i tillegg være reelt arbeidssøkende, noe som hovedregel også betyr at man skal kunne jobbe minst 50 pst. Mange med lav lønn eller liten stillingsbrøk ville dermed falt utenfor eller fått svært lite.

Komiteen viser til at mange ble permittert og mange mistet jobben sin som følge av nedstengningen av samfunnet i mars 2020. For å sikre både arbeidsplasser og den enkeltes inntekt ble det gitt en rekke midlertidige særordninger i dagpenge- og permitteringsregelverket, blant annet å øke dagpengesatsen til 80 pst. for inntekt opp til 3 G. Dette ga en midlertidig inntektssikring til mange med lav inntekt i deltidsstillinger eller løs tilknytning til arbeidslivet som ellers ikke kvalifiserer til dagpenger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Sosialistisk Venstreparti, viser til at velferdsordningene og inntektssikringssystemet er utformet slik at man opparbeider rettigheter gjennom arbeid, og at det skal lønne seg å gå over til eller forbli i arbeid, der hele faste stillinger skal være hovedregelen. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet og bidrar til å underbygge arbeidslinjen. En høyere kompensasjonsgrad i dagpenger svekker insentivene til å søke hele, faste stillinger. Derfor ble det lagt vekt på at kompensasjonsordningene skulle være midlertidige og kunne rulles tilbake når situasjonen tilsier det og arbeidsmarkedet normaliseres.

Et annet flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at reduksjon i minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger var et viktig og nødvendig krisetiltak. Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020), og var et resultat av forhandlinger om første krisepakke i Stortinget. Dette flertallet viser til Navs analyse «Ett år med Korona. Utvikling og utsikter for Navs ytelser og brukere». I analysen skriver Nav følgende:

«I starten av pandemien forventet flere en markant tilstrømming til sosialhjelp, men så langt kan det se ut som om dette ikke har skjedd. Vi tror forklaringen er at de midlertidige koronaordningene har dekket behovet for inntektssikring i stor grad, spesielt for de med lavest inntekt. Den utvidete dagpengeordningen fører trolig til lavere søkning til andre ytelser fordi den har forhøyet sats og lavere krav til opptjening. Dog forventer vi endringer i tiden som kommer.»

Dette flertallet mener en utvidet dagpengeordning har vært viktig for å trygge inntekten til flere under pandemien. Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke dagpengeordningen, blant annet gjennom å permanent gjeninnføre ferietillegget.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 132 S (2020–2021), jf. Innst. 357 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.»

Forslaget fikk kun stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og fikk ikke flertall.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at hensikten med dagpengeordningen er å kompensere for inntektsbortfall. Folketrygden er bygd opp med ulike stønader for ulike situasjoner. Krav om bortfall av inntekt er derfor et avgjørende vilkår for dagpenger som nettopp skal kompensere for inntektsbortfall. Disse medlemmer mener det er naturlig at tilknytningen til arbeidslivet er av et visst omfang. Personer som har hatt andre hovedinntektskilder, vil falle inn under andre ordninger. Disse medlemmer vil påpeke at den ekstraordinære situasjonen med covid-19-pandemien, som har medført inngripende smitteverntiltak og nedstenging av store deler av samfunnet, har gjort det nødvendig å utvide dagpengerettighetene i en begrenset periode. Behovet for særregler og midlertidige støtteordninger vil avta etter hvert som samfunnet gjenåpnes. Finansdepartementet oppnevnte en ekspertgruppe til å vurdere de økonomiske tiltakene i forbindelse med covid-19-pandemien, som blant annet kom frem til dette:

«Regjeringen har forutsatt at alle tiltak og utvidelser som nå er innført, skal være midlertidige. Ekspertgruppen støtter dette. Ordningene ble innført grunnet det ekstraordinære behovet som fulgte i kjølvannet av utbredelsen av koronasmitte og innføringen av inngripende smitteverntiltak i Norge, og de er utformet med sikte på å dempe velferdstap og motvirke varige skadevirkninger i en akutt krisesituasjon. Det innebærer uheldige insentivvirkninger som gjør dem lite egnet som varige ordninger. Utgangspunktet for alle ordningene bør derfor være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for ordningene avtar.»

Disse medlemmer minner om at dagpengeordningen er en stønad som er innrettet slik at de med sterk og aktuell tilknytning til arbeidslivet like før arbeidsløshet er best sikret av denne stønaden. Det tilsier at ordningen ikke nødvendigvis bør erstatte små eller ustabile inntekter, og i enda mindre grad de inntektene som ligger langt tilbake i tid. Bortfall av hovedinntektskilden bør fortsatt være en forutsetning for dagpenger, slik det har vært tiltenkt, vel og merke under normale forhold. De ekstraordinære tiltakene i form av utvidelse av dagpengeordningen har vært viktig under nedstengingen av samfunnet. Når befolkningen etter hvert blir vaksinert og arbeidslivet normaliseres, vil ordninger som stimulerer til søkeaktivitet, igjen aktualiseres. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre de midlertidige støtteordningene til en varig løsning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener lavere inntektskriterier for å komme inn i dagpengeordningen gir sikkerhet også for ansatte med vikariater og deltidsstillinger. For den enkeltes økonomi er det ikke noen forskjell på om man mister jobben som følge av nedstenging av samfunnet, eller om man mister jobben av andre grunner. Derfor bør også flere av de midlertidige ordningene bli varige. Minsteinntekten for å få dagpenger må halveres på varig basis, for å gi et varig sikkerhetsnett for personer med mindre stillingsbrøker i arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om varige endringer som halverer minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger, med virkning fra 1. oktober 2021.»