Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra
Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til finansministerens brev av
3. mai 2021, som gir en vurdering av representantforslaget. Brevet
er lagt ved denne innstillingen.
Komiteen viser til at sparebankene
utgjør en stor og viktig del av banksystemet, og at deres markedsandel i
Norge har vært nokså stabil de siste årene. Videre viser komiteen til
at representantforslaget berører flere problemstillinger knyttet
til rammevilkår og forholdsmessighet i regulering av denne næringen
og spesielt forhold som i stor grad er underlagt Finanstilsynet.
Komiteen viser til at regjeringen
i Prop. 1 LS (2019–2020) presenterte for Stortinget en skisse til
omlegging av finansskatten. Denne innebar at dagens forhøyede skattesats
på overskudd og den særskilte finansskatten på lønn avvikles og
erstattes av en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen. Videre
ble det i omtalen til proposisjonen pekt på at en slik omlegging
kan reise EØS-rettslige problemstillinger, og at disse bør avklares
før en eventuell innføring av ny finansskatt.
Komiteen mener likest mulig
kapitalkrav for norske og utenlandske banker som opererer i Norge,
bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i bankmarkedet. Komiteen viser
til at regjeringen derfor har gjort endringer i det norske kapitalkravsregelverket
for å legge til rette for at norske krav skal gjelde også for utenlandske
bankers virksomhet i Norge.
Komiteen viser til at norsk
bankregelverk legger til rette for at sparebankene kan organisere
virksomhet i fellesskap gjennom allianser og lignende, noe de to sparebankalliansene
Sparebank 1 og Eika er eksempler på.
Komiteen er videre kjent med
at det er dialog mellom Finansdepartementet og finansnæringen med sikte
på å gjennomgå og klargjøre egenkapitalbevisets stilling. Komiteen støtter
dette og imøteser resultatet av et slikt arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bankenes
kapitalkrav skal samsvare med risikoen i den enkelte bank, og at
regelverket er basert på prinsippet om lik regulering av lik risiko.
Ettersom kapitalkravene i hovedsak fastsettes av myndighetene i
bankenes hjemland, og filialer reguleres av hjemstaten der banken
er etablert, kan det likevel være ulike krav for samme type virksomhet
i et gitt marked.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at EUs bankpakke med regjeringens forslag vil
medføre enklere regler for et flertall av norske banker, og viser
til behandlingen av Prop. 147 LS (2020–2021) jf. Innst. 553 S (2020–2021)
for videre omtale av dette.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser videre til at regjeringen har tatt initiativ til å evaluere
Finanstilsynets praksis med de såkalte pilar 2-kapitalkravene for bankene
og varslet at det kan være aktuelt med nærmere regulering av rammene
for pilar 2-prosessen. Dette flertallet støtter
dette og mener at det er viktig at utmåling av kapitalkrav til bankene
samlet sett bør ligge om lag på dagens nivå, at det må være transparens
og forutsigbarhet i oppbygging av pilar 2-kravene, og at disse i
størst mulig grad tilsvarer praksis som virksomheter i Norge fra
andre land er underlagt.
Et fjerde flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at bankers risiko på utlån til eiendomsutviklingsprosjekter
ofte er høyere enn på andre eiendomslån, og at dette gjenspeiles
i kapitalkravene. For de mindre bankene som bruker den såkalte standardmetoden,
følger kravene direkte av EØS-reglene, uten mulighet for nasjonal
tilpasning. Størrelsen på kapitalkravet avhenger da av hvorvidt
eiendomsutviklingsprosjektet er å anse som spekulativt eller ikke. Dette flertallet viser
til at Finanstilsynet i et rundskriv om høyrisikoengasjementer i
desember 2020, som følge av en forespørsel fra finansnæringen, klargjorde
sin forståelse av hvilke prosjekter som skal anses som spekulative,
og la til grunn at alle investeringer i fast eiendom skal risikovektes
med 150 pst. Etter dette har imidlertid norske banker stilt spørsmål
ved konklusjonene i rundskrivet. Dette flertallet viser i den
forbindelse til at Finansdepartementet har varslet at de nå ser
på praksis i de ulike landene, og bl.a. viser det seg at Tyskland
ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn halvparten
av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndsolgt, og at slike prosjekter kan
risikovektes med 100 pst., og at departementet snarlig vil komme
tilbake til hvordan reglene bør praktiseres for norske eiendomsprosjekter. Dette flertallet imøteser
en snarlig avklaring.
Et femte flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, er kjent med at det stort
sett er større banker som har tillatelse til å bruke IRB-metoden,
ettersom IRB-metoden stiller omfattende krav til datagrunnlag, modellering,
oppfølging osv. Dette
flertallet merker seg imidlertid at EU-kommisjonen nå arbeider
med regelverksforslag til innføring av en ny standardmetode som
er mer følsom for risiko. Dette er i tråd med anbefalinger fra Baselkomiteen
i 2017.
Dette flertallet er kjent med
at det i Norge lenge har vært krav om 100 pst. risikovekt for næringseiendom
for standardmetodebanker. En stor del av norsk næringslivs banklån
er nemlig innen næringseiendom, noe som gjør bankene sårbare for
negativ utvikling i sektoren. Dette flertallet er videre
kjent med at tapene på utlån til denne sektoren erfaringsmessig
kan bli svært høye i nedgangstider.
Et sjette flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen aktivt bruke handlingsrommet som finnes overfor
EU for å sikre at kapitalkravene til norske sparebanker ikke blir
vesentlig strengere enn kravene til konkurrentene deres.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt påpeker at det var et enstemmig storting
som anmodet regjeringen om å komme tilbake med «framlegg om ei provenynøytral
omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert
fjerna». Disse
medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 LS (2020–2021)
la frem en skisse til omlegging av finansskatten, men la til grunn
at eventuelle EØS-rettslige problemstillinger bør avklares før en
eventuell innføring av ny finansskatt.
Disse medlemmer påpeker at
det ikke virker å være noen fremdrift i arbeidet med å skaffe disse
avklaringene, og at regjeringen i alle fall ikke har rapportert noe
til Stortinget om hvordan det arbeides med å avklare disse EØS-rettslige
problemstillingene.
Disse medlemmer oppfatter dette
som klart i strid med intensjonen i det enstemmige anmodningsvedtaket
som Stortinget fattet om finansskatten. Disse medlemmer påpeker at
dagens innretning av finansskatten med et forhøyet arbeidsgiverelement
straffer banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud
nært folk fremfor å gå over til selvbetjening gjennom sentraliserte
løsninger.
Disse medlemmer viser til at
det i desember 2019 ble besluttet å øke systemrisikobufferkravet
fra 3 pst. til 4,5 pst. Disse
medlemmer viser til Finansdepartementets pressemelding fra
2. februar 2021 om at departementet har «bedt ESRB om å anbefale
andre EØS-lands myndigheter å anerkjenne de norske kravene, slik
at de kan bli gjort gjeldende også for utenlandske banker i Norge».
Videre viser disse medlemmer til
omtale i Meld. St. 31 (2020–2021) Finansmarkedsmeldingen 2021 om
at saken per april 2021 er til behandling hos ESRB. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at regjeringen følger opp dette, slik
at ikke utenlandske banker i Norge får mindre strenge kapitalkrav enn
norske banker, med de uheldige konkurransevridende effekter dette
vil ha.
Disse medlemmer viser til at
solide banker i hele landet er avgjørende for at folk skal kunne
bo, arbeide og leve gode liv i hele Norge. Disse medlemmer påpeker at
sparebankene er helt avgjørende for at Norge fortsatt i stor grad
har en desentralisert bankstruktur. Denne desentraliserte og mangfoldige
strukturen er en styrke for finansiell stabilitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Finanstilsynet i et rundskriv
om høyrisikoengasjementer i desember 2020, som følge av en forespørsel
fra finansnæringen, klargjorde sin forståelse av hvilke prosjekter
som skal anses som spekulative, og la til grunn at alle investeringer
i fast eiendom skal risikovektes med 150 pst. Disse medlemmer påpeker at
den nye fortolkningen fra Finanstilsynet gjør boligbygging i distriktene
dyrere og undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggingsprosjekt
vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn i dag for de mindre bankene,
mens store nasjonale og internasjonale banker slipper unna disse
nye kravene. Dette vil være sterkt konkurransevridende, ettersom
lån med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. Disse medlemmer har
hatt en rekke møter med sparebanker og viser til at Arbeiderpartiet
tidligere har etterspurt utnyttelse av handlingsrommet. Disse medlemmer viser
også til at norske banker har stilt spørsmål ved konklusjonene i
rundskrivet. Disse
medlemmer er kjent med at Finansdepartementet har varslet
at de nå ser på praksis i de ulike landene, og bl.a. viser det seg
at Tyskland ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn
halvparten av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndsolgt, og
slike prosjekter kan risikovektes med 100 pst. Det etterlyses handlekraft
fra regjeringen, og at det haster med å få endret praktiseringen
for norske eiendomsprosjekter, slik at store og små banker, norske og
utenlandske banker har samme konkurransevilkår. Disse medlemmer mener dette
har tatt uforholdsmessig lang tid, og at det haster med å få regelverket
på plass.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker
at det skal være en streng regulering av finanssektoren som sikrer
soliditet og stabilitet, men vil samtidig understreke at reguleringen
må være forholdsmessig og tilpasset de ulike aktørene, slik at de
sikres likeverdige vilkår.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, med forslag om en provenynøytral omlegging
av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen benytte handlingsrommet i EUs bankpakke for å begrense
kapitalkravs- og rapporteringsbyrden for sparebankene i tråd med
hensynet til proporsjonalitet, og sikre at utnyttelse av handlingsrommet
fastsettes konkret i regelverket fremfor å overlates til tilsynsmyndighetenes
skjønn.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge og utnytte handlingsrommet innenfor kapitalkravsreglene
for å sikre norske sparebankers konkurransekraft, herunder forholdet
mellom standardmetodebanker og IRB-banker ved beregning av kapitalkrav.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å redusere risikovekten til næringseiendom
som har under 50 pst. belåning, fra 100 pst. til 50 pst. for standardmetodebanker.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre sparebankene fleksibilitet til å benytte fellesløsninger
i samarbeid med andre sparebanker innenfor forsvarlige rammer.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre og styrke egenkapitalbevisets stilling, rammebetingelser
og attraktivitet i kapitalmarkedet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at norske og utenlandske
banker konkurrerer i et felles europeisk marked, og at konkurransebetingelsene
og reguleringene derfor bør være likest mulig. Disse medlemmer mener at man fra
norsk side ikke bør bruke det nasjonale handlingsrommet til å påføre
norske virksomheter en konkurranseulempe, og at særnorske tilpasninger
i innskjerpende retning bør unngås. Disse medlemmer mener at reguleringen
må være forutsigbar og fullt ut i samsvar med kapitalkravsreglene
i EU, slik at det blir likest mulig konkurransevilkår i det norske
markedet. Disse medlemmer påpeker
at dette også må innebære at praktiseringen av regelverket må samsvare
med bestemmelsens intensjon og innhold.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at endringene i kapitalkrav som
følge av EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV ble gjennomført i Norge
ved utgangen av 2019.
Disse medlemmer viser til
innspill til finanskomiteen fra Finans Norge ved behandlingen av
dette representantforslaget, der de skriver følgende:
«Når banker, og
især mindre sparebanker, pålegges økte pilar 1-kapitalkrav som følge
av EØS-tilpasning (økt systemrisikobuffer), og som ikke skyldes
økt risiko, bør det gjennomføres reduksjoner i de bankindividuelle
pilar 2-kpaitalkravene som besluttes av Finanstilsynet.»
Disse medlemmer påpeker at
opphevingen av det såkalte Basel I-gulvet i hovedsak kom IRB-bankene til
gode, og ikke de bankene som benytter standardmetoden eller grunnleggende
IRB-metode. Disse
medlemmer påpeker at hevingen av systemrisikobufferkravet
for disse bankene ga høyere kapitalkrav enn det som var tilfellet
tidligere. Disse
medlemmer er bekymret for at det økte systemrisikobufferkravet
vil svekke norske og lokale/regionale bankers konkurranseevne.
Disse medlemmer påpeker at
disse effektene gjør det desto viktigere med en gjennomgang av pilar
2-kravene, og imøteser Finanstilsynets evaluering av fastsettelsen
av pilar 2-kravene som varslet i Finansmarkedsmeldingen 2021.
Disse medlemmer viser for
øvrig til at Finans Norge i brev til finanskomiteen «støtter en
kartlegging av handlingsrommet i EU-regelverket for standardmetodebankene».
Disse medlemmer registrerer
at Finansdepartementet nå skal se på praksis i andre land for klassifisering
av eiendomsprosjekter som høyrisiko, med de følger det har for kapitalkravene
ved utlån. Disse
medlemmer imøteser denne vurderingen. Disse medlemmer påpeker imidlertid
betydningen av stabile rammevilkår og forholdsmessighet i reguleringen. Disse medlemmer mener
det er uheldig med brå endringer i sparebankenes rammevilkår slik
som ved Finanstilsynets rundskriv om høyrisikoengasjementer fra 17. desember
2020, der kapitalkravene for boligprosjekter ble kraftig skjerpet
på 14 dagers varsel, uten høring. Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Eiendom Norge, som påpeker at «[u]nødig strenge
kapitalkrav kan gi dyrere lån, færre lønnsomme boligprosjekter og
dyrere boliger».
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tilpasse praktiseringen av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer
i tråd med det faktiske norske regelverket for salg av boliger slik
at inngåtte kjøpekontrakter, heller enn ferdigattest, legges til
grunn som skjæringspunkt for vurdering av om lånefinansieringen
er høyrisiko eller ikke.»