Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget og at utgangspunktet for forslaget er at beskyttelse av utsatte barn er en av fellesskapets viktigste oppgaver. Formålet med barnevernet er og må alltid være å ivareta barnets beste. Derfor er det også slik at barnevernloven, samt organiseringen og finansieringen av barnevernet, skal ta utgangspunkt i hva som støtter målet om barnets beste.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at kommersielle leverandører av tjenester til barnevernet strider mot målet om barnets beste. I tråd med dette synet fremmes det en rekke forslag som har til hensikt å redusere private leverandørers mulighet til å få overskudd på kontrakter med det offentlige.

Komiteen viser videre til statsråd Ingolf Ropstads svarbrev datert 29. april 2021, hvor det redegjøres for hvordan innkjøp av tjenester i dag fungerer, og hvordan både offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter yter barneverntjenester.

Komiteen viser også til behandlingen av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, hvor reguleringen av det offentliges kjøp av tjenester fra ideelle og kommersielle virksomheter drøftes og foreslås regulert.

Komiteen støtter i hovedsak statsrådens vurderinger av forslagene, og mener at disse forslagene behandles best i forbindelse med Prop. 133 L (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av Prop. 133 L (2020–2021) og en rekke representantforslag de siste årene hvor problemstillingene som reises i dette representantforslag, svares godt ut.

Flertallet er opptatt av å føre en politikk som legger til rette for å beskytte utsatte barn, og er enige om at dette er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Samtidig mener flertallet at mange av oppgavene det offentlige har ansvaret for, på en god måte kan leveres av ideelle og kommersielle tilbydere. I en del sammenhenger vil det også være til det beste for oppgaveløsningen. Men det skal aldri være noen tvil om hvor ansvaret for tjenesten ligger.

Flertallet viser også til statsrådens svar på de syv konkrete forslagene som fremmes i representantforslaget. Her beskrives det at flertallet av forslagene som fremmes, også drøftes i Prop. 133 L (2020–2021). Flertallet vil derfor komme tilbake til dette i arbeidet med proposisjonen.

Flertallet viser til velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 1. desember 2020 (NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten). Her konkluderte flertallet med at bransjen ikke har et urimelig nivå på sin fortjeneste. Flertallet mente videre at det ikke bør innføres reguleringer som avgrenser barnevernstjenestens mulighet til å la seg bistå av private aktører. De begrunnet dette med at private sikrer tjenesten en nødvendig fleksibilitet på et område med uforutsigbar etterspørsel og særskilte behov.

Flertallet viser til 2019-tall fra NHO som viser at det ble kjøpt private barnevernstjenester for 2,8 mrd. kroner. Overskuddet for bransjen var i 2018 på 4,7 pst. Gjennomsnittet i norske bedrifter samme år var 5,5 pst. Velferdstjenesteutvalget bekrefter også at overskuddet i selskaper som leverer velferdstjenester, er lavere enn det en ser i andre deler av næringslivet.

Flertallet er opptatt av beholde en god velferdsmiks. Målet må være å forbedre dagens system, fremfor å forby aktører slik enkelte partier kjemper for. Dette underbygges godt i rapporten fra velferdstjenesteutvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sitt representantforslag om kvalitetesreform for det kommunale barnevernet, Dokument 8:84 S (2018–2019), jf. Innst. 324 S (2018–2019), og til Arbeiderpartiets forslag som fikk flertall i Stortinget om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet. (Vedtak 762 (2017–2018)).

Disse medlemmer mener regjeringen ikke har fulgt opp dette forslaget på en god nok måte. Disse medlemmer har i forslag til Stortinget pekt på nødvendigheten av at også privatiseringen av grunnleggende tjenester i det kommunale barnevernet må fases ut, og har foreslått at regjeringen setter i gang et arbeid for å få det til. Dette forslaget fikk ikke flertall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslagsstillerne ikke anerkjenner eller tar inn over seg den viktige og dedikerte innsatsen som flotte ansatte hos et stort antall barnevernsaktører, både offentlige, private og ideelle, daglig utfører med lidenskap over hele landet. Disse medlemmer mener at mangfoldet av aktører bidrar til et bedre tilbud, større kapasitet, et større erfaringsgrunnlag og en sunn konkurranse om tilbudets innhold, og støtter ikke forslagene som ligger i representantforslaget. Disse medlemmer tar avstand fra den fiendtlige innstillingen som enkelte partier har til private aktører, og mener at private aktørers sunne involvering sammen med det offentlige tjenesteapparatet er med på å skjerpe tilbudets innhold og kvalitet hos alle aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil skape et trygt barnevern på barnas premisser, uten profittmotiv og markedstenkning. I barnas barnevern vil hver krone bevilget til barnevernet, faktisk gå til å gjøre tilbudet bedre for barna. For eksempel til et barnevernsløft, hvor øremerkede midler skal sikre økt bemanning i det kommunale barnevernet.

Disse medlemmer viser til at store kommersielle konserner har sikret seg en stadig større andel av barnevernstilbudet. Flere av disse har eiere registrert i skatteparadis og tar penger ut av barnevernet. Det er en anslått årlig profitt i velferden på 1,1 mrd. kroner. Enkeltbarn settes ut på anbud for å bli bydd på gjennom enkeltkjøp av institusjonsplass, hvor stort sett de kommersielle med de store anbudsapparatene vinner. Barn i barnevernet snakker om at det blir satt en prislapp på hodene deres.

Disse medlemmer viser til at velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 1. desember 2020 (NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten), skriver på side 225:

«Det er rimelig å legge til grunn at private tjenesteytere blant annet motiveres av økonomiske hensyn. Når dette faller sammen med at tjenestene som leveres er vanskelige å observere eller få innsikt i, er det en fare for at rettsikkerhetsgarantier kan vike til fordel for økonomiske hensyn. Det kan være mulig for den private tjenesteyter å foreslå tiltak eller tjenester som ikke er i samsvar med barnevernsrettslige prinsipper, vilkår i loven og/eller barnevernsfaglig kunnskapsgrunnlag for å få noe bedre inntjening. Tilsvarende er det tenkelig at det av økonomiske hensyn leveres lavere kvalitet i det tiltaket eller mindre omfang av en tjeneste enn det barnets og familiens rettskrav tilsier.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker et barnevern som i all hovedsak drives av det det offentlige eller private ideelle virksomheter. Dette medlem ønsker å avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernsektoren. Dette medlem støtter forslagene 2–5 og 8 i representantforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det å avkommersialisere barnevernet innebærer å gjøre flere større endringer som henger sammen. Som barne- og familieministeren fremhever i sitt svarbrev til komiteen av 29. april 2021, vil dette være en stor omstilling av barnevernet. Dette medlem understreker at gjennomføringen av forslagene skal gjennomføres stegvis og på en forsvarlig måte.

Dette medlem viser til at hva som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, bør tolkes strengt, for å begrense innleie av private tjenester. Et bemanningsløft og bedret kompetanse vil også gjøre behovet for å kjøpe private tjenester mindre.

Dette medlem viser til at kjernekapasiteten i barnevernet bør være offentlig, supplert av ideelle gjennom å benytte en tilskuddsordning. Den enkleste måten å avskaffe praksisen med anbud i barnevernet på, og sitte igjen med et barnevern kun drevet av offentlige og ideelle aktører, vil være å bruke rammene for lovlig statsstøtte, slik som for skoler og barnehager. Dette medlem viser til at barnevernet som tjeneste defineres innenfor hva EØS-regelverket tillater som lovlig statsstøtte. Da er anbudskonkurranser unødvendig, og stat/kommune kan drive tjenesten i egenregi, samt inngå langsiktig samarbeid med ideelle tilbydere gjennom tilskudd for å utføre oppgaver.

Dette medlem viser til at det offentlige må bygge opp sitt institusjonstilbud ved å stå for grunnkapasiteten for alle målgruppene i barnevernet. Samtidig overtar det offentlige driften av tilbud som i dag er kommersielle, når avtalene løper ut eller det forekommer brudd på kontraktene, i stedet for å lyse ut nye anbud. Virksomhetsoverdragelse sikrer de ansatte og gir trygghet for barna på veien.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det offentlige står for grunnkapasiteten i barnevernet for alle målgrupper.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre barnevernloven for å sikre at offentlige tilskudd ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av barnevernstiltak, får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som gjelder i offentlige tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en enda strengere tolkning av hva som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, for å begrense innleie av private konsulenter i barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger, slik at den er tilpasset de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet var tiltenkt, samt sette ned et partssammensatt utvalg hvor også barna som brukergruppe er representert, for å utrede eventuelle andre endringer i medleverforskriften.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet, og legge denne fram i forslag til statsbudsjett for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet ikke kan ha ansvar for flere enn 15 barn.»