Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 268 S (2020–2021) om å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet og sikre flere fast jobb.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den norske samfunnsmodellen og trepartssamarbeidet har sikret høy verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele landet. For næringslivet er et organisert arbeidsliv et viktig konkurransefortrinn – det gir økt produktivitet, lojale ansatte og tilgang på riktig kompetanse.

Flertallet viser til at denne modellen i dag utfordres på flere områder; av lav organisasjonsgrad innen flere bransjer, løsere tilknytning til arbeidslivet, og av useriøse og kriminelle aktører som stadig blir mer profesjonelle. Flertallet viser til at dersom vi skal sikre at den norske modellen skal overleve også i fremtiden, så kreves det politisk innsats og vilje.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, legge til rette for og ta aktivt i bruk forpliktende avtaler om lån av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter, som gjør at permitterte kan bidra i andre sektorer med arbeidskraftmangel.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å styrke byggebransjens varslingskanaler for arbeidslivskriminalitet, Fair Play Bygg Norge og Byggebransjens Uropatrulje, i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydelig definerer kriterier for når en arbeidsgiver skal kunne bruke selvstendige oppdragstakere, for eksempel begrenset til når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a endres til ordlyden som gjaldt før 2015: ‘Når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften.’»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i serveringsloven som sikrer at kommuner kan håndheve krav til lønns- og arbeidsvilkår i sektoren, herunder krav om at arbeidsgiver må dokumentere overholdelse av allmenngjort minstelønn for bransjen for å få serveringsbevilling.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydeligere definerer hva som er sesongarbeid, slik at arbeid som strekker seg over store deler av året, ikke kan defineres som sesongarbeid.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal seriøsitetsmodell for offentlige oppdrag og innkjøp med utgangspunkt i modellene som er utviklet i kommuner som blant annet Skien, Bodø og Oslo, og utrede hvordan man kan utvide seriøsitetsmodellen til også å omfatte andre bransjer. Det må være et krav at bedrifter som får oppdrag, har tariffavtale eller minimum følger de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for den aktuelle bransjen.»

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en årlig kartlegging av utviklingen i arbeidslivet knyttet til organisasjonsgrad, innleie samt faste og midlertidige ansettelsesforhold, og at dette legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et pilotprosjekt for regionale norskopplæringssentre for arbeidsinnvandrere i samarbeid med frivillige aktører og partene i arbeidslivet. Senteret skal tilby gratis norskopplæring og andre relevante tjenester til arbeidsinnvandrere, og tilbudet skal ha en innretning som stimulerer til fagforeningsmedlemskap.»

Flertallet viser videre til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 15 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i forskrift om ledelse, organisering og medvirkning som sikrer at det stilles spesifikke krav til vurderinger og risikoreduserende tiltak for arbeidsskader når arbeidsgivere benytter innleide og utenlandske arbeidstakere, herunder krav til vurdering av språkkompetanse og språkopplæring.»

Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å doble fagforeningsfradraget i statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det norske arbeidslivet skal være trygt, godt og velorganisert, og at alle som ønsker å jobbe heltid, skal få muligheten til det. Hovedregelen er hele, faste stillinger, og i dag har omtrent 3 av 4 en heltidsstilling. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at andelen fast ansatte har økt de siste 25 årene. Samtidig er det ingen tegn til økt bruk av midlertidige ansettelser. Det er god helse i å kunne jobbe, og arbeid er den mest effektive medisinen mot fattigdom. Et arbeidsliv må gi rom for ulike mennesker i ulike situasjoner.

Disse medlemmer viser videre til at organisasjonsgraden er høy i internasjonal sammenheng. De siste ti årene har andelen fagorganiserte ligget stabilt på 49–50 pst. av de sysselsatte, og Fafo anslo andelen til å være over 50 pst. i oktober 2020. Ifølge SSB økte andel fagorganiserte med om lag 37 000 medlemmer i 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har tatt flere initiativ til å drøfte utviklingstrekk og utfordringer med partene i arbeidslivet. I 2019 ble det satt ned et utvalg for å vurdere om dagens rammeverk for arbeidsgiveransvar og for de som utfører arbeid med ulike tilknytningsformer, er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig for dagens og fremtidenes arbeidsliv. Dette partssammensatte utvalget kommer med sin innstilling sommeren 2021.

Disse medlemmer viser videre til at utfordringer med å opprettholde, og eventuelt styrke, organisasjonsgraden i arbeidslivet er tatt opp i drøftinger mellom myndighetene og partene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet deltar. En arbeidsgruppe under rådet skal legge frem sine vurderinger og innspill til tiltak før sommeren.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med informasjon og opplæring for å legge til rette for at utenlandske arbeidstakere kan ivareta sine rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Dette er blant tiltak som tas opp i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som er blitt utformet i dialog med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser videre til at det vil være naturlig å ta utgangspunkt i dialogen med partene i arbeidslivet, når en skal drøfte videre utfordringer og mulige tiltak som gjelder det organiserte arbeidslivet og reguleringer som fremmer hele, faste stillinger. Disse medlemmer ser frem til å følge utvalgenes arbeid og vurdere forslagene som eventuelt legges frem.

Disse medlemmer støtter på bakgrunn av dette ingen av de fremlagte forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det norske arbeidslivet i stor grad fungerer godt, det er godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, og de aller fleste arbeidstakere trives på jobben. Disse medlemmer mener det er viktig at lovverket sørger for at arbeidslivet skal være trygt og godt for alle arbeidstakere, uavhengig om de velger å være organisert eller ikke. Disse medlemmer er bekymret for de useriøse aktørene vi har i arbeidslivet, og mener det er viktig å slå hardt ned på arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet rammer den enkelte arbeidstaker, samfunnet og alle de lovlydige bedriftene som blir utkonkurrert av useriøse aktører som får konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil derfor fortsette å styrke Arbeidstilsynet, politiet, a-krimsentrene og andre offentlige instanser som kan bidra til å få fjernet useriøse aktører og straffet aktørene bak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at EØS-borgere utenom Norden må kunne dokumentere ansettelseskontrakt med tariffvilkår for å få arbeidstillatelse.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke fagforeningsfradraget i statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandling av Representantforslag 21 LS (2020–2021), jf. Innst. 97 L (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke mot innleie som forbyr bruken i utsatte områder i forskrift etter arbeidsmiljøloven § 14-12 (5), og en plan for å stanse private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, fra å drive utleie av arbeidskraft.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f.»