Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 269 S (2020–2021)
om å sikre rammebetingelser for en slagkraftig fagbevegelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at den norske samfunnsmodellen og trepartssamarbeidet
har sikret høy verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele landet. For
næringslivet er et organisert arbeidsliv et viktig konkurransefortrinn
– det gir økt produktivitet, lojale ansatte og tilgang på riktig
kompetanse.
Flertallet viser til at denne
modellen i dag utfordres på flere områder; av lav organisasjonsgrad
innen flere bransjer, løsere tilknytning til arbeidslivet, og av useriøse
og kriminelle aktører som stadig blir mer profesjonelle. Flertallet viser
til at dersom vi skal sikre at den norske modellen skal overleve
også i fremtiden, kreves det politisk innsats og vilje.
Flertallet viser videre til
stortingsvedtak nr. 437, 31. januar 2018:
«Stortinget ber regjeringen
fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan
økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere
velger å være fagorganisert.»
Flertallet mener det er skuffende
at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp dette vedtaket.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak
for å øke organisasjonsgraden og styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd
og fremme forslag som skal sikre at tvungen lønnsnemnd ikke kan
brukes for å undergrave streikeretten, verken ved at den ene parten
bruker lockout, eller ved at det ikke gjøres en grundig nok vurdering
av om et streikeuttak truer liv og helse.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidere som har inngått
en såkalt husavtale, kan fri seg fra denne på kort varsel dersom
formålet er å inngå en landsdekkende tariffavtale.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det norske arbeidslivet skal være trygt, godt og velorganisert.
Disse medlemmer viser videre
til at streik og lockout er lovlige virkemidler, hvor det er partene
som har ansvaret for at arbeidskampen gjennomføres på en forsvarlig
måte og ikke får konsekvenser for liv og helse. Tvungen lønnsnemnd
er ikke ønskelig, og myndighetene griper bare inn dersom det er
absolutt nødvendig for å avverge at det oppstår fare for liv og
helse. Det er helsemyndighetene som først og fremst vurderer hvor
og når det er fare for liv og helse, i form av Helsetilsynet, som uavhengig
faglig myndighet. Disse
medlemmer viser til at det i dialog med partene har kommet
frem at de vurderer det som at dagens system i all hovedsak fungerer
godt. Det er viktig med dialog med partene i arbeidslivet om hvordan
en kan unngå inngrep i konflikter og bruk av tvungen lønnsnemnd.
Samtidig er det partene selv som har ansvaret for å gjennomføre
streik og lockout på en måte som gjør inngrep unødvendig.
Disse medlemmer fremhever at
tillitsvalgte må kunne arbeide på en trygg måte og ikke utsettes
for represalier som følge av innsatsen de gjør som tillitsvalgte. Arbeidsmiljøloven
gir alle arbeidstakere et vern mot oppsigelse på usaklig grunnlag,
og forbyr videre diskriminering på grunnlag av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon.
Dette vernet skal også beskytte tillitsvalgte i utførelsen av deres
verv.
Disse medlemmer viser til at
det er en viktig del av organisasjonsfriheten at organisasjonene
selv bestemmer hvilke avtaler de ønsker å inngå, hva de skal inneholde
og hvor lenge de ønsker å binde seg. Videre har den enkelte arbeidstaker
også frihet til selv å velge om en vil være organisert, og hvilke
organisasjon de er medlem av, som kan inngå avtale på deres vegne.
En tariffavtale er en avtale mellom ansvarlige parter som inneholder
rettigheter og plikter for både arbeidsgiver, fagforening og arbeidstaker.
Begge parter må derfor kunne legge til grunn at en avtale gjelder
for den perioden den er inngått. Det er viktig for forutsigbarheten
og tilliten mellom partene at det er klart hvor lenge en avtale
er bindende og hvordan fremgangsmåten er hvis en av partene ikke
lenger ønsker å være bundet.
Disse medlemmer avviser på
denne bakgrunn alle forslagene.