2.1 Endring av navn på lønnskommisjonen

For det første fremmes det forslag om endring av navn på Stortingets lønnskommisjon, med bakgrunn i innstilling fra Stortingets presidentskap om rapport fra utvalg nedsatt for å utrede felles prinsipper for godtgjøring til politikere på alle forvaltningsnivåer, jf. Innst. 371 S (2020–2021) og Dokument 20 (2020–2021).

Utvalget viste på side 23 i sin rapport til at stortingsrepresentantene ikke får lønn, men godtgjøring. På denne bakgrunn mente utvalget at navnet «lønnskommisjonen» ikke reflekterer dette og anbefalte å endre kommisjonens navn.

Presidentskapet sluttet seg i Innst. 371 S (2020–2021) til utvalgets vurderinger. Stortinget behandlet 6. mai 2021 innstillingen, og det er truffet følgende vedtak:

«Stortinget gir presidentskapet fullmakt til å utarbeide endringar av retningslinjene for verksemda til Stortingets lønskommisjon i tråd med føringane i innstillinga.»

Som en del av oppfølgingen legger presidentskapet frem en endring av stortingsgodtgjørelsesloven § 2 med nytt navn på lønnskommisjonen til Stortingets godtgjøringsutvalg.

Videre foreslår presidentskapet at bestemmelsen flyttes til lovens kapittel II.

2.2 Kostnadseffektivitet

Presidentskapet foreslår en mindre teknisk endring i lovens § 8 første ledd om kostnadseffektivitet. Den foreslåtte endringen innebærer ingen realitetsendring.

I bestemmelsens første ledd står det at «[a]lle reiser som skal dekkes av Stortinget, skal foretas på den mest kostnadseffektive måte, så langt dette er forenelig med utførelsen av oppdraget». Pendlerreiser omfattes av bestemmelsen, men ordlyden «utførelsen av oppdraget» harmonerer i liten grad med denne type reiser.

Presidentskapet anbefaler å endre ordlyden slik at leddet blir lydende «[a]lle reiser som skal dekkes av Stortinget, skal foretas på den mest kostnadseffektive måte, så langt dette er forenelig med reisens formål».

Bestemmelsen stiller krav til at alle representanters reiser som hovedregel skal gjennomføres på mest kostnadseffektive måte. Det er i Innst. 51 L (2015–2016) side 10 presisert at det må legges til grunn en totalvurdering, der det både tas hensyn til pris og tidsbruk. Presidentskapet vil bemerke at dette ikke anses å være til hinder for at representanter for eksempel velger mer miljøvennlige reisemåter, som tog i stedet for fly, selv om dette går på bekostning av både pris og tid.

2.3 Dekning av pendlerreiser – § 10

2.4 Utgifter til besøksreiser for representantenes familie

I dag er lovens § 12 om utgifter til besøksreiser for representantenes familie utformet slik at representanter ikke får dekket reiser for egne barn som bor andre steder enn representantens hjemsted. Presidentskapet mener hensynet bak ordningen med besøksreiser gjør det rimelig, i tillegg til å dekke reiseutgifter for medlemmer av representantens husstand, også å dekke disse for representantens egne barn under 18 år som har bosted et annet sted enn representantens hjemsted.

Presidentskapet anbefaler derfor at representanter kan få dekket utgifter til besøksreiser tur/retur Oslo også for egne barn under 18 år med annet bosted enn representantenes hjemsted, men slik at antallet reiser opprettholdes som i dag.

2.5 Frist for reiseregning og trekk i godtgjørelse

I dag stilles det krav til at reiseregninger skal leveres snarest og senest innen én måned etter reisen er avsluttet. Presidentskapet anser at frist på én måned ikke har noen reell funksjon fordi overskridelse av fristen i praksis ikke får konsekvenser for den enkelte. Fristen på én måned er også tatt ut av statens reiseregulativer. Etter statens særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands § 14 kreves det at reiseregning skal leveres snarest. Det vises ellers til at pengekrav foreldes etter de alminnelige regler i foreldelsesloven. Dette gjelder også utgiftskrav.

Presidentskapet anbefaler at kravet til snarlig levering av reiseregninger beholdes, men at fristen på én måned fjernes.

Presidentskapet viser til at enkelte utlegg, som fly- og togreiser, faktureres Stortinget direkte. Kravet om innlevering av reiseregning og nødvendig dokumentasjon etter lovens § 8 annet ledd gjelder tilsvarende som når representanten har egne utlegg. Inntil utlegg som er betalt av Stortinget er dokumentert ved innlevert reiseregning, har den enkelte representant i praksis utestående gjeld til Stortinget.

Presidentskapet ser behov for en nærmere lovregulering av hvordan representanters udokumenterte utlegg, som er fakturert direkte til Stortinget og ikke dokumentert med reiseregning, skal håndteres. Presidentskapet foreslår å lovfeste en hjemmel for trekk i godtgjørelse i slike tilfeller. Presidentskapet anbefaler at det gis en frist på tre måneder for å dokumentere utlegg betalt direkte av Stortinget før det kan gjøres trekk i godtgjørelse eller andre økonomiske ytelser til representanten, slik som fratredelsesytelse, etterlønn og feriepenger. Straks dokumentasjon/reiseregning er registrert, refunderes beløpet. Den praktiske gjennomføringen og oppfølging av dette vil ligge til Stortingets administrasjon ved delegasjon fra Stortingets presidentskap.

2.6 Etterlønn

Det fremgår av retningslinjer om praktisering av etterlønn § 3 andre ledd at det ikke ytes etterlønn «ved etablering eller ny oppstart av egen virksomhet».

Presidentskapet vil anbefale at denne forutsetningen tydeliggjøres ved at vilkåret flyttes fra retningslinjer til stortingsgodtgjørelsesloven § 16 om etterlønn. Presidentskapet vil også se nærmere på denne bestemmelsen i retningslinjene og vurdere om virksomhetsbegrepet kan gjøres tydeligere.