Dokument
8:256 S (2020–2021) om rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere
til den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Komiteen mener kompetent personell
utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten og er en forutsetning
for kvaliteten i arbeidet som utføres. Utdanning og rekruttering
av kompetent helsepersonell er derfor avgjørende for at kommunene
kan tilby befolkningen gode og trygge tjenester. Komiteen merker seg at ifølge
SSBs framskrivninger vil Norge kunne mangle om lag 18 000 helsefagarbeiderårsverk
og 28 000 sykepleierårsverk fram mot 2035.
Komiteen viser til at den kommunale
helse- og omsorgstjenesten fra utgangen av 2015 til 2019 hadde en
årsverksvekst på om lag 11,3 pst., ifølge Kompetanseløft 2025. Veksten
var størst blant personell med høyere helse- og sosialfaglig utdanning,
med 17,9 pst. Komiteen merker
seg at i samme periode økte antall årsverk for ufaglærte med 6,2
pst., på tross av at det har vært en betydelig satsing og tiltak
i Kompetanseløft 2020 for å øke fagkompetansen til ansatte uten
helse- og sosialfaglig utdanning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at tilstrekkelig personell er en av de viktigste innsatsfaktorene
i helse- og omsorgstjenesten. Flertallet mener det trengs
tiltak for å rekruttere flere til helse- og omsorgsyrkene i kommune, samt
sikre at vi tar vare på de vi allerede har. Dette er blant årsakene
til at regjeringen og Fremskrittspartiet har valgt å videreføre
Kompetanseløft 2020 i et nytt kompetanseløft: Kompetanseløft 2025. Flertallet peker
på at det er positivt at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning
i omsorgstjenesten har økt de siste årene. Videre peker flertallet på
at om lag 120 000 ansatte har fullført en grunn-, videre- eller
etterutdanning i perioden 2016–2019 med midler fra Kompetanseløft
2020. Flertallet peker
på at Kompetanseløft 2025 inneholder en rekke virkemidler og tiltak
som skal understøtte kommunenes ansvar for å tilby helse- og omsorgstjenester.
Det er i 2021 bevilget om lag 2,2 mrd. kroner til oppfølging av
planen. Flertallet viser
blant annet til tiltak for å etablere en heltidskultur i tjenestene,
redusert vikarbruk og dermed økt kontinuitet i bemanningen. Flertallet peker
på at partene i arbeidslivet skal inviteres til videre dialog om
oppfølgingen av Kompetanseløft 2025.
Flertallet vil skape pasientens
helsetjeneste. Flertallet mener
rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er grunnleggende,
og peker på at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har sikret lovfesting
av kompetansekrav i kommunene. Flertallet peker på at kommunene
må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor,
helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker
på at flere oppgaver enn tidligere nå løses i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten, og at brukere og pasienter derfor må møtes
av kompetente fagfolk som har oppdatert kunnskap og ferdigheter
i sin yrkesutøvelse. Disse
medlemmer registrerer at utfordringene i helsetjenesten over
år har vært preget av høyt sykefravær, høy turnover, deltidsproblematikk
og høy andel ufaglærte.
Disse medlemmer viser til at
Nav i 2019 estimerte at det manglet 4 500 sykepleiere, 1 100 spesialsykepleiere
og 2 650 helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten som helhet. Disse medlemmer viser til
KS’ arbeidsgivermonitor for 2019, som viser at det er særlig krevende
å rekruttere sykepleiere, men også leger, psykologer og vernepleiere. Disse medlemmer viser
til evalueringen av fastlegeordningen, som viser at det har blitt
vanskeligere å rekruttere nye leger inn i ordningen, samtidig som
flere fastleger enn før slutter. Disse medlemmer merker seg
at mindre kommuner har særlige utfordringer med å legge til rette
for at ansatte kan ta utdanning, og at utfordringen forsterkes ved
at færre studenter enn tidligere følger desentralisert undervisning. Disse medlemmer merker
seg at den kommunale helse- og omsorgstjenesten fortsatt preges av
et stort omfang av deltidsstillinger. Disse medlemmer merker seg
at deltidsstillinger er særlig utbredt blant ufaglærte. I 2019 arbeidet
over halvparten av ufaglærte i stillingsbrøker under 50 pst. Disse medlemmer påpeker
at en økning i heltidsstillinger vil være en forutsetning for bedre
å kunne møte brukernes og helsetjenestens behov framover.
Disse medlemmer viser til den
fremskrevne mangelen i helsefagarbeiderårsverk, og mener målene må
være å øke andelene fagarbeidere og sørge for at ungdommer som velger
helsearbeiderfag sikres hele stillinger og reelle muligheter til
å kvalifisere seg til høyere utdanning. Disse medlemmer viser til høringsuttalelse
fra Fagforbundet, og merker seg at forbundet i hovedsak støtter
analysen og de enkelte forslagene i representantforslaget. Disse medlemmer peker
på at voksne lenge har vært den dominerende rekrutteringskilden
til helsearbeiderfaget. Disse
medlemmer merker seg at gjennomsnittsalderen på nyutdannede
er 30 år. Disse
medlemmer viser til at det med Reform 94 ble gjort endringer
i strukturen for at ungdom lettere skulle få tilgang til utdanningene,
men at den nye ordningen ikke passet like godt for voksne. Disse medlemmer registrerer
at mange uten formell kompetanse som ønsker å kvalifisere seg til
helsefagarbeider, opplever hindringer knyttet til kravet om minst
fem års fulltidsstilling og variert praksis for å kunne ta fagbrev
som praksiskandidat. Mange har en deltidsstilling og får dermed
ikke opparbeidet seg nok arbeidspraksis. For å sikre rekruttering
av helsefagarbeidere til den norske helsetjenesten, og særlig til
den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mener disse medlemmer at det nå trengs
sterkere tiltak enn det regjeringen til nå har fremmet.
Disse medlemmer konstaterer
at den store andelen som arbeider ufrivillig deltid, og de små stillingsbrøkene
som følger av dette, er blant de største utfordringene i helse-
og omsorgstjenestene. Det er dem med minst formell utdanning som
har de minste stillingene, og som får færrest tilbud om kompetanseheving. Disse medlemmer mener
det må stilles strengere krav til arbeidsgivere for å bygge heltidskultur
og redusere småstillinger.
Disse medlemmer viser til ordningen
Fagbrev på jobb, som kom på plass i 2018 etter en lang prosess og med
samarbeid mellom partene. Målet var å etablere et utdanningsløp
i fagopplæringen for personer med noe erfaring fra tjenestene, men
som hadde vansker med å benytte praksiskandidatordningen, blant
annet på grunn av deltidsproblematikken. Utdanningsløpet skulle
være læringsintensivt, fleksibelt og ta høyde for voksnes livssituasjon
og opparbeidede kompetanse. Det skulle være kvalitativt på høyde
med annen opplæring, og alle kandidater måtte avlegge eksamen og
gå opp til ordinær fagprøve. Disse medlemmer mener at Fagbrev
på jobb må bli et reelt alternativ for målgruppen – som har et tilsettingsforhold
og minimum ett års yrkeserfaring fra sektoren. Fylkeskommunen må
sikres økonomi til å prioritere dette. Det må settes konkrete måltall
for hvor mange som skal tegne kontrakt eller gjennomføre i løpet
av en bestemt periode. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ordningen Fagbrev på jobb blir et nasjonalt
tilbud for å øke utdanningen av helsefagarbeidere, og at det settes
konkrete nasjonale mål for hvor mange som skal gjennomføre i løpet
av en periode.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at Fagbrev på jobb ble lovfestet som ny vei til fag-
og svennebrev i 2018. Flertallet merker
seg at dette er et populært tilbud, og viser til at disse partier
flere ganger har vedtatt forslag som har medført en styrking av
ordningen, senest i forbindelse med statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at prosjektet Menn i helse, som administreres av KS, har utfordret
eksisterende regelverk og praksis både i utdanningssystemet og Nav. Disse medlemmer mener
det er på tide å utvide og omgjøre Menn i helse til en nasjonal
ordning for både kvinner og menn i målgruppen som mottar ytelser
fra Nav, og som et alternativ for voksne som ønsker omskolering,
men som ikke har nok erfaring fra sektoren til å kunne benytte Fagbrev
på jobb eller praksiskandidatordningen. Disse trenger ikke ha tilknytning
til Nav. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide ordningen Menn i helse til også å gjelde
både kvinner og menn i målgruppen som mottar ytelser fra Nav, for
å øke utdanningen av helsefagarbeidere.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har styrket
muligheten til å ta helsefagutdanning, blant annet gjennom ordningen
fagbrev på jobb. I tillegg er ordningen med satsingen Menn i helse
styrket. Flertallet merker
seg at regjeringen vil foreslå at deltakere i Menn i helse får rett
til støtte fra Lånekassen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at manglende norskferdigheter er et vesentlig hinder for at arbeidstakere
skal kunne fullføre og bestå utdanning. Disse medlemmer mener derfor
det er avgjørende, for både Menn i helse og Fagbrev på jobb, å satse
på norskopplæring i forkant og underveis i opplæringsløpet. Disse medlemmer mener
praksislæring er blant de viktigste formene for opplæring i helsefagene.
En forutsetning er derfor gode instruktører og veiledere. Det er
nødvendig med en styrket satsing på veilederkompetanse og å sørge
for at rammevilkårene er til stede, slik at de kan prioritere dette.
På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at deltagere i ordningene Menn i helse og
Fagbrev på jobb tilbys tilstrekkelig norskopplæring.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
understreker at gode norskkunnskaper er viktig for å kunne delta
aktivt i norsk arbeids- og samfunnsliv. Flertallet peker på at regjeringen
og Fremskrittspartiet har vedtatt flere forbedringer i introduksjonsordningen
som blant annet skal sikre bedre norskopplæring. Videre vises det
til at Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse siden 2010
har hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Flertallet peker
på at det i 2019 ble gjort endringer i fagplanen for å styrke oppfølgingen
av deltakere med norsk som andrespråk. Flertallet viser til at dette
tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:181 S (2020–2021)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug
og Kari Kjønaas Kjos om strengere språkkrav for helsepersonell.
I forslaget bes regjeringen tilby norskopplæring til helsepersonell
som har behov for det, og stille krav i etterkant av språkopplæringen
om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
også til Dokument 8:181 S (2020–2021) om strengere språkkrav til
helsepersonell, jf. Innst. 401 S (2020–2021), og forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber
regjeringen utrede en lovendring av språkkrav – kombinert med tilbud
om språkopplæring – som er nødvendig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet
i helsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer mener det
må tas i bruk kompetansekartlegging og kompetanseplaner i alle kommuner
og virksomheter både på strategisk og operativt nivå: God ledelse
er en forutsetning for at virksomheten kan gi gode tjenester, for
trivsel og lavt sykefravær. Kompetanseplanlegging må danne grunnlaget for
en oppgavebasert bemanning med fornuftig og forsvarlig oppgavedeling,
teamarbeid og utnyttelse og utvikling av den enkeltes kompetanse.
Det er nødvendig å bedre samarbeidet mellom utdannings- og helsestyresmakter
på alle nivå, både nasjonalt, i fylkeskommunene og i kommuner og
skoler.
Disse medlemmer viser til
Y-veien, som er en videreutdanningsordning for fagarbeidere, som
har eksistert i flere år i tekniske fag. Disse medlemmer mener det
bør innføres en tilsvarende mulighet for helsefagarbeidere som ønsker
å bli sykepleiere eller vernepleiere. Det er også mangel på sykepleiere,
og med Y-veien gir man ifølge disse medlemmer mulighet for omvalg
og bredere rekruttering til sykepleien. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og innføre en Y-vei for helsefagarbeidere,
en videreutdanning for helsefagarbeidere som ønsker å bli sykepleiere.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det har vært et forsøk med treterminordning for helsefagarbeidere
som alternativ til Y-vei ved OsloMet. Flertallet viser til at underveisrapporteringen
ikke anbefaler videreføring av denne, som følge av høye frafallstall
og omfattende ressursbruk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
ikke kjent med at den omtalte underveisrapporten er allment offentlig
tilgjengelig, og mener derfor det er vanskelig å diskutere innholdet
i denne. Disse
medlemmer er heller ikke kjent med at det er offentliggjort
en sluttrapport fra pilotprosjektet. Disse medlemmer mener pilotprosjektet
ved OsloMet hadde vanskelige forutsetninger for å lykkes, både med
tanke på finansiering og med tanke på at piloten ble gjennomført
ved en utdanning i hovedstadsområdet med svært høye søkertall. Disse medlemmer anser at
det største behovet for Y-veien er i distriktene, hvor utfordringene
med å rekruttere og beholde sykepleiere er større. Disse medlemmer etterlyser
dessuten en ekstern evaluering av piloten.
Disse medlemmer viser til
at evalueringen gjort av OsloMet var en evaluering av en spesifikk
løsning, ikke av ulike måter å løse en Y-vei på for helsefagarbeidere.
Med utgangspunkt i den svært alvorlige rekrutterings- og bemanningssituasjonen
i norsk helsevesen, mener disse medlemmer det er svært
uheldig å avvise en helhetlig løsning basert på at det første forsøket
ikke ga akkurat de resultatene som var ønsket. Disse medlemmer mener det
heller bør danne utgangspunkt for et forbedret tilbud.
Disse medlemmer viser til
undersøkelser som viser at kun to av ti nyutdannede sykepleiere
hadde jobb på sykehjem eller i hjemmetjeneste som førstevalg etter endt
studie. Disse
medlemmer merker seg at retten til hele og faste stillinger
har vært et sentralt krav fra fagorganisasjonene. Disse medlemmer viser til
KS’ arbeidsgiverbarometer 2019, som viser at den gjennomsnittlige
stillingsstørrelsen innen kommunale helse- og omsorgstjenester ligger
lavest blant de kommunale sektorene, på 71,5 pst. Disse medlemmer viser til Norsk
Sykepleierforbund (NSF) sitt heltidsbarometer, som viser at 42 pst.
av alle utlyste stillinger i 2019 var deltidsstillinger. Disse medlemmer merker
seg at vikarbruken i kommunene har økt kraftig de siste årene. Disse medlemmer viser
til at kommunene ifølge en undersøkelse brukte totalt 1,2 mrd. kroner
på å leie inn vikarer i 2018 (Aftenposten 2. juli 2019). Det er
nesten en dobling fra 2012, da tallet var 625 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til flere undersøkelser som tyder på at ansatte opplever tidsnød
og ressursmangel i tjenestene. I noen kommuner har man gjennomført
prosjekter der en har overført penger fra vikarbudsjettet for å
øke grunnbemanningen. Disse
medlemmer viser til SSB-tall fra 2017, som viste at 20 pst.
av sykepleierne ikke lenger jobbet i helsetjenesten ti år etter
endt utdannelse. Ifølge Norsk Sykepleierforbund er det grunn til
å anta at tallet har økt siden da.
Disse medlemmer konstaterer
at økt grunnbemanning kan gjøre det enklere å tilby hele og faste
stillinger, og dermed være en del av løsningen på utfordringene
med å rekruttere til kommunene. Økt grunnbemanning reduserer dessuten
arbeidspresset på ansatte og kan derfor også gi lavere sykefravær. Disse medlemmer merker
seg at flere kommuner har gjennomført prosjekter der man har tatt
midler fra vikarbudsjettet for å øke grunnbemanningen. Slike prosjekter
har i flere kommuner gitt gode resultater – både økonomisk og med
tanke på kvaliteten i tjenestene (jf. Dokument 8:73 S (2019–2020)). Disse medlemmer ønsker
derfor en nasjonal satsing for å sikre at tilsvarende prosjekter
kan gjennomføres flere steder over hele landet. På denne bakgrunnen
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom et samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner
opprette et nasjonalt program for økt grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten.
Programmet må inneholde konkrete tiltak for å bidra til lokalt forankrede
prosjekter for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det gjennom kompetanseløft 2025 er etablert samarbeidsforum
med sentrale parter fra arbeidslivet, herunder Delta, Fagforbundet, Sykepleierforbundet
og KS, i tillegg til departementet. Flertallet peker på at blant
temaene som drøftes, er hvordan partene sammen skal jobbe for mer
heltid, mindre vikarbruk og å rekruttere og beholde ansatte i tjenestene.
Flertallet er opptatt av lokaldemokrati
og lokal selvråderett for kommunene. Flertallet merker seg at de
rød-grønne styrer en stor andel av norske kommuner, men likevel
ber Stortinget om å vedta et nasjonalt program for å ivareta kommunale
ansvarsoppgaver. Flertallet ønsker
et tett samarbeid mellom stat, kommune og partene i arbeidslivet,
men understreker at Stortinget ikke kan vedta lokalt forankrede
prosjekter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at forslaget selvsagt ikke innebærer å vedta lokalt forankrede prosjekter
fra Stortinget, men handler om å gi kommuner som ønsker å gjennomføre slike
prosjekter drahjelp. Disse
medlemmer merker seg at det finnes en rekke nasjonale tiltak
som er rettet mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten hvor
hensikten er å tilrettelegge for lokale løft, og at dette er noe
annet enn at Stortinget vedtar lokale prosjekter.
Disse medlemmer mener desentralisert
sykepleierutdanning kan spille en vesentlig rolle for å sikre trygg
og stabil rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstjenesten
i distriktene. Disse
medlemmer viser til høringsuttalelse fra Norsk Sykepleierforbund:
«Kunnskapsdepartementet
må i større grad tildele enkelte utdanningsinstitusjoner nasjonale
utdanningsoppdrag, som for eksempel desentraliserte utdanninger.
Spesielt de minst sentrale kommunene sliter med å rekruttere personell
med universitets- og høyskoleutdanning til helse- og omsorgstjenestene.
Underbemanning vil kunne bidra til å forverre sektorens, og spesielt distriktskommunens,
mulighet til å rekruttere og beholde sykepleiere og annet personell».
Disse medlemmer merker seg
Sykepleierforbundets understreking av at desentralisering av utdanningen
ikke må gå på bekostning av kvaliteten på utdanningen. Disse medlemmer deler
denne vurderingen. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for en utvidelse av tilbudet
om desentralisert sykepleierutdanning.»
Disse medlemmer viser
til at Norsk Sykepleierforbund en rekke ganger har pekt på at finansieringskategorien
som sykepleierutdanningen ligger i, fører til at sykepleierutdanningene
blir nedprioritert, og ikke gjenspeiler faktiske kostnader. På denne
bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre finansieringskategori
for sykepleierutdanningene slik at det bedre gjenspeiler de faktiske
utgifter.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen før sommeren vil legge frem en strategi
for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette vil også sykepleierutdanningen
og helsefagarbeideropplæringen nyte godt av.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
støtte og veiledning fra mer erfarne kolleger kan spille en vesentlig
rolle for å mestre overgangen fra utdanningen til helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser
til høringsuttalelse fra Norsk Sykepleierforbund, som uttaler følgende:
«NSF foreslår at
alle nyutdannede sykepleiere som ansettes i kommunale helse- og
omsorgstjenester tilbys et introduksjonsprogram og en mentor- og
veilederordning satt i system».
På den bakgrunnen
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at nyutdannede sykepleiere i kommunehelsetjenesten
får tilbud om mentorordning og praksisstøtte.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
ønsker å pålegge norske kommuner å etablere en mentorordning. Flertallet mener
at disse partiene kunne etablert slike mentorordninger i kommunene
de styrer.
Komiteen peker
også på at flere kommuner har positive erfaringer med ulike mentorprogram. Komiteen peker
på at staten også kan bidra med finansering av slike prosjekter,
blant annet gjennom Kompetanseløft 2025.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsuttalelse fra Norsk Sykepleierforbund, som uttaler følgende:
«Skal kommunehelsetjenesten
være en sentral leverandør av helsetjenester må plikten til å undervise
og veilede studenter sidestilles med spesialisthelsetjenesten. Manglende
lovfesting og finansiering gjør at utdanning- og veiledningsoppgaven
av helsepersonell ikke prioriteres.»
Disse medlemmer mener helse-
og omsorgstjenesten i kommunene må styrkes som utdanningsarena, og
fremmer på den bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre kommunene rammer til å legge til rette for
gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten, og utrede en plikt
for kommunene til å ta del i utdanningen av helsepersonell.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at regjeringen har opprettet en praksispilotordning som
skal utvikle kvalitet og kapasitet på praksis i helse- og sosialfagutdanningene. Flertallet viser
til at prosjektet omfatter både små og store kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det viktigste en kan gjøre for
å løse de behovene helsesektoren står overfor i de kommende årene,
er å sørge for at Norge begynner å utdanne det helsepersonellet
man har behov for. I velferdssamfunnet Norge skal alle være sikre
på at de har tilgang til grunnleggende helsehjelp, og da må det
legges til rette for at det utdannes nok helsepersonell.
Disse medlemmer viser til
Dokument 8:147 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Åshild Bruun-Gundersen, Hanne Dyveke Søttar og Roy Steffensen om
å endre gradsforskriften slik at flere studiesteder kan tilby utdanninger
arbeidslivet har behov for. I forslaget bes regjeringen om å endre
gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet
for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel. Disse medlemmer mener en endring
av forskriften, der en fjerner begrensningen av utdanningsinstitusjonenes
mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel, vil
bidra til at universiteter i Norge får større mulighet til å tilby
helseutdanninger som kommunene har behov for.
Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:281 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Åshild Bruun-Gundersen, Bengt Rune Strifeldt, Morten Stordalen,
Hanne Dyveke Søttar, Silje Hjemdal, Himanshu Gulati og Roy Steffensen
om opptrappingsplan for helseutdanningene. I forslaget bes regjeringen
utarbeide en opptrappingsplan for studieplasser innen medisin, helsefag
og sykepleie. Planen skal inneholde både konkrete tiltak om opprettelse
av tilstrekkelig med studieplasser ved utdanningsinstitusjonene,
og tiltak som sikrer studentene praksisplass i helsesektoren. Planen
bør også inneholde tiltak som gjør det attraktivt for helsearbeidere
å være i sektoren. Disse
medlemmer viser til at i forslaget bes også regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til Stortinget
med innledende tiltak for å sikre flere studieplasser innen medisin,
helsefag og sykepleie.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes
beskrivelse av at vi står overfor en svært alvorlig situasjon, med
stadig økende bemanningskrise i helsesektoren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
derfor det er nødvendig med kraftige tiltak for å styrke rekruttering
og utdanning, på alle nivåer. Disse medlemmer vil også understreke
at det er avgjørende at helsearbeidere ønsker å bli i stillingene.
Det forutsetter at det er mulig å få hele og faste stillinger, at
bemanningen er god nok og at de får gode faglige rettigheter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til at Sosialistisk
Venstreparti har fremmet forslag om kompetansebaserte bemanningsnormer
i eldreomsorgen, der det utvikles normtall for helsefagarbeidere,
sykepleiere, leger og andre relevante helsefagarbeidere. Parallelt
med dette må det etableres forpliktende opptrappingsplaner for helse-
og omsorgstilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2021 satte
av over 5,5 mrd. kroner til kommunesektoren, slik at kommunene får
råd til et nødvendig løft blant annet i helse og omsorg.