§ 4 Tilsyn
«Ombudsnemnda kan
utføre tilsyn med Forsvaret.
Innenfor sitt ansvarsområde
etter § 1 har Ombudsnemnda, uten hinder av taushetsplikt og gradering,
rett til enhver opplysning og ethvert dokument som Ombudsnemnda
mener er nødvendig for å ivareta sine oppgaver etter loven.
Ombudsnemnda har
tilgang til ethvert sted under Forsvarets kontroll.
Forsvaret skal tilrettelegge
for at Ombudsnemnda får opplysninger og tilgang som nevnt i andre
og tredje ledd. Ombudsnemnda har rett til å motta forklaringer fra
stedlig personell. Forklaringene og hvem som har gitt disse, er
underlagt taushetsplikt.
I etterkant av et
tilsyn skal Ombudsnemnda skrive en rapport. Rapporten bør påpeke
eventuelle kritikkverdige forhold og gi anbefalinger om det er behov
for det. Rapporten offentliggjøres, i den grad den ikke inneholder
taushetsbelagte eller graderte opplysninger, og sendes til Forsvarsdepartementet.»
Komiteen viser
til forsvarsministerens brev av 22. mars i år, der det gis uttrykk
for at forslaget går svært langt og ikke bør vedtas i sin nåværende
form uten nærmere utredning, og at den korte fristen ikke har tillatt utarbeidelsen
av en konkret tekst som etter departementets oppfatning kunne ivareta
sikkerhetshensyn på en tilfredsstillende måte. De vesentligste vurderingene fra
Forsvarsdepartementet gjengis:
«Forholdet til sikkerhetsgradert
informasjon og kapasiteter, materiell og inventar med et særlig
skjermingsbehov drøftes ikke nærmere. Det gjøres ingen distinksjon
knyttet til hvilken informasjon og hvilke lokasjoner det er nødvendig
at Ombudsnemnda fører tilsyn med (..) Det fremgår riktignok av motivene
at Ombudsnemndas tilsynsbefaringer varsles og forberedes på forhånd,
samt at nemnda bær være tilbakeholden med å be om sikkerhetsgradert
informasjon. Dette reflekteres imidlertid ikke i lovteksten som
tvert imot understreker at nemnda har rett til enhver opplysning og ethvert dokument
og ethvert sted
man finner nødvendig å føre tilsyn.
Forsvaret har lokasjoner,
EBA, operasjoner, planverk mv., som er omfattet av særlige beskyttelsestiltak og
som krever spesiell autorisasjon for å kjenne av hensyn til norsk
forsvars- og beredskapsevne. Dette er lokasjoner, EBA, materiale,
informasjon mv. som forvaltes som ledd i Forsvarets operative virksomhet
i både nasjonal og alliert kontekst, som del av FoU-virksomhet eller
av Etterretningstjenesten. Lovforslaget synes ikke å ta innover
seg konsekvensene av en så vidstrakt tilsyns- og innsynsrett som
beskrevet, og den risiko det eventuelt utgjør for forsvars- og beredskapsevnen.
Ombudsnemnda for
Forsvaret utøver en viktig funksjon. Samtidig er det viktig at den
lovfastsatte innsynsretten utformes slik at den står i forhold til
den funksjonen nemnda skal ivareta. Rettigheter og interesser av
velferdsmessig karakter kan ikke begrunne adgang eller innsyn i
de mest skjermede opplysninger og objekter i Forsvaret. (..)»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til disse påpekningene og vil for egen del understreke
betydningen av at man i godt lovgivningsarbeid i tillegg til en
grunnleggende forståelse for oppbyggingen av et logisk, tematisk
og teknisk sammenhengende regelhierarki også er i dialog med de
samfunnssektorer en ønsker å regulere. Desto viktigere blir det
når man beveger seg inn på et område som Forsvaret med et forslag
som innebærer betydelige avvik fra sikkerhetslovens bestemmelser.
Flertallet anser forslaget
om at en personkrets uten aktuell tilknytning til Forsvaret skal
ha en permanent rett til ubegrenset innsyn, i ethvert dokument og militæranlegg
uten hinder av sikkerhetsgradering, som uakseptabelt. Forsvaret
og våre øvrige sikkerhetsetater arbeider etter prinsippet om at
ingen skal vite mer enn det som er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgaver en
skal utføre for sitt ansvarsområde. Et eksternt kontrollorgan for
personalvelferd, som tross alt ikke tilhører Forsvarets kjerneoppgaver,
bør ikke ha en overordnet hjemmel for et slikt ubegrenset innsyn,
som ikke står i logisk sammenheng med sikkerhetsloven, øvrig lovverk
og instrukser.
Flertallet har også merket
seg det paradoksale i at mens nemnda etter forslaget skal ha uhindret
innsyn i landets mest sensitive opplysninger, skal den selv kunne benytte
seg av anonyme informanter, og at rapporter som blant annet kan
bli til på et slikt grunnlag, skal gjøres offentlig kjent uten mulighet
for kontradiksjon fra Forsvaret i forkant. Dette er en systematikk
som avviker fra for eksempel Riksrevisjonens instruksfestede arbeidsmetodikk.
Til sammenligning nevnes at verken EOS-utvalget, Riksrevisjonen
eller Sivilombudet har en slik innsynshjemmel som det foreslås å
gi Ombudsnemnda.
Flertallet har merket seg
at lovforslaget på dette punkt er fremmet uten at det i evalueringsrapporten
er fremhevet at tilbakeholdelse av opplysninger har vært en hemmende
faktor for nemndas virksomhet, og etter det opplyste ikke har vært
tatt opp i årsmeldingene til Stortinget. Det ligger i sakens natur
når Ombudsmannsnemnda har arbeidet med lavpraktiske problemstillinger
av generell interesse for å sikre at allmennmenneskelige hensyn
blir ivaretatt på en god måte, at dette er forhold som i utgangspunktet
vil være kjent. Likevel kan det være grunn til å åpne for at nemnda
i utgangspunktet kan gjøre seg kjent med opplysninger som er gradert
til og med begrenset.
Etter flertallets mening
kan man mest praktisk utforme en ny § 4 ved å bygge på en oppdatert
versjon av den nåværende instruksens § 8, (vedlegg til evalueringsrapporten,
s. 55). Alternativet er å be departementet om lovteknisk bistand
til utformingen av en ny bestemmelse om innsyn som er forenlig med
sikkerhetslovens prinsipper.
Flertallet vil peke på forskjellen
mellom på den ene siden hvilken informasjon nemnda kan kreve utlevert,
og hvilke lokasjoner den kan kreve tilgang til, og på den andre
siden hvilken informasjon nemnda kan motta og lokasjoner nemnda
kan besøke, da dette beror på en vurdering av sikkerhetslovens krav. Flertallet mener
dette løser seg praktisk når nemndas medlemmer har de nødvendige
klareringer og autorisasjoner og dermed ikke risikerer å måtte «stå
på gangen» dersom det for eksempel skal holdes en brifing med høyere
gradert informasjon.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Ǥ 4 Tilsyn
Ombudsnemnda kan
utføre tilsyn med Forsvaret.
Ombudsnemnda har
tilgang til ethvert sted under Forsvarets kontroll, hvor sikkerhetsmessige
hensyn tillater det.
På sitt arbeidsområde
etter § 1 har Ombudsnemnda, opp til sikkerhetsgraden BEGRENSET,
adgang til opplysninger som Ombudsnemnda mener er nødvendig for
å ivareta sine oppgaver etter loven.
Saker som gjelder
dokumentoffentlighet hos Ombudsnemnda eller dens administrasjon
behandles og avgjøres av Ombudsnemnda. Offenleglova anvendes så langt
den passer.
I etterkant av et
tilsyn skal Ombudsnemnda skrive en rapport. Rapporten bør påpeke
eventuelle kritikkverdige forhold og gi anbefalinger om det er behov
for det. Før rapporten offentliggjøres i en ugradert versjon, bør
den forelegges Forsvarsdepartementet til uttalelse.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til at komiteen bør legge vekt på de to innkomne høringsuttalelsene
fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og fra Forsvarsdepartementet. De
to høringssvarene avdekker til dels vesentlig forskjellige syn på
ombudets rolle, lovmessige autoritet og formelle kompetanse.
Disse medlemmer viser til
at uenigheten kommer tydeligst til uttrykk i vurderingen av Harberg-utvalgets
forslag til § 4 om Ombudsnemndas tilgang til opplysninger, dokumenter
og forsvarsanlegg. Både høringsuttalelsen fra Forsvarsdepartementet
og saksordførers forslag til ny § 4 legger etter disse medlemmers vurdering
opp til en kraftig innskrenking av Ombudsnemndas formelle kompetanse
og vil bryte med flere tiårs hevdvunnen praksis. Medlemmene av Stortingets
ombudsnemnd for Forsvaret har sitt mandat direkte fra Stortinget,
er valgt av Stortinget i plenum og er selvfølgelig underlagt taushetsplikt
i håndteringen av gradert og/eller fortrolig informasjon. I vårt
parlamentariske demokrati står Stortinget over regjeringen. En regjering
skal ikke kunne ha avgjørende innflytelse over hvordan Stortingets
kontrollfunksjon utøves.
Disse medlemmer kan ikke slutte
seg til en kraftig innskrenking av Ombudsnemndas formelle kompetanse
og vil anbefale at komiteen legger til grunn Harberg-utvalgets opprinnelige
forslag til ny § 4 Tilsyn.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
Ǥ 4 Tilsyn
Ombudsnemnda kan
utføre tilsyn med Forsvaret.
Innenfor sitt ansvarsområde
etter § 1 har Ombudsnemnda, uten hinder av taushetsplikt og gradering,
rett til enhver opplysning og ethvert dokument som Ombudsnemnda
mener er nødvendig for å ivareta sine oppgaver etter loven.
Ombudsnemnda har
tilgang til ethvert sted under Forsvarets kontroll.
Forsvaret skal tilrettelegge
for at Ombudsnemnda får opplysninger og tilgang som nevnt i andre
og tredje ledd. Ombudsnemnda har rett til å motta forklaringer fra
stedlig personell. Forklaringene og hvem som har gitt disse, er
underlagt taushetsplikt.
I etterkant av et
tilsyn skal Ombudsnemnda skrive en rapport. Rapporten bør påpeke
eventuelle kritikkverdige forhold og gi anbefalinger om det er behov
for det. Rapporten offentliggjøres, i den grad den ikke inneholder
taushetsbelagte eller graderte opplysninger, og sendes til Forsvarsdepartementet.»