1. Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge inntar en lederrolle i det internasjonale arbeidet for en traktat som forbyr dødelige autonome våpensystemer og bevarer menneskelig kontroll.

2. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om regulering av autonom våpenteknologi som sørger for at norske selskaper ikke bidrar til systemer man kan betrakte som uakseptable.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Representantforslag 284 S (2020–2021) om at Norge må innta en lederrolle i kampen mot dødelige autonome våpensystemer (drapsroboter). Komiteen peker på at utviklingen av kunstig intelligens og autonom teknologi knyttet til våpen og krigføring reiser nye etiske og juridiske problemstillinger. Samtidig vil komiteen understreke at gjeldende regler i internasjonal humanitærrett også gjelder fullt ut for ny teknologi og nye krigføringsmetoder.

Komiteen stiller seg tvilende til om det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som kan operere innenfor folkerettens rammer, og har som utgangspunkt at alle våpentyper som ikke kan anvendes i tråd med humanitærretten, må anses som forbudte.

Komiteen registrerer at ulike aktører har tatt til orde for et internasjonalt forbud mot utvikling av autonome våpensystemer, og at spørsmålet har vært gjenstand for diskusjon i FN-systemet, spesielt definisjon og regulering knyttet til FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at Norge har tatt flere initiativ og signalisert en aktiv rolle i diskusjonen om fullt ut autonome våpen, både i og utenfor CCW.

Komiteen viser til at Norge var blant flere europeiske land som i 2019 stilte seg bak en «Alliance for Multilateralism on Lethal Autonomous Weapons Systems», som ber stater bidra aktivt til utviklingen av et effektivt normativt og operasjonelt rammeverk for dødelige autonome våpensystemer.

Komiteen mener Norge må arbeide nasjonalt og internasjonalt for å regulere utvikling og bruk av hel- og halvautonome våpensystemer, kunstig intelligens eller annen ny våpenteknologi, slik at grunnleggende prinsipper i krigens folkerett ikke utfordres, herunder, men ikke utelukkende knyttet til menneskelig kontroll, ansvarliggjøring og krav om at angrep rettes mot lovlige mål, og ikke mot sivile eller andre som har krav på beskyttelse etter humanitærretten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt at Norge kan og bør spille en mer aktiv rolle for å bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre og ta nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av helt og delvis selvstyrte våpensystemer, men anser det ikke som formålstjenlig – dels med henvisning til Grunnloven § 26 og arbeidsdelingen mellom Stortinget og regjeringen i utenrikspolitikken – at Stortinget i realiteten hastebehandler og fatter vedtak om denne saken nå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den autonome teknologien er i rask utvikling, samt at det er en grunnleggende uro for at teknologien utvikles langt raskere enn det folkerettslige rammeverket på feltet, og viser til forslaget for en nærmere utdypning av dette.

Dette medlem vil påpeke at Norges prinsipielle skepsis til dødelige autonome våpen må følges opp med handling, både hjemme og i internasjonale fora. Dette medlem minner om at Norge har en lang og stolt tradisjon som pådriver for internasjonalt freds- og nedrustningsarbeid. Dette gjelder ikke minst i arbeidet med traktatene som forbyr kjemiske våpen, klasevåpen og landminer. Frem til 2013 var Norge også førende i arbeidet med det humanitære initiativet, som senere munnet ut i den historiske Traktaten om forbud mot atomvåpen, som trådte i kraft tidligere i år. Dessverre må dette medlem erkjenne at Norge de siste årene har blitt en mer passiv aktør i det globale freds- og nedrustningsarbeidet. Et nytt norsk initiativ til å få prioritert konkrete forhandlinger om et forbud er etter dette medlems syn blant de viktigste tiltakene Norge kan iverksette for å bidra til nedrustning og kontroll med utviklingen av våpen som strider mot folkeretten og humanitærretten.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge inntar en lederrolle i det internasjonale arbeidet for en traktat som forbyr dødelige autonome våpensystemer og bevarer menneskelig kontroll.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler ikke oppfatningen av at Norge de siste årene har blitt en mer passiv aktør i det globale freds- og nedrustningsarbeidet, slik komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti hevder. Disse medlemmer viser til at Norge i en årrekke har støttet FN-arbeidet med å komme til en internasjonal enighet om rammene for autonome våpensystemer, blant annet ved å støtte opprettelsen av en permanent ekspertgruppe om disse våpnene innenfor konvensjonen om «visse konvensjonelle våpen» (CCW). Disse medlemmer viser til utenriksministerens brev til komiteen datert 30. april 2021, hvor det opplyses om at ekspertgruppens arbeid har blitt forsinket på grunn av covid-19-pandemien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det regjeringsoppnevnte Etikkutvalget, jf. NOU 2020:7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland, foreslo å eksplisitt legge autonome våpen under kriteriene for utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Dette medlem hadde en tydelig forventning om at dette ville bli fulgt opp av regjeringen, og finner det svært skuffende at dette ikke er gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at representanten fra Sosialistisk Venstreparti ikke har tatt seg tid til å lese fondsmeldingen for å oppdatere seg på det arbeidet som gjøres for å følge opp Etikkutvalgets anbefaling om autonome våpen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Meld. St. 24 (2020–2021) om Statens pensjonsfond, der regjeringen redegjør for at det fortsatt arbeides med spørsmålet om å innføre et kriterium for dødelige autonome våpen, blant annet i lys av det internasjonale arbeidet Norge deltar i på dette området. Disse medlemmer anerkjenner at fraværet av en klar og omforent definisjon av autonome våpen kan innebære krevende avgrensningsspørsmål for et eventuelt produktbasert kriterium. Disse medlemmer forventer innføringen av et slikt kriterium når en har kommet frem til en tilstrekkelig presis definisjon, og imøteser en orientering om status på dette i neste fondsmelding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det videre som nødvendig at det også foretas et større arbeid med det nasjonale lovverket. I regjeringens nye forsvarsindustrielle strategi, Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet, blir autonome systemer og kunstig intelligens fremhevet som ett av åtte kompetanseområder for norsk forsvarsindustri. Dette medlem viser til at de problematiske sidene ved utviklingen av autonom teknologi i liten grad er nevnt, og at det heller ikke er drøftet hvordan utviklingen skal følges opp gjennom det norske rettslige rammeverket.

Dette medlem mener derfor at det er nødvendig at regjeringen kommer med en egen sak som omhandler autonom teknologi i forsvarsindustrien, hvor det fremlegges hvordan den vil arbeide, både gjennom forslag til endringer i lovverk og gjennom forvaltningen, for å sikre at rammeverket som regulerer norsk forsvarsindustri, holder tritt med den folkerettslige utviklingen. Dette medlem anerkjenner utfordringene som ligger i dette arbeidet, som redegjort for av utenriksministeren i uttalelsen om forslaget av 30. april 2021, da spesielt på et område der skillet mellom sivil og militær teknologi er i ferd med å bli visket ut. Nettopp derfor ser dette medlem det som nødvendig at norske myndigheter setter i gang et større arbeid for å sikre at lovverket er robust og tilstrekkelig for å møte de utfordringene utviklingen av dødelige autonome våpen medfører.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om regulering av autonom våpenteknologi som sørger for at norske selskaper ikke bidrar til systemer man kan betrakte som uakseptable.»