Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Dokument 8:215 S (2020–2021) fra representant Bjørnar Moxnes om å ta vare på natur og vil understreke at tap av natur er en av de store krisene verden står overfor. Samtidig innebærer all menneskelig aktivitet naturinngrep i noen grad. Derfor er det viktig å balansere ivaretagelse av naturen med å ivareta verdiskapingen over hele landet. Norge er heldig stilt med en variert, frodig og ren natur, og det bør være et mål å overlate den flotte norske naturen i minst like god stand til neste generasjon. Komiteen vil understreke at 2021 blir et spesielt viktig år for natur og biologisk mangfold med forhandlingene knyttet til FNs naturavtale.

Komiteen viser ellers til brev av 26. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at vi mennesker de siste tiårene har redusert det globale naturmangfoldet vesentlig og påvirket klodens økosystemer slik at tilstanden for mange av disse er dårligere enn før. Klimaendringene er en tilleggsbelastning. Noen økosystemer er så belastet at de ikke lenger leverer de godene som mennesker er avhengige av.

Situasjonen for naturmangfoldet i Norge er på mange områder likevel mer positiv, men komiteen vil understreke at det også finnes utfordringer. Arealbruk og omdisponering av areal til for eksempel vei- og boligbygging, industri og næringsformål er viktig for samfunnet, men er samtidig den faktoren som har størst innvirkning på naturmangfoldet på land. Havforsuring, forurensing og spredning av fremmede arter er andre faktorer som påvirker naturmangfoldet. Klimaendringene påvirker allerede økosystemene våre negativt. Disse endringene vil få økende negativ betydning også for annen natur framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det nettopp derfor satses spesielt på dette området fra regjeringens side, gjennom syv hovedpunkter:

1. En mer treffsikker forvaltning av naturen

2. En klimatilpasset naturforvaltning

3. Styrking av kommunenes kompetanse om naturmangfold

4. Innsats for truet natur

5. Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur

6. Kunnskapsbasert forvaltning

7. Skreddersydde løsninger for de ulike økosystemene

Videre vil disse medlemmer vise til at det allerede foretas den kartleggingen forslagsstilleren etterlyser, nemlig naturkartleggingen som skjer etter Artsdatabankens system, Natur i Norge (NiN). I tillegg til dette vil det være viktig å øke innsatsen for å innhente og samle kunnskap om natur- og landskapstyper, arter og miljøvariabler gjennom økologiske grunnkart.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets linje når det gjelder bruk av natur, har vært å legge til rette for en fornuftig bruk og forvaltning av naturressursene våre, tuftet på forvaltertankegangen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser videre til at vi skal leve av og i naturen også fremover, og at grunnlaget for vurderinger knyttet til arealbruk og forvaltning av naturen må være tuftet på et politisk nøytralt kunnskapsgrunnlag og gjøre det mulig å balansere naturverdier og vern av disse opp mot det tiltaket eller den aktiviteten som er nødvendig for at folk skal kunne bo og drive i dette landet. Disse medlemmer vil understreke at inngrep som må gjøres som følge av dette, åpenbart skal skje på en skånsom og fornuftig måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener arealnøytralitet kan være et fornuftig mål, og er åpenbart enig i at kjøpesentre ikke skal bygges på dyrka mark, men viser til at Senterpartiets linje er at det ligger til det lokale selvstyret å være reguleringsmyndighet. Disse medlemmer mener at arealbruk og naturinngrep er et gjennomregulert område i Norge, og er tvilende til om mer utredning og etablering av flere systemer og organisasjonsmodeller for videre naturkartlegging faktisk er nødvendig eller vil løse de problemene som representantforslaget omhandler

Disse medlemmer mener at representantforslaget berører flere viktige tema, men at listen over forslagene ikke gir en helhetlig tilnærming til de store spørsmålene som reises. Disse medlemmer mener at noe av det viktigste i denne sammenheng er hvordan vi bruker kunnskapen vi har, og hvem som har ansvar for å innhente kunnskap som skal brukes i arbeidet med beslutninger i politiske- og byråkratiorgan.

Disse medlemmer vil understreke at Norges land- og sjøarealer – vår natur – fra historisk tid har vært i bruk for å skaffe folk det de trenger til livsopphold. Slik må det fortsatt være. Gjennom fotosyntesen produseres det fornybare naturressurser – torsk, tømmer og timotei – fra primærnæringene. Det er, slik disse medlemmer ser det, avgjørende viktig at denne produksjonen skjer på en slik måte at samspillet i naturen (økologien) ivaretas, og at produksjonen derved kan være evigvarende. Disse medlemmer vil understreke at man i tillegg, ved all arealbruk, ivaretar flerbruksinteresser slik at eksempelvis landbruksinteressene balanseres opp mot befolkningens behov for attraktive rekreasjonsområder innenfor allemannsrettens prinsipper.

Disse medlemmer viser til at forvaltertankegangen ligger til grunn for Senterpartiets syn på bruk av naturen. Det er ikke rett eller klokt å ta natur ut av en slik bruk, da det vil innebære større belastning på andre arealer eller, som i dag, stor avhengighet av fossilt karbon, noe som gir høye konsentrasjoner av CO₂ i atmosfæren og derved skaper klimaproblemer.

Disse medlemmer vil understreke at særlig verdifulle arealer (sjø og land) bør vernes, og at vern innebærer at arealene tas ut av ordinær produksjon.

I motsetning til dagens vernepolitikk hvor det legges opp til at en vilkårlig prosentandel av det norske arealet skal vernes, eksempelvis slik tilfellet er med barskog, må følgende spørsmål besvares ved ethvert vern: Hva skal vernes? Hvorfor skal det vernes? Hvordan skal det vernes? Hvor skal det vernes?

Disse medlemmer mener at når folkevalgte verner et område, så må det følges opp av en forvaltningsplan slik at det klart definerte formålet ivaretas. Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig at forvaltningsplanen ikke settes ut på anbud, men realiseres av offentlige organ eller ideelle organisasjoner på langsiktig basis.

Disse medlemmer vil understreke at kartlegging av norsk natur må utføres etter den metoden som er utarbeidet av Naturhistorisk museum i Oslo, nemlig Natur i Norge (NIN). Dette er, slik disse medlemmer ser det, en objektiv, vitenskapelig, etterprøvbar kartleggingsmetode som må utgjøre det økologiske grunnkartet som Artsdatabanken skal presentere. Dette kartet vil på denne bakgrunn ha tillit hos alle brukere av natur på samme måte som eksempelvis kvartære geologiske kart. Videre lager så ulike brukere av naturen, eksempelvis skogbrukere eller naturvernere, sine egne kart ut fra sine formål. Disse medlemmer mener at de folkevalgte må avgjøre rammene for bruk av natur gjennom overordnede planer og lovverk, eksempelvis skogbrukslovgivningen og naturmangfoldslovgivningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prioriteringene innen naturforvaltningen innskjerpes ved at faglige råd i større grad enn hittil skal innhentes, og ved at det utarbeides en helhetlig plan med konkrete forslag til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, basert på eksplisitte kriterier for prioritering av arter og utvelgelse av naturtyper, før videre bruk av disse virkemidlene i naturmangfoldloven.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at det blir trukket et konsekvent og klart skille mellom kunnskapsprodusenter og brukere av denne kunnskapen, og at all offentlig finansiert kartlegging av naturmangfold skal utføres etter allmenne standarder for verdinøytralitet og kvalitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til den omfattende nedbyggingen av norsk natur det er åpnet for fra den sittende regjering. Det er foretatt liberaliseringer av regelverket, samt at regjeringen har bedt om at statsforvalteren i langt mindre grad engasjerer seg for å ta vare på viktige naturområder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag om en nullvisjon for tap av natur.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å kartlegge all natur i Norge, slik at man kan sikre den verdifulle naturen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et byggeforbud på våtmark.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag som bedre enn i dag sikrer dyrka mark og viktige naturområder i forbindelse med nye utbygginger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere systemer for kvalitetssikring av firmaer som gjennomfører naturkartlegginger i forbindelse med utbyggingssaker.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå verneplanene og komme med forslag som raskt sikrer beskyttelse av naturområder som i dag ikke har god nok beskyttelse.»