Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hilde Kristin Holtesmo, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal,
Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari
Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:218 S (2020–2021) om nasjonale
retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen for å motvirke vold
og overgrep mot eldre. Statsråden har uttalt seg om forslagene i
brev til komiteen av 30. april 2021. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen. Det har kommet inn to skriftlige innspill til
saken.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at ingen eldre skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og
overgrep, og at alle har rett på en trygg og god eldreomsorg. Komiteen vil
understreke at det er kommunene som har ansvar for å forebygge og
avverge vold og overgrep i den kommunale helsetjenesten, og at det
er behov for økt kunnskap og kompetanse på dette området. Komiteen mener
det er viktig at sykehjem og andre tjenester for eldre har gode
rutiner, regler og prosedyrer for å forebygge, oppdage og håndtere
vold og overgrep som skjer i tjenesten. Forslagsstillerne viser
til en nasjonal kartlegging av vold i sykehjem fra 2019, som viste
et urovekkende høyt omfang av vold og psykiske overgrep begått av
pleiere mot beboere. Også Aftenpostens kartlegging av eldrevold
fra 2018 viste at det skjedde minst 13 000 voldsepisoder på norske
sykehjem i 2018.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
etterlyser en bedre rapporteringsplikt for hendelser som har ført
til eller kunne ført til alvorlig skade for pasienten, og at det i
den forbindelse vises til at en slik rapporteringsplikt er innført
i Sverige.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra Pensjonistforbundet, som støtter at en slik meldeplikt som foreslås,
utredes. Pensjonistforbundet mener at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig
for å sikre at saker som handler om vold og overgrep mot eldre,
blir rapportert og fulgt opp gjennom adekvate tiltak. Det vises
til forskning som tyder på at ansatte i helse- og omsorgstjenesten
er usikre på når eller hvordan de skal varsle om vold og overgrep mot
eldre. Det vises også til TryggEst, som gjennom pilotperioden 2018–2020
har vist seg å bidra til at kommunen jobber mer systematisk og målrettet
med saker som angår vold mot voksne, også eldre.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, som også støtter forslagene, der
det understrekes at personer med demens har høyere risiko for å
bli utsatt for vold og overgrep enn den eldre befolkningen for øvrig.
Det pekes på at et viktig tiltak for å forebygge at pårørende utøver
vold, er å sørge for nok hjelp, støtte og avlastning. Det pekes
også på behovet for flere ansatte i tjenestene med riktig kompetanse
og at faste stillinger vil bidra til at beboerne kjenner personalet.
Det vil skape mer forutsigbarhet, redusere stress og forebygge vold
og utagering.
Komiteen viser til at Stortinget
både i 2015 og i 2018 behandlet representantforslag fra representanter fra
Sosialistisk Venstreparti om menneskerettigheter i eldreomsorgen
(Dokument 8:108 S (2014–2015) og Dokument 8:146 S (2017–2018)).
Nasjonal institusjon for menneskerettigheters rapport «Menneskerettigheter
i norske sykehjem» fra 2014 dokumenterte omsorgssvikt og overgrep
som har ført til dødsfall, seksuell utnyttelse, grov tvang og neglisjering
og videre at det er dokumentert en utbredt praksis som strider med
retten til å kontrollere egen kropp og helse, som ulegitimert tvang
og tvangsmedisinering.
Komiteen vil være tydelig på
at menneskerettighetsbrudd i eldreomsorgen ikke skal skje. Komiteen vil
også understreke at det overordnede bildet er at Norge har en god
eldreomsorg, drevet av mange dyktige fagarbeidere. Samtidig slutter komiteen seg
til viktige påpekninger om at det er rom for forbedringer.
Komiteen viser til at sykehjemspasienter
har klare pasientrettigheter, og at forebygging og avdekking av vold
og at eldre sikres verdig omsorg, er et ledelsesansvar. Komiteen viser
til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten,
som har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester,
kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Komiteen mener at kompetanse
i helsetjenesten er avgjørende for å avdekke og følge opp eldre
som har blitt utsatt for vold og overgrep. Komiteen viser til statsrådens
svar, der det omtales at det er lagt fram en ny plan for rekruttering,
kompetanse og fagutvikling (Kompetanseløft 2025). Komiteen vil særlig fremheve
satsingen på økt etisk bevissthet og videreføring av satsing på
etisk kompetanseheving i kommunene og tilskudd til Senter for medisinsk
etikk, som jobber for å øke kunnskapen om helsefaglig etikk i tjenestene.
I statsrådens brev vises det også til at Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress har utarbeidet en elektronisk veileder
for helse- og omsorgstjenestens arbeid mot vold og overgrep. Statsråden
viser også til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge
eksempler på kommuner som jobber godt med å forebygge og følge opp
vold og overgrep i sykehjem, og at man kan hente lærdom fra TryggEst-modellen,
som kan bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep
mot eldre. Komiteen viser
til at fra 1. juli 2019 ble varselsordningen til Statens helsetilsyn
utvidet til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester,
samt at pasienter og pårørende ble gitt rett til å varsle Statens helsetilsyn.
Komiteen merker seg at helselovgivningen
har blitt justert med mål om å tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens
og lederes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep.
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 a sier at kommunene er pålagt
å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan
være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold
eller seksuelle overgrep. Tilsvarende endringer er gjort i spesialisthelsetjenesteloven
og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre de regionale helseforetakenes
og fylkeskommunenes ansvar. I forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring
i helse- og omsorgstjenesten er det tydeliggjort at toppledelsen
har ansvaret for at virksomheten er i stand til å overholde sine
plikter etter loven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at det blir gjort en rekke tiltak for å forebygge vold
samt hjelpe og beskytte voldsutsatte. Blant tiltakene er Kompetanseløft
2025, som består av om lag 60 tiltak. KS har fått bevilget midler
for å videreføre satsingen på etisk kompetanseheving i kommunene.
Også Senter for medisinsk etikk har fått midler for å fortsette
sitt arbeid for å øke kunnskapen om helsefaglig etikk i helsetjenestene.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har på oppdrag
fra Helsedirektoratet utarbeidet en elektronisk veileder for helse-
og omsorgstjenestenes arbeid med vold og overgrep med en egen del
om vold og overgrep mot voksne og eldre. Helsedirektoratet arbeider
med å kartlegge eksempler på kommuner som jobber godt med å forebygge
og følge opp vold og overgrep i sykehjem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for å bedre
bemanningen i eldreomsorgen i kommunene. Mange tilfeller av vold
i eldreomsorgen kunne vært avverget med nok bemanning, og etter
hvert som flere eldre med demens kommer inn på norske sykehjem,
vil det være behov for å ha nok folk på jobb til å håndtere situasjoner
og til å skape trygghet for ansatte, for de eldre selv og for deres pårørende.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende
opptrappingsplan for å bedre bemanningen i eldreomsorgen i kommunene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at ingen eldre skal oppleve
frykt for å bli utsatt for vold og overgrep. Alle eldre har rett
på en trygg og god eldreomsorg, men dessverre er ikke dette realiteten
for alle. Flertallet viser
til at det ofte er nærstående eller tillitspersoner som står bak
vold og overgrep også mot eldre. Flertallet mener det dessverre
er for liten oppmerksomhet om dette samfunnsproblemet, og eldre
lider fordi volden ikke blir forhindret eller stoppet. Både internasjonale
og nasjonale studier har avdekket at særlig hjemmeboende eldre utsettes
for vold og overgrep. Likevel er også eldre på sykehjem en utsatt
gruppe.
Flertallet viser til en nasjonal
kartlegging av vold i sykehjem fra 2019, utført av forskere på NTNU,
som viste et urovekkende høyt omfang av vold og psykiske overgrep
begått av pleiere mot beboere. Nesten 3 700 pleieansatte fra 100
sykehjem deltok i studien, og åtte av ti hadde observert én eller
flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser det siste året. Flertallet viser til
at 60 pst. av de ansatte svarte at de selv hadde utsatt beboere
for det samme. Mange hadde også observert flere typer av vold og
overgrep mot beboere utført av pårørende.
Flertallet viser til at det
er kommunene som i dag har ansvaret for å forebygge, avdekke og
avverge vold og overgrep mot eldre, og dette ansvaret ble tydeligere
i helselovgivningen fra 1. januar 2018. Til tross for dette er det
fortsatt et stort behov for å øke kunnskapen om det ansvaret man
har som ansatt i eldreomsorgen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens satsing på å øke kunnskapen og kompetansen
til ansatte i helse- og omsorgtjenestene.
Komiteen peker
på at det er et stort behov for ytterligere tiltak mot vold og overgrep
overfor eldre på sykehjem, slik at dette i større grad enn i dag
avverges og følges opp. Som samfunn mener komiteen vi ikke kan akseptere
at syke og pleietrengende eldre på sykehjem opplever slike hendelser.
En av utfordringene er at det ikke finnes nasjonale retningslinjer
for utredning og håndtering av eldrevoldssaker i Norge.
Komiteen mener dette må på
plass for at helsepersonell skal ha gode verktøy for å håndtere
slike saker på en systematisk måte. Det er viktig at alle sykehjem
får gode rutiner, regler og prosedyrer for hvordan de ansatte skal
forholde seg til vold og overgrep på sykehjem.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning
og håndtering av eldrevoldssaker.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag er
meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barn blir
utsatt for blant annet vold og overgrep, og flertallet mener den samme plikten
også bør gjelde for eldre. De eldre er en ekstra sårbar gruppe,
som i mange tilfeller ikke har mulighet til å gi beskjed selv hvis
de utsettes for vold og overgrep.
Flertallet mener helsepersonell
som blir kjent med slike forhold, derfor må ha en plikt til å melde
fra til tilsynsmyndighetene. Flertallet viser til at det
i Sverige er en rapporteringsplikt for helsepersonell som krever
at de rapporterer om hendelser som har ført til, eller kunne ført
til, alvorlig skade for pasienten. En tilsvarende rapporteringsplikt
mener flertallet bør
innføres i Norge også.
Komiteen vil
understreke at det må bli enkelt både for beboere, pårørende og
ansatte å kunne melde om hendelser i en slik meldeordning, og at
den også må omfatte nesten-hendelser som er viktige for å kunne lære
av feil og hindre at feil faktisk skjer.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når
det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Ifølge Helsetilsynets rapport som er omtalt i Meld. St. 11 (2020–2021)
om kvalitet og pasientsikkerhet, er det ulikheter i hvor langt virksomhetene
er kommet i arbeidet med forskriften, og ifølge Helsetilsynet kan
det også skorte på etterlevelsen. Disse medlemmer mener at man
ikke kan være tilfreds med å ha utarbeidet en forskrift, men at
det viktige er å sikre at alle tjenester implementerer denne på
en god måte, og at den blir gjort kjent for alle som arbeider i
tjenesten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i 2018 la ned meldeordningen etter
§ 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven. Dette var den mest brukte
meldeordningen, den var sanksjonsfri med læring som formål og den
eneste der man kunne melde nesten-hendelser. Disse medlemmer viser til NOU 2015:11
Med åpne kort – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser
i helse- og omsorgstjenestene, der utvalget anbefalte å utvide denne
meldeordningen til alle tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen viser
til at forebygging av vold, overgrep og krenkelser i helsetjenesten
for eldre handler om de grunnleggende verdiene helse- og omsorgstjenesten må
bygge på, og at det må utarbeides en kultur basert på disse verdiene.
Sentrale verdier er blant annet menneskeverd, likeverd, rettferdighet,
verdighet, respekt, rettssikkerhet, forsvarlighet, kvalitet, sikkerhet
og medvirkning. Alle mennesker har lik verdi i kraft av å være menneske. Komiteen vil
understreke at disse grunnleggende verdiene særlig utfordres ved
omsorg og behandling av personer med demens eller med andre sykdommer
som fører til kognitiv svikt og gjerne utagerende adferd. Personer
med demens utgjør i dag et flertall av beboere på sykehjem. Komiteen mener
at en verdibasert ledelse på hvert enkelt sykehjem og i hjemmetjenestene
er nøkkelen til å sikre en kultur i tjenesten der disse grunnleggende
verdiene blir fremmet og ivaretatt. Komiteen vil også fremheve
at medvirkning, åpenhet og tillit er en forutsetning for å skape
en slik kultur, og at dette også er svært viktig i arbeidet med
å forebygge vold og overgrep. At også pårørende blir involvert,
respektert og lyttet til, er en forutsetning for å lykkes med verdibasert
ledelse.
Komiteen viser til at vold
og overgrep i eldreomsorgen er svært alvorlig. Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte i desember 2017
en undersøkelse som indikerer at rundt 65 000 eldre over 65 år er
utsatt for vold i Norge. Ved behandlingen av Sosialistisk Venstrepartis
forslag i Dokument 8:146 S (2017–2018), jf. Innst. 283 S (2017–2018),
slo komiteen fast at dette er et høyt tall som må tas på alvor,
og at det kreves systematisk arbeid for å få redusert tallene. Vold
mot eldre må bekjempes, enten eldre bor hjemme i egen bolig eller
i institusjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at overmedisinering er utbredt i eldreomsorgen, og omfanget
er så stort at disse
medlemmer mener det må sees i et menneskerettsperspektiv.
Én av tre sykepleiere oppgir at de minst én gang i måneden deler
ut beroligende og angstdempende medisin som pasienten ikke trenger,
grunnet tidspress, ifølge en undersøkelse bestilt av tidsskriftet
Sykepleien. Mange eldre har fått utskrevet for omfattende resepter. Mange
eldre flytter også mellom ulike leger og får med det ikke en samlet
vurdering over tid. Disse
medlemmer mener det mangler forskning på eldrehelse og medisinbruk,
og at det må gjøres mer arbeid på dette feltet.
Disse medlemmer viser til
at en av de langsiktige løsningene på brudd på menneskerettigheter
i eldreomsorgen er høyere grunnbemanning. Flere fagfolk på jobb
vil gi mer tid til omsorg og forsvarlig behandling av alle pasienter.
Det vil også være lettere å oppdage omsorgssvikt og overgrep. Videre
er manglende kompetanse i dag en utfordring i sykehjemmene og et
hinder for å sikre grunnleggende rettigheter. Disse medlemmer mener derfor
det er avgjørende for gjennomføringen av Kompetanseløft i helse
og omsorg at det følger med finansiering og forpliktelser til bemanning
i kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre konkrete tiltak for å forebygge overgrep
i sykehjem gjennom god grunnbemanning og opplæring av ledelse og
ansatte i sykehjem.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til rapporten
som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter la frem i 2014,
«Menneskerettigheter i norske sykehjem», og at det fortsatt ikke
er foretatt en grundig kartlegging med løsninger for å sikre menneskerettighetene til
de eldre. Rapporten avdekket grove tilfeller der omsorgssvikt og
overgrep førte til dødsfall, seksuell utnyttelse, grov tvang og
neglisjering, men også en bruk av ulegitimert tvang og tvangsmedisinering.
Det finnes omfattende systemer for kontroll med situasjonen i institusjoner
der mennesker er sårbare for overgrep, men det fremsettes få klager
om situasjonen i sykehjem, og det er uklart om Helsetilsynets virksomhet
fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne. Disse medlemmer mener
derfor det er behov for en gjennomgang av kontrollordningene for
å se på hvorfor det fremsettes så få klager, om Helsetilsynet har
tilstrekkelige virkemidler, og om flere saker bør prøves rettslig.
Disse medlemmer mener det
er nødvendig å foreta en full gjennomgang av menneskerettssituasjonen
og fremme nødvendig tiltak for å bedre situasjonen. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
på norske sykehjem og i hjemmetjenesten, der også beboere og brukere
selv, og deres pårørende, er kilder. Regjeringen bes rapportere
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fremmet av
Sosialistisk Venstreparti i Innst. 167 S (2019–2020), jf. Dokument
8:24 S (2019–2020), om å sikre grunnleggende menneskerettigheter
og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen og andre kommunale
omsorgstilbud. Dette
medlem viser til at det ble fremmet forslag om en kvalitets-
og kompetansebasert bemanningsnorm i eldreomsorgen, og en forpliktende
opptrappingsplan for å øke grunnbemanningen i helse og omsorg i
kommunene.