Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hilde Kristin Holtesmo, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal,
Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari
Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslaget i Dokument 8:225 S (2020–2021) om lokalsykehusene
i Innlandet. Statsråden har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 29. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen registrerer
at det til sammen er kommet inn elleve skriftlige høringsinnspill
fra ulike organisasjoner og privatpersoner.
Komiteen viser
til at forslaget om ny sykehusstruktur, og særlig plassering av
nytt hovedsykehus, har skapt stor debatt i Innlandet. Saken skal
behandles av helse- og omsorgsministeren i foretaksmøtet etter at Sykehuset
Innlandet og Helse Sør-Øst har gjort sine vedtak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, merker seg at statsråden i brev til
komiteen skriver:
«Styret for Helse
Sør-Øst vedtok også i sitt møte den 22. april at det skal utredes
et reelt nullalternativ (null-pluss-alternativ) i konseptfasen,
som fremstilles sammenlignbart med øvrige alternativer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti viser til Granavolden-plattformen,
hvor det fremgår at regjeringen vil sikre trygge sykehus og gode
helsetjenester uansett hvor i landet man bor. Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil at Sykehuset Innlandet skal tilby flere tjenester
nærmere pasientens hjem og samle de spesialiserte tjenestene i et
nytt sykehus.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at saken skal behandles ferdig av helse- og omsorgsministeren
i foretaksmøtet etter at Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst har
gjort sine vedtak. Flertallet viser
til at det har vært en bred involvering av ulike aktører underveis
i prosessen. Helse Sør-Øst RHF har hatt møter med kommunene i slutten
av januar. Helse Sør-Øst RHF har også sendt forslaget til ny sykehusstruktur
i Innlandet på høring. Helse- og omsorgsministeren har hatt møte
med kommunene i begynnelsen av februar for å høre deres synspunkter
direkte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at det helt siden helseforetaksmodellen og opprettelsen av Sykehuset
Innlandet HF har vært diskutert å opprette et fellessykehus ved
Mjøsa, til erstatning for sykehusene som i dag er lokalisert i området.
Disse medlemmer merker seg
at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte med Helse Sør-Øst
RHF 8. mars 2019 vedtok følgende såkalte «målbilde» for utviklingen
av Sykehuset Innlandet HF:
«(…) en samling av
spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset,
et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens
somatiske sykehus i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus
med døgnfunksjoner.»
Disse medlemmer registrerer
at Helse Sør-Øst våren 2021 gjennomførte en høring om lokaliseringen av
sykehusene basert på statsrådens «målbilde». Disse medlemmer merker seg
at det kom inn 127 høringssvar, hvorav den største gruppen høringsinstanser
var kommunene i foretakets dekningsområde. Disse medlemmer registrerer
at styret i Helse Sør-Øst 22. april 2021 behandlet en styresak om
oppfølging av høringsinnspillene (Sak 044-2021 «Videreutvikling
av Sykehuset Innlandet HF – oppsummering og vurdering av høringsinnspill»).
Disse medlemmer merker seg
at Helse Sør-Øst oppsummerer høringsinnspillenes synspunkter om struktur
og lokalisering på følgende måte:
«Flere høringsinstanser
oppgir ulike forutsetninger for sin støtte til målbildet. Noen instanser
ønsker primært en annen struktur, men oppgir sekundært støtte til
målbildet under gitte forutsetninger. Det beskrives totalt sett
et stort antall modeller, og høringsinstansene legger vekt på ulike
momenter i sin argumentasjon. De fleste instansene vektlegger lokaliseringen
av Mjøssykehuset og akuttsykehuset foran øvrige virksomhetsområder.
Et gjennomgående trekk ved kommunenes høringsuttalelser er at de
forutsetter eller tar til orde for at Mjøssykehuset eller akuttsykehuset
bør lokaliseres nærmere egen kommune.»
Disse medlemmer konstaterer
at det dermed er stor uenighet blant høringsinstansene om lokaliseringsspørsmålet. Disse medlemmer konstaterer
videre at kommunene som har uttalt seg, i stor grad vektlegger nærhet
til akuttmedisinske spesialisthelsetjenester når de tar stilling
til hvilket lokaliseringsalternativ de foretrekker. Disse medlemmer merker
seg at mange høringsuttalelser peker på utfordringer ved dagens
sykehusstruktur, deriblant høy grad av funksjonsfordeling, små fagmiljøer,
pasientreiser mellom sykehus, parallelle vaktlinjer og dårlig økonomisk
bærekraft. Disse medlemmer merker seg at det også er flere høringsinstanser
som tar til orde for en videreutvikling av dagens sykehusstruktur,
også omtalt som et «null-pluss-alternativ». På bakgrunn av høringen
vedtok Helse Sør-Øst at følgende alternativer skal vurderes videre:
-
Mjøssykehuset i Brumunddal,
stort akuttsykehus i Lillehammer, elektivt sykehus i Gjøvik og stort lokalmedisinsk
senter med skadepoliklinikk i Elverum
-
Mjøssykehuset i Moelv,
stort akuttsykehus i Elverum, elektivt sykehus med skadepoliklinikk
i Lillehammer
-
Mjøssykehuset i Moelv,
stort akuttsykehus i Lillehammer, elektivt sykehus med skadepoliklinikk
i Elverum.
Felles
for alle alternativene er fortsatt drift ved sykehuset på Tynset
og en ny luftambulansebase i Elverum. Disse medlemmer merker seg
at Sykehuset Innlandet HF nå skal vurdere faglig og økonomisk risiko
ved disse tre alternativene, og på den bakgrunnen anbefale hvilket
eller hvilke alternativer som skal videre til konseptfase. Disse medlemmer merker
seg følgende styrevedtak fra styremøtet 22. april 2021:
«Styret viser til
at det som del av konseptfasen skal utredes et reelt nullalternativ
(null-pluss alternativ) som fremstilles sammenlignbart med øvrige
alternativer.»
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, merker seg at et stort antall høringsuttalelser
peker på utfordringer ved dagens sykehusstruktur, deriblant høy
grad av funksjonsfordeling, små fagmiljøer, pasientreiser mellom sykehus,
parallelle vaktlinjer og dårlig økonomisk bærekraft.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti registrerer at sykehusprosessen i Innlandet –
i likhet med det man har sett i tilsvarende prosesser på Helgeland
og i Nordmøre og Romsdal de siste årene – bygger på en antagelse
om at man vil oppnå høyere kvalitet på pasientbehandlingen og bedre
økonomisk bærekraft ved å sentralisere eksisterende lokalsykehus
til et større fellessykehus. Disse medlemmer viser i den
anledning til at både forskning og erfaring fra norske sykehus viser
at det ikke er noen automatikk i at større sykehus oppnår bedre
resultater enn mindre sykehus, og det på mange områder er omvendt
(Torgeir Bruun Wyller og Oluf D. Røe, NRK Ytring, 23. mai 2015). Disse medlemmer viser
dessuten til at Innlandet er et område med store avstander. Dersom
sykehustilbudet sentraliseres – uansett lokaliseringsvalg – vil
reiseveien bli lengre for en del av befolkningen som allerede har
lang vei til sykehuset. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer det er viktig
at en videreutvikling av dagens sykehusstruktur blir utredet som
et reelt alternativ.
Disse medlemmer viser til Sykehusbygg
HFs «Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter», som fastsetter
fremgangsmåten for planlegging av nye sykehusbygg. Disse medlemmer registrerer
at fastsettelse av et såkalt «målbilde» av statsråden i foretaksmøte ikke
omtales i veilederen, og at det dermed er svært uklart hvilken status
«målbildet» har vis-à-vis de øvrige beslutningene og trinnene som
finner sted i en slik planleggingsprosess. Disse medlemmer merker seg imidlertid
at vedtaket om «målbilde» er et politisk vedtak fattet av statsråden
– som dermed oppleves som bindende av de lokale og de regionale
helseforetakene – men som er fattet før mange viktige spørsmål om
struktur og lokalisering er tilstrekkelig utredet. Disse medlemmer viser til den
pågående planleggingsprosessen ved Oslo universitetssykehus HF,
som komiteen gjentatte ganger har hatt til behandling. Disse medlemmer påpeker
at i denne saken har statsråden vedtatt et «målbilde» som i praksis
har innebåret at Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF
på et tidlig tidspunkt ble bundet til en bestemt sykehusstruktur
og en bestemt lokalisering, på tross av at en rekke senere tilleggsutredninger,
beslutninger fra planmyndigheter og så videre taler for at planene
ikke lar seg gjennomføre slik de er beskrevet i det såkalte «målbildet».
Disse medlemmer frykter, ut
fra erfaringene fra sykehusplanleggingen i Oslo, at en utredning
av nullalternativet for sykehusstruktur i Innlandet slik Innlandet HF
legger opp til, ikke sikrer en reell utredning, fordi dette alternativet
står i strid med allerede vedtatt «målbilde» for ny sykehusstruktur
i Innlandet, slik vedtatt av statsråd Bent Høie i foretaksmøte 8. mars
2019.
Disse medlemmer merker seg
at forslagsstiller bak det herværende representantforslaget uttrykker
bekymring for at det planlegges en nedleggelse av flere sykehus
og en sentralisering av spesialisthelsetjenesten i Innlandet uten
at en videreutvikling av dagens struktur er utredet som et reelt
alternativ. Disse
medlemmer merker seg at forslagsstiller dermed foreslår å
be regjeringen sikre at nullalternativet utredes i forbindelse med
at saken går over i konseptfase, og at «Nullalternativet skal vurderes
opp mot det foreslåtte målbildet om et Mjøssykehus». Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at det vedtatte «målbildet» står i veien for at en videreutvikling
av dagens struktur kan vurderes som et reelt alternativ til fellessykehus.
Et endelig vedtak om sykehusstrukturen i Innlandet kan dermed ikke
fattes før en reell utredning av nullalternativet er foretatt.
På den bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at nullalternativet utredes som et reelt alternativ
for utvikling av Sykehuset Innlandet HF før det fattes vedtak om
fremtidig sykehusstruktur («målbilde») i foretaksmøte.»
Disse medlemmer viser
til at Sykehuset Innlandet i en årrekke har gjennomgått en lang
rekke sparetiltak. Disse
medlemmer merker seg spareplanen «SI mot 2022» som ble behandlet
av styret ved Sykehuset Innlandet 29. august 2018, og som innebar
reduksjon av sengekapasitet, raskere utskrivning, samlokalisering
av distriktspsykiatriske sentre og lokalmedisinske sentre, og redusert
bemanning med sikte på å redusere utgiftene. Disse medlemmer registrerer
at Helse Sør-Øst i sin styresak om «målbildet» for Sykehuset Innlandet skriver
at det er av «avgjørende betydning at helseforetaket lykkes med
sin økonomiske omstilling SI mot 2022».
Disse medlemmer viser til følgende
styrevedtak i Helse Sør-Øst fattet 31. januar 2020 (Sak 005-2019: «Målbilde
for videreutviklingen av Sykehuset Innlandet HF»):
«Styret forutsetter
at Sykehuset Innlandet HF etablerer bærekraft på helseforetaksnivå.
Dette vil være avgjørende for den videre utviklingen av helseforetaket. Fagområder
og funksjoner som kan og bør samles skal, så langt det er mulig,
samles i forkant av en framtidig innflytting i et nytt bygg.»
Disse medlemmer mener det er
uheldig at man sikter mot å samle funksjoner og fagmiljøer før et
nytt bygg står klart. Disse
medlemmer er bekymret for at beslutninger om å gjennomføre
samlokalisering før man flytter inn i nye bygg, fattes ut fra en
primært økonomisk motivasjon, og ikke ut fra hensynet til å bevare et
stabilt fagmiljø og pasienttilbud i planleggings- og byggeperioden. Disse medlemmer viser
til beslutningen fra Helse Møre og Romsdal HF 27. mars 2019 om å
legge ned fødeavdelingen i Kristiansund og sentralisere fødetilbudet
til Molde. Disse
medlemmer merker seg at dette var en i hovedsak økonomisk
motivert beslutning, som skapte stor uro både i fagmiljøet, befolkningen
og kommunene på Nordmøre. Disse medlemmer merker seg
at det i en risiko- og sårbarhetsanalyse i forkant av vedtaket om
fellessykehus for Nordmøre og Romsdal ble advart mot å «legge ned avdelinger
som allikevel skal oppbemannes i nytt sykehus», ettersom det kunne
gjøre det vanskeligere å bevare stabile fagmiljøer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Sykehuset Innlandet nylig har foreslått nedleggelse
av både Granheim lungesykehus og Kringsjåtunet barne- og ungdomspsykiatrisk
døgnavdeling. Flertallet merker
seg at opposisjonen på Stortinget har utsatt det første (vedtak
809, jf. Innst. 318 S (2020–2021), Dokument 8:84 S (2020–2021))
og stanset det andre vedtaket (vedtak 710, jf. Innst. 261 S (2020–2021),
Dokument 8:47 S (2020–2021)), og at det følgelig ikke er politisk oppslutning
om disse strukturendringene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for at det gjennomføres økonomisk motiverte kutt, innsparinger
og strukturendringer i Sykehuset Innlandet, som kan svekke pasienttilbudet
i tiden frem til nye sykehusbygg er ferdigstilt.
På den bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke eksisterende pasienttilbud og fagmiljø innen
både somatikk og psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF inntil
ny sykehusstruktur er vedtatt og realisert, for å sikre stabilisering og
rekruttering av helsepersonell.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til «Konkretisering av virksomhetsinnhold
Sykehuset Innlandet HF», der helseforetaket har fremskrevet sin aktivitet
frem til 2040. Disse
medlemmer merker seg at befolkningsveksten i opptaksområdet
er beregnet til 9 prosent totalt og 55 prosent blant dem over 70 år
i perioden frem mot 2040. Disse medlemmer merker seg
at foretaket likevel planlegger ut fra en reduksjon i antallet somatiske
døgnopphold på 0,7 prosent. Når det gjelder liggedøgn i somatikken,
merker disse medlemmer seg
at foretaket planlegger med en reduksjon i antallet normaldøgn. Disse medlemmer merker
seg at foretaket planlegger en reduksjon i antall liggedøgn i psykiatrien
på 21 prosent. Den planlagte reduksjonen er størst i barne- og ungdomspsykiatrien,
hvor antall liggedøgn forventes redusert med 28 prosent.
Disse medlemmer viser til
at de fleste nye sykehusbygg som er ferdigstilt etter årtusenskiftet,
har vært underdimensjonert allerede ved åpningen. Disse medlemmer viser i den
anledning til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
fremmet forslag om å endre modellen for framskrivning av arealbehov
for nye sykehusbygg – slik at denne bygger på faktisk demografisk
og epidemiologisk utvikling snarere enn udokumenterte forventninger
om effektivisering og oppgaveoverføringer til kommunene – samt å
skille bevilgninger til drift fra bevilgninger til investering,
slik at sykehusene selv må finansiere nødvendige nybygg ved å kutte
i driften (Dokument 8:147 S (2019–2020), jf. Innst. 205 S (2020–2021)).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
på bakgrunn av den planlagte reduksjonen i sengekapasitet bekymret
for at også Sykehuset Innlandet er i ferd med å planlegge sykehusbygg som
kommer til å bli underdimensjonert fra dag én.
På denne bakgrunnen
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for en sykehuskapasitet i Sykehuset Innlandet
som tilsvarer befolkningens fremtidige behov, og hindre at helseforetaket planlegger
fremtidig sykehuskapasitet basert på en forutsetning om økt effektivisering,
kutt i døgnbehandling og stor oppgaveoverføring til kommunene.»