Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til at denne proposisjonen inneholder et forslag om endringer i reglene om bevisforbud i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 som innebærer å innføre et bevisforbud for kommunikasjon med patentrådgivere som er oppført på listen over autoriserte rådgivere etter artikkel 134 nr. 1 i den europeiske patentkonvensjonen (European Patent Attorneys).

Komiteen viser videre til at det foreslås at det for patentrådgivere skal gjelde lignende regler om bevisforbud som for andre yrkesutøvere omfattet av straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5, som for eksempel advokater.

Komiteen registrerer at formålet med forslaget er å ivareta norske virksomheters behov for fortrolig og kompetent rådgivning om patentspørsmål samt gi norske patentrådgivere samme rammevilkår når det gjelder vern av fortrolig kommunikasjon med klienten som slike rådgivere allerede har i våre naboland. Komiteen registrerer videre at forslaget tar sikte på at norske virksomheter som benytter norske patentrådgivere, blir likestilt med utenlandske virksomheter i forbindelse med patentrettssaker i utlandet, for eksempel i USA, der det kan være et vilkår for beskyttelse av kommunikasjon med patentrådgiveren at det gjelder et tilsvarende vern i hjemlandet.

Komiteen merker seg at forslaget innebærer en begrenset utvidelse av bevisforbudet og kun vil omfatte det som er betrodd patentrådgiveren om patentrettslige forhold. Forslaget har således ikke betydning for alminnelige regler om kjent teknikk og innsyn i patentsøknader og andre dokumenter hos Patentstyret.

Komiteen viser til at proposisjonen i tillegg inneholder et forslag om endringer i tolloven §§ 15-7 og 18-8, som har sammenheng med endringer vedtatt ved lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.).

Komiteen registrer Økokrim og Politidirektoratets anførsler om at en utvidelse som foreslått vil kunne begrunne andre yrkesgruppers ønske om lignende unntak fra straffeloven. Komiteen mener unntaket er godt begrunnet, og fremhever at det i Norge er tale om en liten personkrets med en spesiell godkjenning gjennom det europeiske patentverket (EPA). EPA vil føre en offentlig tilgjengelig oversikt over de personer som er kvalifisert som EPA. Det vil derfor være forholdsvis enkelt å avklare hvem som omfattes av bevisforbudet. Disse teller i dag 95 personer i Norge, men kan bli noe flere med tiden. Det er allikevel ikke tale om svært mange personer, fordi å komme med på EPAs liste krever omfattende kunnskap og eksamener som er til dels tidkrevende.

Komiteen mener forslaget har en spesiell karakter og angir en såpass liten og tydelig definert personkrets at det ikke vil være enkelt å benytte dette unntaket som vektig argumentasjon for å innføre samme regel for andre yrkesgrupper senere. Komiteen fremhever at bevisforbudet er begrenset til kommunikasjon om patentrettslige forhold. Det vil si kommunikasjon om patenterbarheten av en oppfinnelse, søknad om patent og prosesser om patenter, patentets gyldighet og beskyttelsesomfang, inngrep og spørsmål om bedre rett til et patent eller patentsøknad. Departementet understreker at bevisforbudet ikke skal gjelde kommunikasjon om bistand som i hovedsak er av praktisk karakter, og som ikke krever tekniske eller juridiske vurderinger.