Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til at denne proposisjonen inneholder et forslag om endringer
i reglene om bevisforbud i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven
§ 22-5 som innebærer å innføre et bevisforbud for kommunikasjon
med patentrådgivere som er oppført på listen over autoriserte rådgivere
etter artikkel 134 nr. 1 i den europeiske patentkonvensjonen (European
Patent Attorneys).
Komiteen viser videre til at
det foreslås at det for patentrådgivere skal gjelde lignende regler
om bevisforbud som for andre yrkesutøvere omfattet av straffeprosessloven
§ 119 og tvisteloven § 22-5, som for eksempel advokater.
Komiteen registrerer at formålet
med forslaget er å ivareta norske virksomheters behov for fortrolig
og kompetent rådgivning om patentspørsmål samt gi norske patentrådgivere
samme rammevilkår når det gjelder vern av fortrolig kommunikasjon
med klienten som slike rådgivere allerede har i våre naboland. Komiteen registrerer
videre at forslaget tar sikte på at norske virksomheter som benytter
norske patentrådgivere, blir likestilt med utenlandske virksomheter
i forbindelse med patentrettssaker i utlandet, for eksempel i USA,
der det kan være et vilkår for beskyttelse av kommunikasjon med
patentrådgiveren at det gjelder et tilsvarende vern i hjemlandet.
Komiteen merker seg at forslaget
innebærer en begrenset utvidelse av bevisforbudet og kun vil omfatte det
som er betrodd patentrådgiveren om patentrettslige forhold. Forslaget
har således ikke betydning for alminnelige regler om kjent teknikk
og innsyn i patentsøknader og andre dokumenter hos Patentstyret.
Komiteen viser til at proposisjonen
i tillegg inneholder et forslag om endringer i tolloven §§ 15-7
og 18-8, som har sammenheng med endringer vedtatt ved lov 12. juni
2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring
av nytt varemerkedirektiv mv.).
Komiteen registrer Økokrim
og Politidirektoratets anførsler om at en utvidelse som foreslått
vil kunne begrunne andre yrkesgruppers ønske om lignende unntak
fra straffeloven. Komiteen mener
unntaket er godt begrunnet, og fremhever at det i Norge er tale
om en liten personkrets med en spesiell godkjenning gjennom det
europeiske patentverket (EPA). EPA vil føre en offentlig tilgjengelig
oversikt over de personer som er kvalifisert som EPA. Det vil derfor
være forholdsvis enkelt å avklare hvem som omfattes av bevisforbudet.
Disse teller i dag 95 personer i Norge, men kan bli noe flere med
tiden. Det er allikevel ikke tale om svært mange personer, fordi
å komme med på EPAs liste krever omfattende kunnskap og eksamener
som er til dels tidkrevende.
Komiteen mener forslaget har
en spesiell karakter og angir en såpass liten og tydelig definert
personkrets at det ikke vil være enkelt å benytte dette unntaket som
vektig argumentasjon for å innføre samme regel for andre yrkesgrupper
senere. Komiteen fremhever
at bevisforbudet er begrenset til kommunikasjon om patentrettslige
forhold. Det vil si kommunikasjon om patenterbarheten av en oppfinnelse,
søknad om patent og prosesser om patenter, patentets gyldighet og
beskyttelsesomfang, inngrep og spørsmål om bedre rett til et patent
eller patentsøknad. Departementet understreker at bevisforbudet
ikke skal gjelde kommunikasjon om bistand som i hovedsak er av praktisk
karakter, og som ikke krever tekniske eller juridiske vurderinger.