1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår endringer i energilovens bestemmelse om konsesjon til utenlandsforbindelser for overføring av elektrisk energi til utlandet. Det foreslås at en utenlandskonsesjon etter energiloven § 4-2 bare kan gis til den systemansvarlige eller foretak hvor den systemansvarlige har bestemmende innflytelse.

Det foreslås en avgrensning av rekkevidden av ovennevnte bestemmelse når det gjelder overføringsforbindelser for elektrisk energi som er knyttet til produksjon eller forbruk av elektrisk energi til havs. Forslaget innebærer at det gjøres unntak fra eierskapskravet for overføringsforbindelser til kraftsystemet på land, som er tilknyttet anlegg for produksjon eller forbruk av elektrisk energi til havs og som krysser avgrensningslinjen mellom Norges kontinentalsokkel og en annen stats sokkel.

Departementet foreslår i tillegg en justering i § 4-2 tredje ledd for mindre utenlandsforbindelser under transmisjonsnettsnivå.

1.2 Bakgrunn

Av energiloven § 4-2 fremgår det at eierskap til eller drift av utenlandsforbindelser krever særskilt konsesjon (utenlandskonsesjon) fra departementet. Bestemmelsen har vært endret i 2013 og i 2016.

Ved lov av 14. juni 2013 nr. 53 om endringer i energiloven ble det fastsatt at konsesjon etter § 42 bare kunne meddeles til den systemansvarlige eller foretak hvor den systemansvarlige hadde bestemmende innflytelse. Bakgrunnen for lovendringen var et behov for å klargjøre innholdet i bestemmelsen for å bringe den i samsvar med EØS-rettens krav, jf. Prop. 113 L (2012–2013). I proposisjonen ble det vist til at et sentralt formål med eierbegrensningen er å legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker kraftutveksling mellom Norge og utlandet, på en måte som ivaretar allmenne samfunnsinteresser som forsyningssikkerhet, miljø og ressursforvaltning. Det ble også trukket frem at den systemansvarlige etter energiloven har best mulighet til å se porteføljen av utenlandsforbindelser i sammenheng med det innenlandske kraftsystemet, herunder virkninger på forsyningssikkerheten og behov for forsterkninger av innenlandsk nett som følge av utenlandsforbindelser. Departementet vektla behovet for en kontrollert utvikling av infrastruktur mellom Norge og utlandet, tilsvarende det øvrige sentralnettet. Etter departementets syn var forslaget i tråd med EØS-retten.

Begrensningen om hvem som kan gis konsesjon, ble opphevet ved lov 2. desember 2016 nr. 87 om endringer i energiloven (utenlandskonsesjon). I Prop. 98 L (2015–2016) som lå til grunn for lovendringen, ble det vist til at det er store kostnader knyttet til å etablere utenlandsforbindelser, og at et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne drive frem prosjekter for sammenlikning og i konkurranse med hverandre. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2017.

Den 22. mars 2018 vedtok Stortinget samtykke til at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, jf. Prop. 4 S (2017–2018) og Innst. 176 L (2017–2018). Samme dag behandlet Stortinget forslaget til endringer i energiloven for å gjennomføre EØS-rettslige krav til reguleringen av kraftmarkedet, jf. Prop. 5 L (2017–2018) og Innst. 175 L (2017–2018). Lovendringene trådte i kraft 1. november 2019.

I anmodningsvedtak nr. 570 (2017–2018) er regjeringen anmodet om «snarest» å «fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse».

I forbindelse med behandlingen av tre representantforslag om å avslå konsesjonssøknaden fra NorthConnect fattet Stortinget den 23. april 2020 anmodningsvedtak nr. 527 (2019–2020), som lyder:

«I tråd med de kriteriene Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Prop. 5 L (2017–2018), jf. Innst. 175 L (2017–2018), ber Stortinget regjeringen snarest fremme forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.»

Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i energiloven § 4-2.

1.3 Høringen og departementets vurdering

Olje- og energidepartementet sendte forslag til endring av energiloven § 4-2 på høring 7. september 2020, med høringsfrist 7. desember 2020.

Et flertall av høringsuttalelsene støtter departementets forslag og mener at Statnett er best egnet til å eie, bygge og drive eventuelle nye utenlandsforbindelser. Flere er skeptiske til at NorthConnect-prosjektet ikke faller inn under den nye lovbestemmelsen, slik at det skal konsesjonsbehandles i henhold til gjeldende bestemmelse i energiloven § 4-2. Den andre hovedgruppen av høringsinstanser viser til at det vil være gunstig for utviklingen med et mangfoldig aktørbilde, og mener at utenlandskonsesjoner også bør kunne gis til andre enn systemansvarlig.

Departementet foreslo i høringen at energilovens bestemmelse om konsesjon for utenlandsforbindelser tilbakeføres slik rettstilstanden var før 2016. Forslaget var basert på innholdet i energiloven § 4-2 slik bestemmelsen ble vedtatt i 2013, og følger opp Stortingets anmodningsvedtak. Departementet opprettholder forslaget som var på høring, men med noen endringer som er omtalt nærmere i proposisjonen.

Departementet viser samtidig til innspill fra Statkraft, Hydro og Arntzen de Besche som etterlyser en klargjøring av reglene for eierskap av nett til havs. Det er vist til produksjonsradialer fra vindkraft til havs og inn til land, eller radialer fra land som er knyttet til petroleumsinstallasjoner til havs. Det er også tatt opp at det i nær fremtid vil kunne utvikles såkalte hybride nettløsninger, og på lengre sikt utvikling av et masket nett til havs.

Etter departementets vurdering bør ikke lovforslaget som nå fremmes, avgjøre hvem som eventuelt skal eie eller drive infrastruktur som bygges for havbasert vindkraft, og som også kan brukes til kraftutveksling. Departementet foreslår derfor en mulighet for å gjøre unntak fra hovedregelen om at kun den systemansvarlige etter energiloven § 6-1 eller selskaper der denne har bestemmende innflytelse, kan gis konsesjon etter energiloven § 4-2. Det vil være en del av en eventuell konsesjonsbehandling å vurdere blant annet hvilke virkninger eventuelle hybride forbindelser vil kunne få på kraftsystemet i Norge.

Foruten vilkår om tidsbegrensning kan det bli aktuelt å stille vilkår i konsesjonen etter § 4-2 om at endret bruk av en forbindelse eller en utvikling av et strømnett til havs kan medføre at de aktuelle kablene skal overføres til Statnett eller et annet selskap på et senere tidspunkt. Man kan også tenke seg en utvikling av et overføringsnett mellom Norge og utlandet i sekvenser. I en slik situasjon vil den etterfølgende utviklingen føre til at forbindelsen endrer karakter. For slike tilfeller kan det være aktuelt å sette nærmere vilkår i konsesjonen etter energiloven § 3-1 for kabelen som er tilknyttet land i Norge.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endret § 4-2 om utenlandsforbindelser fører ikke med seg vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Lovforslaget vil gjelde for nye forbindelser som konsesjonssøkes etter 1. januar 2020. Det foreslås en overgangsordning som medfører at søknaden fra 2017 som er til konsesjonsbehandling i departementet, kan få konsesjon.