Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde 31. august 2001,
under navnet Maridalen landskapsvernområde. Komiteen viser til at formålet
med vernet er:
«(…) å bevare det
vakre og egenartede natur og kulturlandskapet i Maridalen som helhet,
med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap og med de biologiske,
geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området
dets verdifulle karakter.»
Komiteen viser til at det med
basis i verneforskriften er vedtatt en forvaltningsplan som inneholder
nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. I denne forvaltningsplanen
legges det blant annet vekt på tiltak for å unngå gjengroing i noen
områder. Komiteen viser
til at følgende typer tiltak er prioritert:
-
Nødvendige tiltak
for å ikke tape verneverdi. Eksempelvis tiltak for å rydde og vedlikeholde
verdifulle områder som er under gjengroing, ved rydding og slått
eller beiting.
-
Korrekte tiltak på
bakgrunn av eksisterende kunnskap som er relativt enkle å gjennomføre,
som rydding av steingjerder etc.
-
Tiltak for å forbedre
og tilbakeføre, eksempelvis stell og reetablering av alleer og trær
som er karakteristiske i landskapet.
-
Enkle tiltak som
kombinerer hensynet til friluftslivet og kulturminner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er statsforvalteren for Oslo og Viken som har ansvar for
oppfølgingen av forvaltningsplanen. Statsforvalteren/fylkesmannen har
over år samarbeidet med Maridalens Venner i dette arbeidet. Arbeidet
til Maridalens Venner har vært støttet gjennom en årlig bevilgning
fra Oslo kommune. Flertallet mener
Maridalens Venner, som en frivillig organisasjon, spiller en viktig
rolle. Flertallet vil anerkjenne
det arbeidet Maridalens Venner gjør for å realisere forvaltningsplanen.
Komiteen mener
det er viktig for videre oppfølging av hele forvaltningsplanen at
arbeidet til Maridalens Venner kan videreføres.
For øvrig
viser komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti til forslag til revidert nasjonalbudsjett
av 11. mai 2021, hvor det foreslås å bevilge 400 000 kroner til
Maridalens Venner, slik at arbeidet med forvaltningsplanen kan videreføres.
Komiteen viser
ellers til brev av 27. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn.
Brevet er lagt ved innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Maridalen ble vernet
som landskapsvernområde med tilhørende forskrift ved kongelig resolusjon 31. august
2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet
er:
«(…) å bevare det
vakre og egenartede natur og kulturlandskapet i Maridalen som helhet,
med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap og med de biologiske,
geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området
dets verdifulle karakter.»
Flertallet viser videre til
at Fylkesmannen i Oslo og Akershus den 16. januar 2002 vedtok Forvaltningsplanen
for Maridalen med nærmere retningslinjer for forvaltningen av området,
med bakgrunn i verneforskriften kap. VII.
Under kapittel om
skjøtsel av området heter det i innledningen til forvaltningsplanen:
«Maridalen byr på
et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap
som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30–40 årene.
Bygninger og gardsanlegg
er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000 til 1200 dekar) er
tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen.»
Flertallet merker seg at forvaltningsplanen
vektlegger tiltak for å unngå gjengroing i noen områder, og at følgende
typer tiltak er prioritert:
-
Nødvendige tiltak
for å ikke tape verneverdi. Eksempelvis tiltak for å rydde og vedlikeholde
verdifulle områder som er under gjengroing, ved rydding og slått
eller beiting.
-
Korrekte tiltak på
bakgrunn av eksisterende kunnskap som er relativt enkle å gjennomføre
som rydding av steingjerder etc.
-
Tiltak for å forbedre
og tilbakeføre, eksempelvis stell og reetablering av alleer og trær
som er karakteristiske i landskapet.
-
Enkle tiltak som
kombinerer hensynet til friluftslivet og kulturminner.
Flertallet merker
seg at skjøtselstiltakene for det meste vil gå ut på å rydde og
åpne områder som er i ferd med å gro igjen. Beiting kan mange steder
være vanskelig å gjennomføre på grunn av drikkevannbestemmelser,
og det er derfor foreslått at relativt store områder holdes åpne
ved rydding og slått.
Flertallet viser til at noen
få historiske produksjonselementer fra jordbruksdriften foreslås
restaurert gjennom forvaltningsplanen. Dette gjelder for eksempel
lauvingstrær og slåtteenger. Flertallet merker seg at verneforskriften
ikke direkte hjemler tilbakeføring til tidligere tilstand, for eksempel
åpning av tilplantede arealer som tidligere var dyrket. Det går
likevel frem at det er ønskelig at noen slike områder tas i bruk
til jordbruksformål igjen, men at dette avhenger av om grunneier
er interessert i å drive arealene som jordbruk, og om drikkevannsmyndighetene
godkjenner dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Maridalens Venner har satt
i gang skjøtsel av spesielt verdifulle lokaliteter, og har utarbeidet
flere skjøtselsplaner. Disse, samt Maridalens Venners engasjement
for verdifulle områder er nevnt flere ganger i forvaltningsplanen.
Disse medlemmer viser til at
Statsforvalteren i Oslo og Viken, tidligere Fylkesmannen i Oslo
og Akershus, har ansvar for oppfølgingen av forvaltningsplanen og
har over år samarbeidet med Maridalens Venner i dette arbeidet.
Dette arbeidet har for øvrig vært støttet gjennom en årlig bevilgning
fra Oslo kommune. Disse medlemmer viser
videre til at Oslo kommune eier store arealer og mange gårdsbruk
i Maridalen. Bakgrunnen for dette eierskapet er den strenge drikkevannsforskriften
for Oslos drikkevannskilde. Disse medlemmer merker seg
imidlertid at bevilgningen fra Oslo kommune til Maridalens Venner
er kraftig redusert for 2021.
Disse medlemmer vil påpeke
at når forvaltningsplanen har hele 9 referanser til Maridalens Venner,
er det klart at denne frivillige organisasjonen har en viktig rolle.
Det er, slik disse
medlemmer forstår det, allment anerkjent at Maridalens Venner
gjør en meget god jobb for å realisere forvaltningsplanen. Det er
derfor, etter disse
medlemmers syn, avgjørende viktig for videre oppfølging av
hele forvaltningsplanen at arbeidet til Maridalens Venner kan videreføres.
Dette er et meget godt eksempel på at en organisasjon som representerer
frivillig sektor, kan delta i forvaltningen av statlige vedtatte
verneområder.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å sikre statlig delfinansiering
over Klima- og miljødepartementets budsjett av det arbeidet som
den ideelle organisasjonen Maridalens Venner i Oslo utfører for
å realisere den statlig vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen
landskapsvernområde.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne vil vise til de støtteordninger som allerede finnes
for denne typen frivillig arbeid på Klima- og miljødepartementets
budsjett. Disse
medlemmer mener det er viktig å prioritere støtte til frivillige
organisasjoner som jobber for å ta vare på våre verneområder.