Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til representantforslag 283 S (2020–2021) om forutsigbarhet og trygghet for petroleumsforskningen og til brev fra statsråd Tina Bru av 26. april 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er enig med forslagsstillerne om viktigheten av forutsigbarhet for petroleumsforskningen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet har tjent landet godt og vil være grunnleggende viktig både for å sikre en best mulig utvikling av petroleumsnæringa i tida framover, men ikke minst for å sikre overføring av teknologi, kompetanse, innovasjoner og forskningsresultater til nye næringer og produkter som skal bygges og utvikles i forbindelse med at Norge og verden skal nå sine klimamål.

Flertallet viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene i et lavutslippsperspektiv. Flertallet støtter dette. Videre mener komiteen dette er viktig for å kunne bygge den nødvendige overgangen til fremtidens arbeidsplasser og næringer med redusert miljø- og klimapåvirkning. Dette er viktig nasjonalt så vel som internasjonalt.

Komiteen konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Komiteen mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg de omfattende bevilgningene som gjøres til petroleumsrettet FoU med 389 mill. kroner som en foreløpig topp i 2018. I tillegg kommer tiltakspakken mot konsekvenser av covid-19-pandemien. I tillegg kommer også de investeringer næringen selv gjør, ifølge Forskningsrådet om lag mellom tre og fire milliarder kroner per år.

Flertallet merker seg videre at den nasjonale helhetlige strategien for teknologi i petroleumssektoren er under revisjon, og er ventet ferdigstilt innen november 2021. Flertallet viser til at statsråden vil redegjøre for hovedtrekkene i forskningspolitikken i forbindelse med den ventede stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser våren 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at forskning og utvikling innen energi- og petroleumssektoren er et prioritert område for regjeringen, som også har som visjon å være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Disse medlemmer viser til høye og stabile bevilgninger til petroleumsrettet FoU i hele regjeringsperioden, og til de mange investeringer til samme formål fra bransjen selv og fra leverandørindustrien. Et investeringsnivå som tilsier at næringen har et godt utgangspunkt for fremtidig verdiskaping.

Disse medlemmer viser ellers til OG21 der samarbeidet mellom oljeselskaper, myndigheter, forskningsinstitusjoner, leverandører og universiteter dreier seg om felles nasjonal teknologistrategi for olje og gass. Dette er et samarbeid som for øvrig regnes som unikt i sitt slag i verden.

Disse medlemmer viser også til den varslede stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser som legges frem juni 2021, der statsråden vil redegjøre for hovedtrekkene i forskningspolitikken på Olje- og energidepartementets områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at petroleumsvirksomheten er Norges overlegent største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Disse medlemmer viser videre til at når leverandørindustrien inkluderes, sysselsetter petroleumsnæringen direkte og indirekte i underkant av 170 000 arbeidstagere. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, vil disse medlemmer fremholde at petroleumsvirksomheten har bidratt med flere tusen milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt.

Disse medlemmer mener, som alle seriøse analyser av fremtidig etterspørsel etter olje viser, at det internasjonalt vil være betydelig etterspørsel etter olje i flere tiår fremover.

Disse medlemmer mener derfor at for å sikre et jevnt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen er det viktig å gjøre nye funn av olje og gass. Dette mener disse medlemmer gjøres best gjennom en effektiv og tidsriktig utforskning av norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at støtten til petroleumsforskning resulterer i betydelig økt verdiskaping, store kostnadsbesparelser, nye arbeidsplasser og ny teknologi. Videre viser disse medlemmer til at resultatene innen petroleumsforskning kommer til nytte på en rekke andre områder. Teknologiutvikling i én industri kan gi kommersialisering i en annen, og resultater fra petroleumsforskningen har vært avgjørende for utviklingen av løsninger innen blant annet fornybar energi, havbruk, helseteknologi og transportløsninger.

Disse medlemmer mener at fremtiden skapes, den vedtas ikke. Derfor mener disse medlemmer at det er politikernes oppgave å legge forholdene til rette. Disse medlemmer mener man må ha mennesker og miljøer som kan utvikle kunnskap og skape verdier. Disse medlemmer vil derfor at det vedtas gode rammevilkår, slik at kunnskapsutvikling, vekst og verdiskaping kan skje.

Disse medlemmer mener det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Disse medlemmer mener derfor man i forskningspolitikken må prioritere områder der Norge har kompetansefortrinn, næringsstrukturelle fortrinn, naturgitte fortrinn eller en kombinasjon av disse.

Disse medlemmer mener at universitetene og instituttene, og prosjekter som PETROMAKS, DEMO 2000 og forskningssentre for petroleum (PETROSENTRE), har vært og er viktige byggeklosser i det norske verdiskapingssystemet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at fagmiljøene innen petroleumsforskning har god ressurstilgang og trygge og forutsigbare rammevilkår også i fremtiden.

På denne bakgrunn fremmed disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for hvordan norske forskningsmiljøer og petroleumsnæringen kan fortsette sitt lederskap innen forskning og teknologiutvikling, slik at bransjen forblir en drivkraft i Norge både kompetansemessig og økonomisk også i fremtiden.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en ny innretning av DEMO 2000, hvor deler av støtten gis som lån. Mange prosjekter gis i dag 25 pst. støtte. For noen prosjekter med stor risiko og stor oppside kan det i stedet gis 50 pst. støtte, men med 25 pst. refusjon om prosjektet lykkes.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2021 hvor det kuttes i støtten til petroleumsforskning og hvor pengene i stedet brukes på forskning på teknologi som vil være svært viktig i arbeidet med å omstille Norge fra en oljeøkonomi.