Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at næringsmiddelindustrien
er Norges største industri på fastlandet. Dette er arbeidsplasser
som er spredt i hele landet i både bygd og by. En stor del av bedriftene
ligger i distriktene. Sammen med primærnæringene, som den videreforedlende
industrien springer ut av, gir produksjonen av mat og drikke muligheter
for bosetting og skaper grunnlag for en rekke andre arbeidsplasser.
Dette gjelder blant annet innen servicenæringene, som leverer tjenester
til primærnæringene og næringsmiddelindustrien. Komplette verdikjeder
for produksjon av mat og drikke danner derfor grunnlaget for svært
mange personers arbeid og næringsvirksomhet.
Komiteen viser til at industrien
er en sentral del av verdikjeden for mat fra jord og fjord til bord.
Med næringsmiddelindustri menes videreforedling av råvarer fra jordbruk,
fiske og oppdrett. Norge har en stor næringsmiddelindustri sett
i forhold til hvor mange som bor her. Dette er til fordel for alle
innbyggere i landet, for verdiskapingen og for samfunnsøkonomien.
Komiteen viser til at et sentralt
mål for næringsmiddelpolitikken skal være å øke videreforedlingen
av råvarer i Norge. Dette er viktig både for å styrke beredskapen,
øke verdiskapingen og for å sikre arbeidsplasser i hele Norge. En
sterkere næringsmiddelindustri vil også styrke primærnæringene.
Komiteen viser til at trygg
produksjon av mat og drikke også er avgjørende for vår helse. Matproduksjonen
på norske råvarer har betydelig mindre forekomster av potensielt
farlige bakterier for mennesker, som salmonella, enn det som er
tilfelle i flere andre land. I tillegg til arbeidsplassene og den
verdiskapingen som måles i kroner, bidrar råstoffet, produktene
og fagkunnskapen i og til den norske næringsmiddelindustrien til
et trygt og velfungerende samfunn der innbyggerne har god helse.
Godene som innbyggerne og samfunnet får fra produksjonen av trygg
mat og drikke, er derfor betydelig større enn det som kommer fram
av de bedriftsøkonomiske regnskapene.
Komiteen viser til at verdien
av vareproduksjonen i Norge utenom olje og gass har falt sammenlignet med
verdien av importen de siste årene. Handelsunderunderskuddet for
Fastlands-Norge var i 2020 på 312 mrd. kroner. Å ta vare på og forsterke
næringsmiddelindustrien er et viktig bidrag til å sikre velferdsstaten
inntekter til i årene som kommer.
Komiteen vil vise til at det
er viktig å ta med fiskerinæringen når man snakker om økt verdiskaping
og sysselsetting i næringsmiddelindustrien. Fiskerinæringen er avgjørende
for sysselsetting, bosetting og verdiskaping langs hele den norske
kysten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonene
i forslaget, og mener det er behov for en helhetlig gjennomgang
av rammebetingelsene for norsk næringsmiddelindustri, i form av
en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien. De ulike elementene
i tipunktsplanen i forslaget vil være naturlige temaer i en slik
melding.
Disse medlemmer viser til at
en slik melding lenge har vært et ønske fra næringsmiddelindustrien, men
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjentatte ganger de
siste årene har avvist forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti om dette.
Næringsmiddelindustrien
var også i liten grad omtalt i regjeringen Solbergs industrimelding,
som ble behandlet i Stortinget våren 2017 (jf. Meld. St. 27 (2016–2017)
og Innst. 453 S (2016–2017)).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det vil være uheldig
med en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien som tar
for seg kun en separat del av norsk industri, og som dermed gjør
at en ikke får veid tiltak og virkemidler opp mot andre deler av
industrien og sett større deler av økonomien i sammenheng. En slik
melding kan dermed føre til uhensiktsmessige føringer som vil svekke
målet om størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.
Disse medlemmer viser til at
norsk industri konkurrerer om den samme arbeidskraften og kapitalen og
har mange felles utfordringer og står overfor mange av de samme
globale trendene; f. eks. digitalisering og automatisering, grønn
omstilling tilgang på kompetente fagarbeidere osv. Dette er sentrale
rammer også for næringsmiddelindustrien og synligjør at denne industrien
bør løftes opp i en større kontekst og ikke sees isolert.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fører en nærings- og fiskeripolitikk som legger til
rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser
og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom å sørge for gode rammevilkår
i bredden av norsk næringsliv og fremme velfungerende markeder med
sunn konkurranse mener disse
medlemmer at regjeringen legger til rette for at næringslivet
selv kan gripe mulighetene for verdiskaping, og bruke ressursene
på en effektiv måte totalt sett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
forslagsstillernes ønske om å sikre god og relevant kompetanse til
næringen gjennom utdanningsinstitusjonene, herunder fag- og yrkesopplæringen.
Dette er av sentral betydning for å kunne rekruttere nye inn i næringen
og sikre tilgangen på kompetent og god arbeidskraft. Disse medlemmer understreker betydningen
av at det både innen fiskeindustrien og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien
sikres gode og anstendige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte,
også sesongarbeidere.
Disse medlemmer viser til den
viktige rollen samvirkene har for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien,
og ser det som viktig å bygge videre på modellen med produsenteide
samvirkebedrifter som grunnlag for en desentralisert næringsmiddelindustri
og landbruk over hele landet.
Disse medlemmer understreker
at det er av stor betydning for norsk matproduksjon å sikre et sterkt importvern. Disse medlemmer ser
det derfor som uheldig at regjeringen ikke vil ta initiativ for
å sikre at tollvernet er reelt, og at statsråd Nybø i sitt svarbrev
til komiteen avviser at det er aktuelt å komme med forslag om et
styrket tollvern for å beskytte norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets behandling av dagligvaremeldingen 4. februar 2021,
der Stortinget fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel
hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og
sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»
Regjeringens oppfølging
av dette vil være av stor betydning for norsk næringsmiddelindustri,
og disse medlemmer ser
det som uheldig at saken ennå ikke er fulgt opp fra regjeringens
side.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at arbeidsplasser ikke kan vedtas,
men må skapes. Dette gjøres best med å sette gode rammebetingelser
for vekst i privat sektor, blant annet gjennom skatte- og avgiftslettelser.
Det gjøres ikke ved å sette mål for verdiskaping og antall sysselsatte
i ulike næringer. Disse
medlemmer peker på at lavere avgifter på grensehandelsutsatte
varer vil føre til at varehandelen i Norge går opp, og dermed vil
også etterspørselen etter norskproduserte varer øke.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, prioriterer en satsing på yrkesfag, og viser til
arbeidet som ble igangsatt da Fremskrittspartiet var i regjering. Flertallet noterer
at dette arbeidet videreføres, og mener at økt vektlegging av yrkesfaglig
utdanning fremover vil komme næringsmiddelindustrien til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at økt handel med landbruksvarer over landegrensene vil bidra til
både innovasjon og utvikling, og være et gode for forbrukerne i
form av bedre utvalg og lavere priser. Disse medlemmer har stor tro på
at norske landbruksprodukter kan konkurrere med utenlandske varer,
og merker seg særlig suksessen som norske oster har hatt internasjonalt. Disse medlemmer viser
til at det er viktig å ha gode merkeordninger slik at forbrukerne
kan ta informerte valg, men merker seg at forslag 5 er nesten identisk
med et representantforslag som ble fremmet og nedstemt i Stortinget
tidligere i år. Disse
medlemmer er enig i foreliggende representantforslag om at
skatter, avgifter og gebyrer hemmer vekst også i næringsmiddelindustrien,
og vil fortsette å jobbe for skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. Disse medlemmer vil
særlig peke på at den særnorske formuesskatten er en hemsko for
næringslivet, og at dette er en konkurranseulempe for bedrifter
med norsk eierskap.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget tidligere har uttrykt tydelige ambisjoner om å
øke norsk landbasert matproduksjon. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til at en samlet næringskomité i forbindelse med behandlingen
av regjeringens landbruksmelding våren 2017 slo fast at «formålet
med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke
beredskapen og dekke etterspørselen», jf. Meld. St. 11 (2016–2017)
og Innst. 251 S (2016–2017). Også innen sjømatnæringen har Stortinget
uttrykt ambisjoner om å øke verdiskapingen og foredlingen av norske
råvarer, jf. stortingsmeldingen om en konkurransekraftig sjømatindustri, som
ble behandlet i Stortinget våren 2016, jf. Meld. St. 10 (2015–2016)
og Innst. 215 S (2015–2016).
Disse medlemmer viser til at
behovet for en styrket satsing på næringsmiddelindustrien fikk støtte både
fra primærnæringene og fra næringsmiddelindustrien selv i næringskomiteens
skriftlige høring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med næringsmiddelindustrien utforme
et konkret mål om økt verdiskaping og sysselsetting i næringsmiddelindustrien.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en plan for å bedre rekrutteringen av
norsk arbeidskraft til næringsmiddelindustrien.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke utdanningen av arbeidskraft
til næringsmiddelindustrien på alle nivå i utdanningsløpet.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om et styrket tollvern
for å beskytte norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri.»
«Stortinget
ber regjeringen jobbe for å bedre merkeordningene for å styrke konkurransekraften
til norske matvarer.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av skatter, avgifter
og gebyrer som gjelder for næringsmiddelindustrien, med sikte på
å øke konkurransekraften.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og foreslå ordninger, herunder frakttilskudd,
for å legge til rette for en geografisk spredt næringsmiddelindustri.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag for å få til en effektivisering
og automatisering av næringsmiddelindustrien.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om forenklinger av regelverket
for næringsmiddelindustrien.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en nasjonal strategi for offentlige innkjøp
av matvarer for å sikre at norske produkter blir valgt.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil samtidig understreke at
man har sett en utvikling de siste årene hvor retten til å fiske
havner på stadig færre hender. De få med god tilgang på kapital har
samlet til seg mange rettigheter og store kvantum, mens folk flest
som bor langs kysten ikke har råd til å være med på utviklingen. Dette medlem mener denne
utviklingen er nødt til å snu.