Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Prop. 161 L (2020–2021) Endringer i domstolloven mv. (signatur
og elektronisk forkynnelse). Komiteen merker seg at Justis-
og beredskapsdepartementet i denne proposisjonen foreslår endringer
i domstolloven og tvangsfullbyrdelsesloven som er ment å øke fleksibiliteten
ved signering i domstolene og hos namsmannen samt ved forkynnelse.
Komiteen viser til at et viktig
tiltak for mer hensiktsmessige arbeidsmåter i domstolene er å tilrettelegge
for elektronisk signering av avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker.
Det foreslås derfor, på bakgrunn av erfaringer med midlertidige
regler om signaturløsninger, en endring i forskriftshjemmelen i
domstolloven § 197 a femte ledd, slik at Kongen kan gi nærmere regler
også om fremgangsmåten for signering. Komiteen merker seg at det
i tillegg foreslås en endring i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-19,
som innebærer at domstolloven § 197 a også skal gjelde for signering
av namsbøker.
Komiteen merker seg videre
at for å kunne utnytte offentlige myndigheters ressurser bedre,
foreslås også endringer for å tilrettelegge nærmere for elektronisk forkynnelse. Komiteen viser
til at etter domstolloven § 163 a kan det forkynnes elektronisk
ved bruk av en «betryggende teknisk løsning som gir bevis for at
dokumentet er mottatt av rette vedkommende». I proposisjonen foreslås
det derfor en ny § 163 b i domstolloven, som skal supplere § 163
a med regler om elektronisk forkynnelse som forkynnelsesform.
Komiteen viser til at midlertidige
regler som utfyller og supplerer prosessregelverket for å avhjelpe konsekvenser
av utbruddet av covid-19, har vært i kraft siden den 28. mars 2020.
Formålet med reglene har vært å tilrettelegge for en forsvarlig
og rettssikker virksomhet i domstolene, politiet og påtalemyndigheten
mv. samtidig som smitteverntiltak overholdes. Komiteen viser videre til at
varigheten av de midlertidige reglene har blitt forlenget en rekke
ganger, og at varigheten i Prop. 142 L (2020–2021) er foreslått
forlenget til den 10. november 2021.
Komiteen merker seg at domstolene
og brukerne har gode erfaringer med overgangen fra håndskrevne signaturer
til elektronisk signering. Komiteen viser til at elektronisk
signering også inngår naturlig i arbeidet med å digitalisere domstolene,
og kan i de fleste tilfeller innebære en forenkling og effektivisering. Komiteen understreker
at til tross for at det er smitteverntiltak som har begrunnet de
midlertidige reglene om elektroniske signaturløsninger, er det klart
at muligheten for slike signaturløsninger også ellers vil være en
fordel og vil kunne gi større fleksibilitet og besparelser. Komiteen merker
seg at departementet legger til grunn at befolkningen forventer
at elektronisk signatur og andre signeringsløsninger er tilgjengelige
også under normale omstendigheter, og at det således er flere gode
grunner for å tilrettelegge for at dokumenter kan signeres elektronisk
også uavhengig av behovet som har meldt seg etter utbruddet av covid-19.
Komiteen merker seg at det
har blitt påpekt en rekke forbedringspunkter ved dagens løsninger
både under høringsrunden og ved tidligere tilbakemeldinger. Komiteen viser
til at departementet har merket seg disse og i den forbindelse understreker
viktigheten av at de løsninger som tas i bruk, utvikles og tilpasses
ved behov. Komiteen understreker
at manuelle operasjoner, som kan innebære en risiko for menneskelige
feil, bør begrenses til det minimale, og at det bør tilstrebes en
ensartet signeringspraksis.
Komiteen viser til at departementet
i Prop. 122 L (2019–2020) uttalte at selv om forkynnelsesreglene
som ble foreslått i proposisjonen, skulle gjelde midlertidig, kunne
praktiseringen av reglene bidra med et nyttig erfaringsgrunnlag
for å utrede forslag til permanente regler. Komiteen merker seg at departementet
har inntrykk av at brukerne har gode erfaringer med de midlertidige
reglene, og viser til at høringen understøtter at det er behov for
og ønske om å tilrettelegge for elektronisk forkynnelse.
Komiteen viser til at hovedhensynene
bak reglene om forkynnelser er å sikre at dokumenter som skal forkynnes,
kommer frem til rette vedkommende, samt å sikre bevis for at forkynnelsen
har skjedd, og på hvilket tidspunkt. Komiteen understreker at elektronisk
forkynnelse må innrettes slik at det sikres at det forkynnes overfor
rette vedkommende, og slik at hensynet til dokumentasjon ivaretas.
Komiteen viser til at domstollovens
regler om elektronisk forkynnelse er teknologinøytrale og stiller krav
om «betryggende» tekniske løsninger, og at hva som anses som «betryggende»,
vil utvikle seg over tid og må vurderes konkret. Komiteen merker seg at departementet
ikke har funnet det hensiktsmessig å angi nærmere hvilke krav som
bør stilles til de tekniske løsningene ut over at de må være betryggende.
Det foreslås heller ikke endringer i kravet om at forkynnelsen må
skje gjennom en «betryggende teknisk løsning», jf. domstolloven § 163
a første ledd annet punktum, jf. § 197 a. Komiteen viser til at dette
gir rom for å ta i bruk nye løsninger som vil komme i fremtiden.
Komiteen merker seg at departementets
klare utgangspunkt er at elektronisk forkynnelse kun skal kunne
utføres når det er konkret forsvarlig og hensiktsmessig. Komiteen merker
seg videre at departementet understreker at det må sikres at ikke
særlige kategorier av personopplysninger blir gjort tilgjengelige
for uvedkommende, og at det bør tas høyde for at ikke alle personer
har samme forutsetninger for og ønske om å kommunisere digitalt. Komiteen viser
til at departementet understreker at i tillegg til dette må også
myndighetene etterstrebe å gi god informasjon og, om nødvendig, veiledning
til dem som har behov for det.