Regjeringen ber i
proposisjonen om Stortingets samtykke til inngåelse av to avtaler,
med henholdsvis Danmark/Færøyene og Island om avgrensning av kontinentalsokkelen
utenfor 200 nautiske mil i den sørlige delen av Smutthavet, det
vil si i området mellom Færøyene, Island, Fastlands-Norge og Jan
Mayen, som Norge undertegnet 30. oktober 2019 i Stockholm. Samtidig
undertegnet også Danmark/Færøyene og Island en avtale om avgrensning.
Bakgrunnen for avtalene var overlappende kontinentalsokkel for de
tre kyststatene i området.
FNs havrettskonvensjon
av 10. desember 1982 (havrettskonvensjonen) del VI fastslår at enhver
kyststat har rett til en kontinentalsokkel hvor den utøver suverene
rettigheter for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster.
Etter havrettskonvensjonen artikkel 76 nr. 1 omfatter en kyststats
kontinentalsokkel havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder
som strekker seg gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet
til ytterkanten av kontinentalmarginen. Som et minimum strekker
kontinentalsokkelen seg alltid ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjene.
Kyststater som har kontinentalsokkel som strekker seg utenfor 200
nautiske mil, må legge frem dokumentasjon for dette for Kontinentalsokkelkommisjonen
(the Commission on the Limits of the Continental Shelf), som er
opprettet gjennom havrettskonvensjonen. På grunnlag av dokumentasjonen
avgir kommisjonen en anbefaling om kontinentalsokkelens utstrekning.
Etter at Kontinentalsokkelkommisjonen
hadde avgitt anbefalinger til Norge, Danmark og Island for den sørlige
delen av Smutthavet, forhandlet partene frem tre bilaterale avtaler
for å fastlegge avgrensningslinjene som avklarer henholdsvis norsk,
islandsk og dansk sokkel i området. Avgrensningslinjens koordinater
i de tre avtalene sammenfaller med de koordinater som følger av
en forhandlingsprotokoll som ble undertegnet mellom partene i 2006.
Avtalene anses å
være av særlig viktighet, slik at Stortingets samtykke til inngåelse
er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
Avtalene i engelske
og norske originaltekster sammen med kart følger som trykte vedlegg
til proposisjonen.
Det opplyses i proposisjonen
at det var forventet, også før Kontinentalsokkelkommisjonen avga
sine anbefalinger til de berørte kyststatene, at Norge, Danmark/Færøyene
og Island ville ha overlappende sokkel i den sørlige delen av Smutthavet.
Derfor undertegnet de tre partene 20. september 2006 en forhandlingsprotokoll
(«Agreed Minutes») om avgrensning av sokkel, slik at partene var
klare til å inngå avtaler når anbefalingene fra Kontinentalsokkelkommisjonen
forelå. Kontinentalsokkelkommisjonen vedtok 27. mars 2009 en anbefaling
for norsk kontinentalsokkel i området. Deretter fulgte anbefalinger
for dansk sokkel i 2014, og tilsvarende for islandsk sokkel i 2016.
Regjeringen viser
i proposisjonen til at det har en betydelig egenverdi å få endelig
fastsatt avgrensningen av kontinentalsokkelen i den sørlige delen
av Smutthavet for å skape klarhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig
ressursutnyttelse. Det fremgår også at den løsning partene har blitt
enige om, ligger innenfor rammen av moderne folkerettslige prinsipper
for maritim avgrensning.
Det opplyses av Utenriksdepartementet
at gjennomføring av avtalene ikke krever lov- eller forskriftsendringer.
Inngåelsen av avtalene vil ikke i seg selv få administrative eller
økonomiske konsekvenser av betydning. Kontinentalsokkelen i angjeldende
område ligger på store havdyp hvor det så langt ikke er påvist ressurser.