Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til inngåelse av to avtaler, med henholdsvis Danmark/Færøyene og Island om avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i den sørlige delen av Smutthavet, det vil si i området mellom Færøyene, Island, Fastlands-Norge og Jan Mayen, som Norge undertegnet 30. oktober 2019 i Stockholm. Samtidig undertegnet også Danmark/Færøyene og Island en avtale om avgrensning. Bakgrunnen for avtalene var overlappende kontinentalsokkel for de tre kyststatene i området.

FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 (havrettskonvensjonen) del VI fastslår at enhver kyststat har rett til en kontinentalsokkel hvor den utøver suverene rettigheter for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster. Etter havrettskonvensjonen artikkel 76 nr. 1 omfatter en kyststats kontinentalsokkel havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen. Som et minimum strekker kontinentalsokkelen seg alltid ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjene. Kyststater som har kontinentalsokkel som strekker seg utenfor 200 nautiske mil, må legge frem dokumentasjon for dette for Kontinentalsokkelkommisjonen (the Commission on the Limits of the Continental Shelf), som er opprettet gjennom havrettskonvensjonen. På grunnlag av dokumentasjonen avgir kommisjonen en anbefaling om kontinentalsokkelens utstrekning.

Etter at Kontinentalsokkelkommisjonen hadde avgitt anbefalinger til Norge, Danmark og Island for den sørlige delen av Smutthavet, forhandlet partene frem tre bilaterale avtaler for å fastlegge avgrensningslinjene som avklarer henholdsvis norsk, islandsk og dansk sokkel i området. Avgrensningslinjens koordinater i de tre avtalene sammenfaller med de koordinater som følger av en forhandlingsprotokoll som ble undertegnet mellom partene i 2006.

Avtalene anses å være av særlig viktighet, slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Avtalene i engelske og norske originaltekster sammen med kart følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Det opplyses i proposisjonen at det var forventet, også før Kontinentalsokkelkommisjonen avga sine anbefalinger til de berørte kyststatene, at Norge, Danmark/Færøyene og Island ville ha overlappende sokkel i den sørlige delen av Smutthavet. Derfor undertegnet de tre partene 20. september 2006 en forhandlingsprotokoll («Agreed Minutes») om avgrensning av sokkel, slik at partene var klare til å inngå avtaler når anbefalingene fra Kontinentalsokkelkommisjonen forelå. Kontinentalsokkelkommisjonen vedtok 27. mars 2009 en anbefaling for norsk kontinentalsokkel i området. Deretter fulgte anbefalinger for dansk sokkel i 2014, og tilsvarende for islandsk sokkel i 2016.

Regjeringen viser i proposisjonen til at det har en betydelig egenverdi å få endelig fastsatt avgrensningen av kontinentalsokkelen i den sørlige delen av Smutthavet for å skape klarhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig ressursutnyttelse. Det fremgår også at den løsning partene har blitt enige om, ligger innenfor rammen av moderne folkerettslige prinsipper for maritim avgrensning.

Det opplyses av Utenriksdepartementet at gjennomføring av avtalene ikke krever lov- eller forskriftsendringer. Inngåelsen av avtalene vil ikke i seg selv få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Kontinentalsokkelen i angjeldende område ligger på store havdyp hvor det så langt ikke er påvist ressurser.