Årsrapporten beskriver arbeidet i Nordisk råd i 2020. Arbeidet ble sterkt preget av koronapandemien.

De nordiske landene deler et fellesskap gjennom historie, kultur, språk og verdier. Samarbeidet mellom de nordiske landene dekker svært mange samfunnsområder. Nordisk råd jobber for et stadig tettere samarbeid mellom de nordiske landene for å tilrettelegge for praktiske løsninger for innbyggerne i Norden. Målet er at folk kan leve, jobbe og forflytte seg uhindret over landegrensene.

Koronapandemien og de nordiske landenes ulike håndtering av denne gjorde at man i 2020 opplevde en økning i grensehindringer mellom nordiske land. Dette var svært krevende for det nordiske samarbeidet. Samtidig førte den ekstraordinære situasjonen til meget tett kontakt mellom nordiske myndigheter. I Nordisk råd ble det i 2020 avholdt flere møter enn noensinne, de aller fleste digitalt. Pandemien viste tydelig behovet for og verdien av nært nordisk samarbeid. Men pandemien synliggjorde også store utfordringer som følge av stengte grenser og manglende nordisk koordinering av beredskapsarbeidet.

Dagens nordiske samarbeid legger til grunn visjonen som ble vedtatt av Nordisk råd og Nordisk ministerråd i 2019: Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030. Island ledet arbeidet i Nordisk råd gjennom 2020 og hadde tre hovedprioriteringer for sin presidentskapsperiode: å hegne om demokratiet, verne det biologiske mangfoldet og styrke kunnskapen om de nordiske språk.

Disse temaene ble drøftet på ulike arrangementer gjennom året. Blant annet sto den norske delegasjonen for et digitalt fellesmøte for alle medlemmer i Nordisk råd i september, der hav og biologisk mangfold var tema. Statsminister Erna Solberg deltok som leder av det internasjonale havpanelet.

Imidlertid var det koronapandemien og dens konsekvenser for de enkelte land og for det nordiske samarbeidet som dominerte dagsordenen i 2020. Fra mars måned gjorde reiserestriksjoner og begrensninger for fysiske møter at all møtevirksomhet i Nordisk råd ble digital. Den planlagte temasesjonen i overgangen mars/april ble avlyst. Hovedsesjonen som skulle vært avholdt i Reykjavik i oktober, kunne ikke gjennomføres på ordinært vis med plenumsforhandlinger. Under sesjonsuken ble det avholdt et digitalt møte med FNs generalsekretær Antonio Guterres om koronakrisen i et globalt og nordisk perspektiv, der Nordisk råds medlemmer og alle de nordiske regjeringssjefene deltok. Utvalgene og presidiet avholdt sine planlagte møter og ekstramøter på digitale plattformer.

Presidiet agerte som plenum og behandlet saker som vanligvis skulle vært behandlet av plenarforsamlingen i Nordisk råd. Flere saker ble utsatt i påvente av fysisk plenumssesjon. Utdeling av Nordisk råds priser ble også gjort digitalt og vist som TV-sending i de nordiske landene.

Et hovedanliggende for presidiet i 2020 var hvordan de nordiske landene håndterte pandemien og konsekvenser for det nordiske samarbeidet, spesielt i grenseområdene. Effektene av koronapandemien sto også sentralt under utvalgenes behandling av sakene i 2020. Utvalget for kunnskap og kultur anbefalte en komparativ nordisk analyse av konsekvensene koronastengte skoler har hatt for elevene. Andre saker i utvalget var blant annet økt rekruttering til yrkesfaglig utdanning og fellesnordisk losutdanning. I utvalget for et bærekraftig Norden var sirkulær økonomi, biodiversitet og bærekraftig byggeri gjennomgående temaer. Utvalget har de seneste år vært en pådriver for unges deltakelse og medvirkning i klimaforhandlingene. Utvalget for velferd i Norden hadde et særlig fokus på psykisk helse og selvmordsforebyggende tiltak og fremmet forslag om en nordisk toppkonferanse om tematikken i 2021. Antibiotikaresistens, likestilling relatert til arbeidslivet, helse og seksuell trakassering har også stått sentralt i utvalgets arbeid. Utvalget for vekst og utvikling arbeidet blant annet med fellesnordiske byggestandarder, digitaliseringssamarbeid og transportspørsmål. Grensehindergruppen fulgte arbeidet med koronarelaterte hindringer for den frie bevegelsen mellom nordiske land og arbeidet også med blant annet elektronisk ID og nye personnummer i Norden. Kontrollkomiteen konsentrerte seg i 2020 om oppfølging og styrking av økonomiforvaltningen i Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond.

En rekke nye initiativ ble tatt i de ulike utvalgene i 2020, og det ble også arbeidet videre med forslag som går lenger tilbake i tid. Flere initiativ ble også løftet inn i det parlamentariske arbeidet på Stortinget i form av blant annet skriftlige spørsmål.