Årsrapporten beskriver
arbeidet i Nordisk råd i 2020. Arbeidet ble sterkt preget av koronapandemien.
De nordiske landene
deler et fellesskap gjennom historie, kultur, språk og verdier.
Samarbeidet mellom de nordiske landene dekker svært mange samfunnsområder.
Nordisk råd jobber for et stadig tettere samarbeid mellom de nordiske
landene for å tilrettelegge for praktiske løsninger for innbyggerne
i Norden. Målet er at folk kan leve, jobbe og forflytte seg uhindret
over landegrensene.
Koronapandemien og
de nordiske landenes ulike håndtering av denne gjorde at man i 2020
opplevde en økning i grensehindringer mellom nordiske land. Dette var
svært krevende for det nordiske samarbeidet. Samtidig førte den
ekstraordinære situasjonen til meget tett kontakt mellom nordiske
myndigheter. I Nordisk råd ble det i 2020 avholdt flere møter enn
noensinne, de aller fleste digitalt. Pandemien viste tydelig behovet
for og verdien av nært nordisk samarbeid. Men pandemien synliggjorde
også store utfordringer som følge av stengte grenser og manglende
nordisk koordinering av beredskapsarbeidet.
Dagens nordiske samarbeid
legger til grunn visjonen som ble vedtatt av Nordisk råd og Nordisk
ministerråd i 2019: Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte
region fram mot år 2030. Island ledet arbeidet i Nordisk råd gjennom
2020 og hadde tre hovedprioriteringer for sin presidentskapsperiode:
å hegne om demokratiet, verne det biologiske mangfoldet og styrke
kunnskapen om de nordiske språk.
Disse temaene ble
drøftet på ulike arrangementer gjennom året. Blant annet sto den
norske delegasjonen for et digitalt fellesmøte for alle medlemmer
i Nordisk råd i september, der hav og biologisk mangfold var tema.
Statsminister Erna Solberg deltok som leder av det internasjonale
havpanelet.
Imidlertid var det
koronapandemien og dens konsekvenser for de enkelte land og for
det nordiske samarbeidet som dominerte dagsordenen i 2020. Fra mars måned
gjorde reiserestriksjoner og begrensninger for fysiske møter at
all møtevirksomhet i Nordisk råd ble digital. Den planlagte temasesjonen
i overgangen mars/april ble avlyst. Hovedsesjonen som skulle vært
avholdt i Reykjavik i oktober, kunne ikke gjennomføres på ordinært
vis med plenumsforhandlinger. Under sesjonsuken ble det avholdt
et digitalt møte med FNs generalsekretær Antonio Guterres om koronakrisen
i et globalt og nordisk perspektiv, der Nordisk råds medlemmer og alle
de nordiske regjeringssjefene deltok. Utvalgene og presidiet avholdt
sine planlagte møter og ekstramøter på digitale plattformer.
Presidiet agerte
som plenum og behandlet saker som vanligvis skulle vært behandlet
av plenarforsamlingen i Nordisk råd. Flere saker ble utsatt i påvente
av fysisk plenumssesjon. Utdeling av Nordisk råds priser ble også
gjort digitalt og vist som TV-sending i de nordiske landene.
Et hovedanliggende
for presidiet i 2020 var hvordan de nordiske landene håndterte pandemien
og konsekvenser for det nordiske samarbeidet, spesielt i grenseområdene.
Effektene av koronapandemien sto også sentralt under utvalgenes
behandling av sakene i 2020. Utvalget for kunnskap og kultur anbefalte
en komparativ nordisk analyse av konsekvensene koronastengte skoler
har hatt for elevene. Andre saker i utvalget var blant annet økt
rekruttering til yrkesfaglig utdanning og fellesnordisk losutdanning.
I utvalget for et bærekraftig Norden var sirkulær økonomi, biodiversitet
og bærekraftig byggeri gjennomgående temaer. Utvalget har de seneste
år vært en pådriver for unges deltakelse og medvirkning i klimaforhandlingene.
Utvalget for velferd i Norden hadde et særlig fokus på psykisk helse
og selvmordsforebyggende tiltak og fremmet forslag om en nordisk
toppkonferanse om tematikken i 2021. Antibiotikaresistens, likestilling
relatert til arbeidslivet, helse og seksuell trakassering har også
stått sentralt i utvalgets arbeid. Utvalget for vekst og utvikling
arbeidet blant annet med fellesnordiske byggestandarder, digitaliseringssamarbeid
og transportspørsmål. Grensehindergruppen fulgte arbeidet med koronarelaterte
hindringer for den frie bevegelsen mellom nordiske land og arbeidet
også med blant annet elektronisk ID og nye personnummer i Norden.
Kontrollkomiteen konsentrerte seg i 2020 om oppfølging og styrking
av økonomiforvaltningen i Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk
kulturfond.
En rekke nye initiativ
ble tatt i de ulike utvalgene i 2020, og det ble også arbeidet videre
med forslag som går lenger tilbake i tid. Flere initiativ ble også
løftet inn i det parlamentariske arbeidet på Stortinget i form av blant
annet skriftlige spørsmål.