Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at Representantforslag 131 S (2020–2021) omhandler det norske bidraget til det multilaterale arbeidet innen global helse, mer spesifikt det globale vaksine- og legemiddelregimet, sett i lys av den pågående covid-19-pandemien. Komiteen anerkjenner de viktige utfordringene representantforslaget peker på i dagens systemer for forskning på og utvikling av vaksiner og legemidler, tydeliggjort av covid-19-pandemien.

Komiteen viser til at problematikken som blir løftet i forslaget, berører en rekke samarbeid og organisasjoner i den multilaterale sfæren. Norske myndigheter har hatt et langvarig engasjement for global helse og vaksineutvikling. Siden oppstarten av den offentlig-private globale vaksinealliansen Gavi i 2000 har Norge vært en betydelig bidragsyter til samarbeidet. Dette samarbeidet ble forsterket gjennom opprettelsen av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), som har hovedsete i Oslo.

Komiteen viser til at Norge har vært en pådriver for de samarbeid som har oppstått med mål om å sikre rettferdig tilgang til vaksiner og legemidler under den pågående covid-19-pandemien, da primært gjennom koordineringsverktøyene Access to COVID-19 Tools Accelerator (ACT-A) og underpilaren COVAX.

Komiteen noterer seg videre at spørsmålet om patentregimer som omfatter medisiner, vaksiner og helseteknologi, har vært gjenstand for en langvarig diskusjon i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og at komiteen i inneværende sesjon har behandlet et representantforslag om rettferdig fordeling av vaksiner, legemidler og annen teknologi i kampen mot covid-19, Dokument 8:69 S (2020–2021), som omhandler Norges rolle i WTO-forhandlingene om patentunntak.

Komiteen vil peke på at representantforslaget har vært sendt til uttalelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, og viser til statsrådens svar av 26. mars 2021 for en utdypning av regjeringens syn på de spesifikke forslagene. Komiteen viser videre til at representantforslaget ble gjenstand for en skriftlig høring, hvor både universitetssektoren og sivilsamfunnet har kommet med innspill til forslagets overordnede tematikk og til flere av de spesifikke forslagene. Komiteen viser til at flere av høringsinnspillene også inneholder en rekke overordnede og mer spesifikke forslag til oppfølging, tar disse til orientering og takker for bidragene fra den skriftlige høringene.

Komiteen viser til at forslag 1 og 2 omhandler Verdens helseorganisjons (WHO) virkemåte, og at representanten tar til orde for en tilgjengeliggjøring av vaksineteknologi Norge har bidratt til finansieringen av, samt en styrking av WHO som samordningsorgan i kampen mot covid-19-pandemien. Komiteen viser til at Covid-19 Technology Access Pool (C-TAP) ble lansert av WHO ved pandemiens begynnelse for deling av data, kunnskap og patenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige i forslagsstillernes synspunkt om at viruset må bekjempes i alle land for å hindre nye smittebølger og mutasjoner, men deler ikke beskrivelser i representantforslaget av «global vaksineapartheid», vel vitende om at formuleringen stammer fra visegeneralsekretær i FN og direktør for UNAIDS. Selv om tilgangen på vaksiner internasjonalt er skjev, er et vel så viktig kjennetegn ved denne pandemien hvor hurtig effektive vaksiner mot viruset har blitt utviklet. Det forhindrer ikke disse medlemmer fra å dele ønsket om en enda raskere utrulling.

Disse medlemmer viser til at vi ikke ville sett en slik rask utvikling av vaksiner dersom ikke farmasøytiske selskaper hadde kunnet forvente avkastning på sine investeringer i forskning og utvikling, og dersom velstående land ikke hadde inngått store kjøpskontrakter hvor det offentlige tok risikoen. Den skjeve fordelingen av vaksiner må rettes opp gjennom andre tiltak enn å undergrave hele systemet for internasjonal handel og immaterielle rettigheter.

Disse medlemmer vil også vise til at den norske regjeringen ikke har bidratt til den såkalte «vaksinenasjonalismen» forslagsstillerne viser til, snarere tvert imot. Norsk tilgang til vaksiner er sikret gjennom samarbeid med EU, noe som ene og alene er muliggjort av EØS-avtalen. Videre er Norge blant initiativtakerne til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) og vaksinealliansen Gavi. Sammen med Sør-Afrika leder Norge Access to COVID-19 Tool Accelerator (ACT-A) Facilitation Council. Disse medlemmer viser til helseministerens vurdering av representantforslaget, oversendt komiteen i brevs form 26. mars 2021, der det vises til at ACT-A allerede kan vise til substansielle resultater, og at per 17. mars 2021 hadde mer enn 70 land fått utvidet laboratoriekapasiteten, og 46 land har mottatt over 29 millioner vaksinedoser gjennom vaksinedelen av ACT-A, Covax.

Disse medlemmer støtter regjeringens tiltak for å bekjempe pandemien globalt gjennom internasjonalt samarbeid samt dens innsats for å skape større åpenhet i legemiddelmarkedet, blant annet gjennom Oslo Medicines Initiative. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende for den langsiktige bekjempelsen av covid-19-viruset og fremtidige pandemier at Norge opprettholder sin ansvarlige globale innsats sammen med andre land og med legemiddelindustrien på måter som ikke undergraver systemet som beviselig har ført til en imponerende rask utvikling av flere effektive vaksiner. Disse medlemmer avviser kategorisk at dette kan betraktes som et «knefall» for legemiddelindustrien, slik forslagsstiller formulerer det. Disse medlemmer understreker likevel at det er svært viktig å bidra til økt kapasitet for vaksineproduksjon og økt lokal produksjon i alle regioner, og at det er viktig at legemiddelindustrien inngår samarbeid og lisensavtaler som bidrar til dette.

Disse medlemmer viser til at USA den 5. mai 2021 ved landets handelsrepresentant Katherine Tai erklærte støtte til forslag om å gi unntak fra patenter knyttet til covid-19-vaksiner gjennom WTO. Disse medlemmer viser til at Norge i lengre tid, spesielt som leder for TRIPS-rådet som har ansvar for patentspørsmål i WTO, har oppfordret til løsninger som sørger for at immaterielle rettigheter ikke kommer i veien for en størst mulig vaksineproduksjon globalt, samtidig som forutsigbarheten ved systemet for internasjonal handel og medisinsk forskning og utvikling ivaretas. Disse medlemmer ønsker det amerikanske initiativet velkommen og understreker at en velfungerende langsiktig løsning må finnes i samråd med andre stater og i dialog med farmasøytiske selskaper som har utviklet vaksinene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at et gjennomgående budskap i de skriftlige innspillene har vært viktigheten av effektiv teknologideling, for eksempel gjennom WHOs mekanisme C-TAP. Dette medlem anser det som svært beklagelig at Norge og andre vestlige land tidligere ikke har vært tydeligere på teknologideling og -overføring som vilkår for finansiering og forhåndskjøp. Dette medlem registrerer dessverre at C-TAP i dag av flere anses som en ikke-fungerende forordning, og, som det refereres til i det skriftlige innspillet fra Redd Barna, at WHO nå arbeider med nye mekanismer for å legge til rette for teknologioverføring.

Dette medlem mener disse initiativene er svært viktige og i tråd med ambisjonen om å styrke WHO som globalt samordningsorgan for bekjempelse av globale helsekriser. Det er likevel dette medlems vurdering, basert på erfaringene fra de siste månedene, at teknologideling og -overføring kun er mulig dersom det stilles tydelige krav til legemiddelindustrien i avtaleforhandlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å styrke WHO som samordningsorgan for kampen mot covid-19, og til å innføre en felles kvalitetskontroll av nye covid-19-vaksiner under WHO.»

Komiteen viser til at forslag 3 omhandler Norges rolle i TRIPS-rådet, som behandler saker knyttet til WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen). Komiteen noterer seg at forslagstiller tar til orde for et norsk initiativ til å evaluere det eksisterende regelverket for patentunntak, med sikte på å bedre og lette lokal og regional selvforsyning av nødvendige legemidler i fremtidige nødssituasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener forslaget må sees på bakgrunn av behandlingen av Dokument 8:69 S (2020–2021), jf. Innst. 158 S (2020–2021), hvor et flertall avviste å be regjeringen endre posisjon i WTO i spørsmålet om lemping på patenter på vaksiner, medisiner og annen teknologi i kampen mot covid-19.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kan ikke slutte seg til denne framstillingen av Stortingets behandling av Dokument 8:69 S (2020–2021), jf. Innst. 158 S (2020–2021), og vil påpeke at kjernen i det aktuelle representantforslaget var et forslag om at Stortinget skulle forhåndsinstruere regjeringen om stillingstaking til et konkret forslag framsatt underveis i en forhandlingsprosess i et internasjonalt organ, i strid med den grunnleggende arbeidsdelingen mellom Stortinget og regjeringen i utenrikspolitikken, jf. Grunnloven § 26.

Komiteen noterer seg at Norge ved sin ambassadør til WTO for kort tid siden ble valgt til leder av TRIPSrådet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at den globale skjevfordelingen av vaksiner og helseressurser aldri har vært tydeligere. Mens store deler av den vestlige verden kan forvente fullvaksinering i løpet av året, må store deler av verdens befolkning vente betydelig lenger.

Dette medlem mener at Stortinget nå for alvor må ta innover seg de katastrofale konsekvensene av ikke å snu hver stein i møte med pandemien. Smittesituasjonen i land som India, som i skrivende stund har over 300 000 daglige smittetilfeller, angår oss alle, ikke bare på grunn av grunnleggende rettferdighetshensyn. Om pandemien får fortsette i overskuelig fremtid, vil store deler av verden leve under en konstant ustabil og risikofylt situasjon, mens verdensøkonomien halter og mutasjonene gjør oss sårbare på ny.

Dette medlem mener man for lengst burde ha snudd hver stein for å øke produksjonen av vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr så raskt som mulig. Regjeringen har gjentatte ganger blitt konfrontert med at den i WTO/TRIPS-rådet har stilt seg sammen med en liten, hovedsakelig vestlig blokk for å blokkere India og Sør-Afrikas initiativ om patentunntak. Dette hadde Stortinget full mulighet til å endre på, både gjennom behandlingen av Dokument 8:69 S (2020–2021) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti, og gjennom senere avstemninger i Stortinget. Dette medlem ser det som tvingende nødvendig at Stortinget, gitt at Norge i dag står i en særstilling gjennom sitt formannskap i TRIPS-rådet, legger til rette for en prosess som kan ende i et patentunntak bredt nok til faktisk å bidra til reell kapasitetsøkning på produksjonssiden.

Dette medlem merker seg at etter at den amerikanske regjeringen 5. mai 2021 annonserte en endret holdning og positiv støtte til et patentunntak i WTO, har det skjedd en svært hurtig og overraskende holdningsendring blant de norske partiene som i utgangspunktet avviste patentunntak som et lite konstruktivt sidespor ved flere anledninger i Stortingets behandling av spørsmålet. Dette medlem ønsker disse partier velkommen etter, men vil påpeke at den norske regjerings posisjon fremdeles er høyst uklar. Videre vil dette medlem påpeke at den amerikanske regjeringens initiativ kun omhandler vaksiner, som er et svært viktig men ikke tilstrekkelig tiltak. En rekke humanitære organisasjoner og helsefaglige stemmer har vist til viktigheten av at også patentunntak på medisiner og annen helseteknologi på kort sikt er svært viktig for en umiddelbar opptrapping i kampen mot pandemien.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom sitt formannskap i TRIPS-rådet, legge til rette for en prosess som kan lede frem til en internasjonal enighet om et patentunntak som er bredt nok til at det muliggjør en rask og effektiv produksjonsøkning. I denne sammenheng ber Stortinget regjeringen kommunisere at norske myndigheter er positive til et bredt patentunntak for vaksiner, medisiner og annen teknologi til bekjempelse av pandemien i lav- og mellominntektsland».

Videre anser dette medlem det som nyttig at Norge tar initiativ til en evaluering av et regelverk som til de grader har vist seg uskikket til å avhjelpe situasjonen i en krise som den vi nå står overfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ i WTO/TRIPS til en evaluering av regelverket for patentunntak, slik at det i framtida fungerer bedre etter hensikten om raskt å kunne øke lokal og regional selvforsyning med nødvendige legemidler i framtidige nødsituasjoner.»

Komiteen viser videre til at åpenhet rundt kliniske resultater fra, forhandlinger om og kontrakter som omhandler vaksiner og vaksineutvikling er det gjennomgående tema for forslagene 4, 5 og 8. Komiteen viser i denne sammenheng til at regjeringens Granavolden-plattform fremhever åpenhet og kunnskapsdeling som viktige prioriteringer:

«Regjeringen vil gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagstillers syn om at åpenhet og transparens må være grunnleggende byggesteiner i arbeidet med et mer solidarisk og effektivt globalt helseregime.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme krav om full åpenhet om innholdet i forhandlinger og kontrakter for alle vaksineavtaler Norge er en del av.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme krav i de sammenhenger der Norge har bidratt til forskning og utvikling av vaksiner, om full åpenhet om kliniske resultater.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle norske bidrag til forskning og utvikling av legemidler i framtida er basert på prinsipper om kunnskapsdeling og åpen kildekode.»

Komiteen viser til at forslag 6 omhandler muligheten for å nedsette et utvalg av norske og internasjonale eksperter som kan utrede hvordan et offentlig finansiert internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid for vaksiner og andre legemidler kan se ut, basert på åpen informasjonsdeling og desentralisert produksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillers overordnede syn på at dagens globale helseregime i fremtiden bør baseres på mekanismer som fremmer åpenhet og rettferdighet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg av norske og internasjonale eksperter som kan utrede hvordan et offentlig finansiert internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid for vaksiner og andre legemidler kan se ut, basert på prinsipper om åpen informasjonsdeling og desentralisert produksjon som kan gjøre alle land i verden mer selvforsynte og mindre avhengige av legemiddelindustrien.»

Komiteen viser til at forslag 7 omhandler ønsket om et initiativ for å utvikle et offentlig finansiert og drevet internasjonalt forsknings- og utviklingsinstitutt for antibiotika og legemidler mot antibiotikaresistente bakterier, som igjen kan fungere som modell for et nytt globalt regime for utvikling av andre typer legemidler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil understreke at det er særs viktig at Noreg er ein pådrivar i multilaterale forum for global vaksinedekning. Det er viktig at det er mest mogleg openheit kring legemiddel- og vaksineanskaffingar. Desse medlemene meiner openheit om kliniske resultat er viktig. Desse medlemene ser det som føremålstenleg at WHO skal vere eit samordningsorgan, og støttar å styrke denne rolla. Desse medlemene deler også intensjonen om at norske bidrag til forsking og utvikling av legemidddel i framtida skal baserast på prinsipp om kunnskapsdeling og open kjeldekode. Difor støttar desse medlemene opp om mange av hovudtrekka i forslaget.

Nokre av forslaga går likevel etter desse medlemene sitt syn for langt inn i regjeringas prerogativ på utanriksfeltet. Sjølv om desse medlemene deler intensjonen i forslag 5, ser ein det som urealistisk at Noreg skal kunne krevje openheit om kontraktar som allereie er inngått, mellom EU og kommersielle leverandørar.

Desse medlemene meiner at Noreg bør vere på offensiven og jobbe for at WHO kan bidra til best moglege vilkår for produksjon, distribusjon og fordeling av vaksinar, legemiddel og medisinsk utstyr for å nedkjempe covid-19. Desse medlemene viser til at dei støttar intensjonen i forslag 1, men meiner det er viktig at WHO sjølv ynskjer eit slikt forslag velkommen.

På denne bakgrunnen fremjar medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti eit alternativ til forslag 1:

«Stortinget ber regjeringa, dersom det er ynskeleg frå WHO, ta initiativ til å sikre at all vaksineteknologi Noreg har bidrege til finansieringa av, blir gjort tilgjengeleg i WHO Covid-19 Technology Access Pool (C-TAP).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at covid-19-smittesituasjonen er svært alvorlig flere steder i verden, ikke minst i India og Sør-Asia. Verden trenger flere vaksiner for å nå alle og for å beskytte oss alle mot nye virusvarianter. Disse medlemmers grunnleggende tilnærming er at markedet kan være en god tjener, men at markedet er en dårlig herre. Denne tilnærmingen gjelder i høyeste grad for det internasjonale markedet for utvikling av legemidler. Samtidig er disse medlemmer opptatt av en pragmatisk tilnærming: Norges rolle må være å gjøre det som virker. Disse medlemmer mener Norge bør arbeide for nye løsninger i Verdens handelsorganisasjon (WTO), der regelverket for utvikling og beskyttelse av legemidler avgjøres. Verden trenger en enighet som sikrer økt produksjon av både flere og nye covid-vaksiner.

Disse medlemmers oppfatning er at Norge nå bør åpne for at det gis unntak fra patentbeskyttelse av covid-vaksiner, slik at vaksiner kan produseres flere steder. Et slikt unntak vil ikke i seg selv gi verden flere vaksiner på kort sikt, men verden trenger nå løsninger som bidrar til å øke kapasiteten for trygg masseproduksjon av kompliserte vaksiner i alle verdensdeler. Denne prosessen vil kreve samarbeid, ikke konflikt. USAs signal om å åpne for unntak fra patentbeskyttelse øker muligheten for et slikt samarbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve det kontinuerlige engasjementet blant flere partier, deriblant Sosialistisk Venstreparti, for problematikken rundt antibiotikaresistens. Dette medlem vil spesielt fremheve følgende forslag fra helse- og omsorgskomiteens behandling av inneværende års statsbudsjett, jf. Innst. 11 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen sørge for å prioritere forskningsinnsatsen på primærhelsetjenesten, på globale helsekriser og på antibiotikaresistens.»

Dette medlem anser et internasjonalt samordningsorgan for forskning og utvikling av legemidler som er ment å motvirke den økende trusselen som et mulig ledd i denne satsingen, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i egnede internasjonale fora ta et initiativ til å utvikle et offentlig finansiert og drevet internasjonalt forsknings- og utviklingsinstitutt for antibiotika og legemidler mot antibiotikaresistente bakterier, som igjen kan danne modell for et nytt globalt regime for utvikling av andre typer legemidler.»